Administrativ høringuttalelse fra Gjøvik kommune
Forslag til endringer i barnehageloven om plikt til å vurdere barns norskkunnskaper før skolestart
Sektor Oppvekst i Gjøvik kommune v/Oppvekstsadministrasjonen sitt høringssvar på forslag til endringer i8 barnehageloven:
Kommunens faglige oppvekstadministrasjon støtter ikke forslaget om endringer i barnehageloven som omhandler vurderingsplikt av barns norskunnskaper i alle barnehager..
Det kommer fram i utspill fra regjeringen at de som er kritiske til forslaget har misforstått noe pga språk og formuleringer. Det kan vi ikke se er tilfelle, det som nå skjer er uttrykk for faglig uenighet, fundert i kunnskap om barnehagens pedagogiske praksis og flerspråklige barns språktilegnelse.
Forslaget om vurderings- og rapporteringsplikt mangler støtte både i barnehagelærernes kunnskap og erfaringer, og i forskning på flerspråklighet. Alle barn tilegner seg språk gjennom samhandling med sine omgivelser. Innsatsen må derfor rettes mot å skape rike språkmiljøer i barnehagene.
Regjeringens ambisjon om at alle barn skal kunne «godt nok norsk» før skolestart, er både urimelig på barnehagenes vegne og helt urealistisk å leve opp til for en del flerspråklige barn. Barnehagelærerne ønsker ikke en norm for hva som er «godt nok norsk». De ønsker å utvikle barnehagens språkmiljø, for å fremme «så godt norsk som mulig».
Barnehagene har allerede en plikt til å dokumentere og vurdere barns helhetlige utvikling, som også innebærer en vurdering av barns språkutvikling. Denne plikten er regulert av Rammeplan for barnehagen, kap. 7, der det står at «barnets trivsel og allsidige utvikling skal derfor observeres og vurderes fortløpende, med utgangspunkt i barnets individuelle forutsetninger og kunnskap om barns utvikling og behov. Barnets erfaringer og synspunkter skal inngå i vurderingsgrunnlaget».
Det står også presisert at vurderingene skal dokumenteres når det er nødvendig for å gi et tilrettelagt tilbud. Vi kan ikke se at regjeringens forslag til vurderingsplikt vil endre noe på den praksisen som allerede foregår i barnehagene, og vi vurderer den som tilfredsstillende. Fordi regjeringens forslag ikke tilfører de store endringene i barnehagenes pedagogiske praksis, vil forslaget først og fremst føre til økte rapporteringskrav for barnehagelærere og styrere. Oppvekstledelsen i Gjøvik kommune ønsker ikke å pålegge de barnehageansatte ytterligere rapporteringskrav som tar dem bort fra det pedagogiske arbeidet med barna. Dette vil også gi styrerne mindre tid til å følge opp kompetanseheving og faglig utvikling av barnehagens ansatte. Derfor stiller vi spørsmål ved om regjeringens forslag vil føre til bedre kvalitet i barnehagene.
Som budsjettansvarlige ser vi også en utfordring med at lovendringen kan gi kommunen økte utgifter til administrasjon.
En annen viktig innvending mot regjeringens forslag, er at en vurderingsplikt av norskspråklige ferdigheter kan flytte fokuset på den pedagogiske innsatsen bort fra en vurdering av barns allsidige utvikling, og inn mot en avgrenset del av barns ferdigheter. Det er problematisk, når barnehagens mandat er å ha en helhetlig tilnærming til barnas utvikling.
Regjeringens argument for en vurderingsplikt, er at færre barn skal ha behov for vedtak om særskilt språkopplæring ved skolestart (jf. § 2.) Dette er et skoleforberedende fokus på barns språk i barnehagealder som også kan komme i konflikt med barndommens egenverdi som en viktig del av samfunnsmandatet til barnehagen. Det er også problematisk å framstille vedtak etter § 2.8 som et problem. Enkeltvedtak om særskilt språkopplæring er en rettighet elevene har krav på for å kunne få de tilpasningene de har behov for.
Som fagansvarlig administrasjon mener vi at det er viktigere å sørge for å utvikle gode språkmiljøer i barnehagene og at elever med behov for særskilt språkopplæring får tilpasset opplæring av god kvalitet, f.eks. gjennom kompetanseheving av personalet i språkarbeid og andrespråkslæring.
I forslaget er det i for liten grad tatt høyde for økte kostnader for kommunene til administrasjon, koordinering, gjennomføring og oppfølging av barn og familier, og nye tiltak som følge av statlige føringer må kompenseres overfor kommunene.
Forslaget er slik vi ser det et uttrykk for mistillit til barnehagens vurderingspraksis og bidrar ikke til å utvikle best mulig språkmiljøer for landets barnehagebarn. Til det trengs det tillit, tid og ressurser til å gi ekstra oppfølging til de barna som trenger det.
