Vi er i all hovedsak skepriske til å få ny lov og mer som må dokumenteres. Det står at dette skal være en plikt i forhold til å vurdere, men at det ikke innebærer kartlegging. Vi mener da at rammeplanen allerede favner dette slik den er i dag. Vi mener også at om det blir laget flere tester i forhold til dette vil det kun si litt om barnet, og vi er redd for at man mister helheten. Vi mener det er uheldig at barn blir vurdert opp mot hverandre i enda større grad. Vi er redd for stigmatisering og at vi setter barn mer og mer i bås, fordi vi må plukke helheten fra hverandre og kun se på deler. Det er ikke barnets beste!
Vi innser at det i noen tilfeller kan føre til at vi oppdager og får fanget opp barn som kan trenge mer hjelp, men vi mener også at dette gjøres godt i dag, og at rammeplanen er tydelig nok i forhold til vår ansvar på dette. Pedagoger og andre barnehageansatte gjør daglig skjønnsmessige vurderinger i forhold til om barn trenger ekstra hjelp og støtte, om de bør viderehenvises/oppmeldes til andre instanser eller om det trengs ekstra kartlegging for å avdekke barnets reelle behov for hjelp og støtte.
At det skal innføres enda en reporteringsplikt vil bare føre til mer stress og at mer tid går bort fra det viktigste, NEMLIG BARNA. De ansatte vil føle på enda mer dokumenteringsansvar og tiden sammen mad barne blir mindre.Vi stiller derfor spørsmål rundt ressurser; det står det ikke noe om. Styrere og enhetsledere vil kjenne på et stadig økende ansvar og oppgaver man ikke får tid til; byråkratisering av oppgaver.
Vårt svar ut fra disse vurderingene er et klart nei til denne lovendringen.
Vi tenker at fokus på kunnskap til personalet som jobber med barna er viktigere- det er her endringen kan ligge - dersom man mener at barenhagene trenger å bli enda bedre på å fange opp og jobbe med barns språk og språkutvikling på alle plan.
Vi innser at det i noen tilfeller kan føre til at vi oppdager og får fanget opp barn som kan trenge mer hjelp, men vi mener også at dette gjøres godt i dag, og at rammeplanen er tydelig nok i forhold til vår ansvar på dette. Pedagoger og andre barnehageansatte gjør daglig skjønnsmessige vurderinger i forhold til om barn trenger ekstra hjelp og støtte, om de bør viderehenvises/oppmeldes til andre instanser eller om det trengs ekstra kartlegging for å avdekke barnets reelle behov for hjelp og støtte.
At det skal innføres enda en reporteringsplikt vil bare føre til mer stress og at mer tid går bort fra det viktigste, NEMLIG BARNA. De ansatte vil føle på enda mer dokumenteringsansvar og tiden sammen mad barne blir mindre.Vi stiller derfor spørsmål rundt ressurser; det står det ikke noe om. Styrere og enhetsledere vil kjenne på et stadig økende ansvar og oppgaver man ikke får tid til; byråkratisering av oppgaver.
Vårt svar ut fra disse vurderingene er et klart nei til denne lovendringen.
Vi tenker at fokus på kunnskap til personalet som jobber med barna er viktigere- det er her endringen kan ligge - dersom man mener at barenhagene trenger å bli enda bedre på å fange opp og jobbe med barns språk og språkutvikling på alle plan.