Høring om barnehagers og kommuners plikt til å vurdere norskkunnskaper før skolestart.
Regjeringens forslag om å innføre en plikt til å vurdere alle barns norskkunnskaper før skolestart støttes ikke.
Begrunnelsen er at i gjeldende rammeplan for barnehagens innhold ligger det en forpliktelse til å vurdere barns språkutvikling for å «følge med på kommunikasjonen og språket til barna og fange opp og støtte barn som har ulike former for kommunikasjonsvansker, er lite språklige aktive eller har sein språkutvikling». Dette er altså allerede et krav til personalet i barnehagen gjennom gjeldende lovverk med forskrifter. Lovendringen regjeringen foreslår, fremstår derfor som et både overflødig tiltak og vitner om manglende tiltro til barnehagelæreres kompetanse og dømmekraft.
Arbeidet med å fremme barns språk og deltakelse i kommunikasjon med andre er allerede høyt prioritert i barnehagen. I barnehagen foregår språklæring i leken, i planlagte aktiviteter, under måltider, ved påkledning gjennom estetiske opplevelser, og ikke minst ute på tur i skog og mark. Gjennom opplevelser i et inkluderende miljø og med systematisk arbeid fra de voksne lærer flerspråklige barn norsk. Å lære seg et nytt språk tar tid.
I vår kommune har vi i over 10 år hatt egen plan for norsk språkutvikling fra 0-6 år, så dette er et arbeid barnehagelærerne har tatt på største alvor over mange år.
Det er viktig at det nasjonalt heller brukes mer ressurser på å styrke personalets kompetanse slik at alle som arbeider i barnehagen innehar oppdatert kunnskap innenfor tema språk/språkutvikling både for flerspråklige og de som har norsk som førstespråk. Utdanningsinstitusjonene må også styrkes innenfor dette feltet så nyutdannede har med seg mer kunnskap og kompetanse når de kommer ut i jobb. Mer nasjonale ressurser trengs også til å styrke bemanningen av både barnehagelærere og andre med barnehagefaglig kompetanse, slik at bemanningsnormen kan gjelde i hele åpningstida. På den måten vil pedagogene få enda bedre tid i det daglige til å styrke hvert enkelt barn sine norskkunnskaper. Det trengs ikke flere oppgaver som tar ressurser bort fra den jobben barnehageansatte skal gjøre i barnegruppene.
Istedenfor en lovfestet vurderingsplikt er det også bedre å benytte andre nasjonale virkemidler ved å styrke finansieringen av nasjonale tiltak som skal bidra til økt rekruttering og tidlig barnehagedeltakelse blant minoritetsspråklige barn og tiltak for å styrke deres norskspråklige utvikling. Da vil kommunene og barnehagene i enda større grad enn i dag kunne iverksette tiltak for å bidra til at flest mulig barn har gode norskkunnskaper ved skolestart.
Forslaget om å innføre en plikt for kommunene til å tilby vurdering av norskkunnskapene til barn som ikke går i barnehage før skolestart støttes heller ikke. Her må en bruke helsestasjon sine etablerte kontroller ved 2- og 4 år, og arbeide for å få flere barn inn i barnehagen så tidlig som mulig.
Forslaget om å innføre en plikt for barnehagene til å rapportere til kommunen at hvert enkelt barns norskkunnskaper er vurdert støttes heller ikke. Departementet sine forslag vil føre til at pedagogene bruker mer tid borte fra det gode arbeidet med enkelt barn og grupper av barna hvis en skal bruke tid til lovbestemt vurdering av alle barn også de som ikke går i barnehage, og ikke minst rapporteringsplikten. Dette vitner om lite troverdighet fra departementet til pedagogene, barnehagene og kommunen sitt arbeid. Barnehagene trenger isteden økt bemanning og pedagogtetthet for å ha tid til mer samtale, språkstimulering, leik og læring sammen med enkeltbarn og små grupper av barn.
Regjeringens forslag om å innføre en plikt til å vurdere alle barns norskkunnskaper før skolestart støttes ikke.
Begrunnelsen er at i gjeldende rammeplan for barnehagens innhold ligger det en forpliktelse til å vurdere barns språkutvikling for å «følge med på kommunikasjonen og språket til barna og fange opp og støtte barn som har ulike former for kommunikasjonsvansker, er lite språklige aktive eller har sein språkutvikling». Dette er altså allerede et krav til personalet i barnehagen gjennom gjeldende lovverk med forskrifter. Lovendringen regjeringen foreslår, fremstår derfor som et både overflødig tiltak og vitner om manglende tiltro til barnehagelæreres kompetanse og dømmekraft.
Arbeidet med å fremme barns språk og deltakelse i kommunikasjon med andre er allerede høyt prioritert i barnehagen. I barnehagen foregår språklæring i leken, i planlagte aktiviteter, under måltider, ved påkledning gjennom estetiske opplevelser, og ikke minst ute på tur i skog og mark. Gjennom opplevelser i et inkluderende miljø og med systematisk arbeid fra de voksne lærer flerspråklige barn norsk. Å lære seg et nytt språk tar tid.
I vår kommune har vi i over 10 år hatt egen plan for norsk språkutvikling fra 0-6 år, så dette er et arbeid barnehagelærerne har tatt på største alvor over mange år.
Det er viktig at det nasjonalt heller brukes mer ressurser på å styrke personalets kompetanse slik at alle som arbeider i barnehagen innehar oppdatert kunnskap innenfor tema språk/språkutvikling både for flerspråklige og de som har norsk som førstespråk. Utdanningsinstitusjonene må også styrkes innenfor dette feltet så nyutdannede har med seg mer kunnskap og kompetanse når de kommer ut i jobb. Mer nasjonale ressurser trengs også til å styrke bemanningen av både barnehagelærere og andre med barnehagefaglig kompetanse, slik at bemanningsnormen kan gjelde i hele åpningstida. På den måten vil pedagogene få enda bedre tid i det daglige til å styrke hvert enkelt barn sine norskkunnskaper. Det trengs ikke flere oppgaver som tar ressurser bort fra den jobben barnehageansatte skal gjøre i barnegruppene.
Istedenfor en lovfestet vurderingsplikt er det også bedre å benytte andre nasjonale virkemidler ved å styrke finansieringen av nasjonale tiltak som skal bidra til økt rekruttering og tidlig barnehagedeltakelse blant minoritetsspråklige barn og tiltak for å styrke deres norskspråklige utvikling. Da vil kommunene og barnehagene i enda større grad enn i dag kunne iverksette tiltak for å bidra til at flest mulig barn har gode norskkunnskaper ved skolestart.
Forslaget om å innføre en plikt for kommunene til å tilby vurdering av norskkunnskapene til barn som ikke går i barnehage før skolestart støttes heller ikke. Her må en bruke helsestasjon sine etablerte kontroller ved 2- og 4 år, og arbeide for å få flere barn inn i barnehagen så tidlig som mulig.
Forslaget om å innføre en plikt for barnehagene til å rapportere til kommunen at hvert enkelt barns norskkunnskaper er vurdert støttes heller ikke. Departementet sine forslag vil føre til at pedagogene bruker mer tid borte fra det gode arbeidet med enkelt barn og grupper av barna hvis en skal bruke tid til lovbestemt vurdering av alle barn også de som ikke går i barnehage, og ikke minst rapporteringsplikten. Dette vitner om lite troverdighet fra departementet til pedagogene, barnehagene og kommunen sitt arbeid. Barnehagene trenger isteden økt bemanning og pedagogtetthet for å ha tid til mer samtale, språkstimulering, leik og læring sammen med enkeltbarn og små grupper av barn.