Oppvekstsektoren i Gjøvik kommune v /barnehagesjef Kirsten Aune
Forslag til endringer i barnehageloven om plikt til å vurdere barns norskkunnskaper før skolestart
Sektor Oppvekst i Gjøvik kommune v/Oppvekstsadministrasjonen sitt høringssvar på forslag til endringer i8 barnehageloven:
Kommunens faglige oppvekstadministrasjon støtter ikke forslaget om endringer i barnehageloven som omhandler vurderingsplikt av barns norskunnskaper i alle barnehager..
Det kommer fram i utspill fra regjeringen at de som er kritiske til forslaget har misforstått noe pga språk og formuleringer. Det kan vi ikke se er tilfelle, det som nå skjer er uttrykk for faglig uenighet, fundert i kunnskap om barnehagens pedagogiske praksis og flerspråklige barns språktilegnelse.
Forslaget om vurderings- og rapporteringsplikt mangler støtte både i barnehagelærernes kunnskap og erfaringer, og i forskning på flerspråklighet. Alle barn tilegner seg språk gjennom samhandling med sine omgivelser. Innsatsen må derfor rettes mot å skape rike språkmiljøer i barnehagene.
Regjeringens ambisjon om at alle barn skal kunne «godt nok norsk» før skolestart, er både urimelig på barnehagenes vegne og helt urealistisk å leve opp til for en del flerspråklige barn. Barnehagelærerne ønsker ikke en norm for hva som er «godt nok norsk». De ønsker å utvikle barnehagens språkmiljø, for å fremme «så godt norsk som mulig».
Barnehagene har allerede en plikt til å dokumentere og vurdere barns helhetlige utvikling, som også innebærer en vurdering av barns språkutvikling. Denne plikten er regulert av Rammeplan for barnehagen, kap. 7, der det står at «barnets trivsel og allsidige utvikling skal derfor observeres og vurderes fortløpende, med utgangspunkt i barnets individuelle forutsetninger og kunnskap om barns utvikling og behov. Barnets erfaringer og synspunkter skal inngå i vurderingsgrunnlaget».
Det står også presisert at vurderingene skal dokumenteres når det er nødvendig for å gi et tilrettelagt tilbud. Vi kan ikke se at regjeringens forslag til vurderingsplikt vil endre noe på den praksisen som allerede foregår i barnehagene, og vi vurderer den som tilfredsstillende. Fordi regjeringens forslag ikke tilfører de store endringene i barnehagenes pedagogiske praksis, vil forslaget først og fremst føre til økte rapporteringskrav for barnehagelærere og styrere. Oppvekstledelsen i Gjøvik kommune ønsker ikke å pålegge de barnehageansatte ytterligere rapporteringskrav som tar dem bort fra det pedagogiske arbeidet med barna. Dette vil også gi styrerne mindre tid til å følge opp kompetanseheving og faglig utvikling av barnehagens ansatte. Derfor stiller vi spørsmål ved om regjeringens forslag vil føre til bedre kvalitet i barnehagene.
Som budsjettansvarlige ser vi også en utfordring med at lovendringen kan gi kommunen økte utgifter til administrasjon.
En annen viktig innvending mot regjeringens forslag, er at en vurderingsplikt av norskspråklige ferdigheter kan flytte fokuset på den pedagogiske innsatsen bort fra en vurdering av barns allsidige utvikling, og inn mot en avgrenset del av barns ferdigheter. Det er problematisk, når barnehagens mandat er å ha en helhetlig tilnærming til barnas utvikling.
Regjeringens argument for en vurderingsplikt, er at færre barn skal ha behov for vedtak om særskilt språkopplæring ved skolestart (jf. § 2.) Dette er et skoleforberedende fokus på barns språk i barnehagealder som også kan komme i konflikt med barndommens egenverdi som en viktig del av samfunnsmandatet til barnehagen. Det er også problematisk å framstille vedtak etter § 2.8 som et problem. Enkeltvedtak om særskilt språkopplæring er en rettighet elevene har krav på for å kunne få de tilpasningene de har behov for.
Som fagansvarlig administrasjon mener vi at det er viktigere å sørge for å utvikle gode språkmiljøer i barnehagene og at elever med behov for særskilt språkopplæring får tilpasset opplæring av god kvalitet, f.eks. gjennom kompetanseheving av personalet i språkarbeid og andrespråkslæring.
I forslaget er det i for liten grad tatt høyde for økte kostnader for kommunene til administrasjon, koordinering, gjennomføring og oppfølging av barn og familier, og nye tiltak som følge av statlige føringer må kompenseres overfor kommunene.
Forslaget er slik vi ser det et uttrykk for mistillit til barnehagens vurderingspraksis og bidrar ikke til å utvikle best mulig språkmiljøer for landets barnehagebarn. Til det trengs det tillit, tid og ressurser til å gi ekstra oppfølging til de barna som trenger det.
Oppvekstsektoren i Gjøvik kommune v /barnehagesjef Kirsten Aune