Høringssvar fra Høgskolen i Innlandet
Høgskolen i Innlandet støtter ikke forslaget om endring i barnehageloven for å innføre en plikt til å vurdere alle barns norskkunnskaper før skolestart.
Forslaget om innføring av ny språkvurdering er basert på en grunnantakelse om at barnehagen fra før ikke er kjent med hvilke barn som har utfordringer knyttet til sine norskferdigheter eller hva disse utfordringene består i. Arbeid med språk er allerede høyt prioritert i barnehagen, noe også høringsnotatet understreker. Vi mener at forslaget om endring i barnehageloven kan oppfattes som manglende anerkjennelse av det gode språkarbeidet som allerede foregår i barnehagen, og at det at lovpålagt vurdering av norskferdigheter kan stjele ressurser fra mer hensiktsmessig språkarbeid.
Forlaget er ikke basert på forskning om tidlig flerspråklig utvikling. Forskning viser at andrespråkslæring er en tidkrevende prosess både for barn og voksne. Man må regne med at barn som begynner å lære seg norsk senere enn treårsalderen, vil bruke tid på å lære seg norsk, og man kan, uavhengig av kvaliteten på barnehagens språkarbeid, ikke forvente at alle barn som har gått i barnehage er «skoleklare» på norsk det året de fyller seks år. Hvor lang tid norskinnlæringen vil ta, avhenger blant annet av barnet språklige utgangspunkt, altså morsmålet. Man vet også at ved å stimulere til parallell utvikling av barnets morsmål og andrespråket, i dette tilfelle norsk, vil man kunne styrke barnets helhetlige språklige kompetanse, noe som igjen vil fremme gode norskferdigheter. Slike perspektiver gjenspeiles ikke i lovendringsforslaget.
Ifølge Rammeplan skal barnehagen « bidra til at språklig mangfold blir en berikelse for hele barnegruppen, støtte flerspråklige barn i å bruke sitt morsmål og samtidig aktivt fremme og utvikle barnas norsk-/samiskspråklige kompetanse» (Kunnskapsdepartementet, 2017). Ved å innføre nye strukturer og læringsmål der man fokuserer utelukkende på norsk, rettes eksplisitt oppmerksomhet mot potensielle svakheter ved barnets ferdigheter. Vi mener at lovpålagt vurdering av norskferdigheter vil bidra til å skape en mangeldiskurs rundt flerspråklige barns språkferdigheter, både som gruppe og som enkeltindivider, noe som igjen kan bidra til økt fremmedgjøring og utenforskap. Vi mener at forslaget strider imot Rammeplanens helhetlige syn på lek og læring. Ved at man innfører en språknorm (tilstrekkelige ferdigheter i norsk) som barna skal nå innen skolestart, vil man få en mer målstyrt barnehage.
Høgskolen i Innlandet stiller seg fullt og helt bak intensjonen som framgår av forslaget, altså å styrke utviklingen av norskkompetansen til alle barn i barnehagealder, og vil peke på at tiltak som for eksempel styrket språkstøtte og økt kompetanse om flerspråklighetsutvikling ville kunne bidra til å nærme seg dette målet.
Høgskolen i Innlandet støtter ikke forslaget om endring i barnehageloven for å innføre en plikt til å vurdere alle barns norskkunnskaper før skolestart.
Forslaget om innføring av ny språkvurdering er basert på en grunnantakelse om at barnehagen fra før ikke er kjent med hvilke barn som har utfordringer knyttet til sine norskferdigheter eller hva disse utfordringene består i. Arbeid med språk er allerede høyt prioritert i barnehagen, noe også høringsnotatet understreker. Vi mener at forslaget om endring i barnehageloven kan oppfattes som manglende anerkjennelse av det gode språkarbeidet som allerede foregår i barnehagen, og at det at lovpålagt vurdering av norskferdigheter kan stjele ressurser fra mer hensiktsmessig språkarbeid.
Forlaget er ikke basert på forskning om tidlig flerspråklig utvikling. Forskning viser at andrespråkslæring er en tidkrevende prosess både for barn og voksne. Man må regne med at barn som begynner å lære seg norsk senere enn treårsalderen, vil bruke tid på å lære seg norsk, og man kan, uavhengig av kvaliteten på barnehagens språkarbeid, ikke forvente at alle barn som har gått i barnehage er «skoleklare» på norsk det året de fyller seks år. Hvor lang tid norskinnlæringen vil ta, avhenger blant annet av barnet språklige utgangspunkt, altså morsmålet. Man vet også at ved å stimulere til parallell utvikling av barnets morsmål og andrespråket, i dette tilfelle norsk, vil man kunne styrke barnets helhetlige språklige kompetanse, noe som igjen vil fremme gode norskferdigheter. Slike perspektiver gjenspeiles ikke i lovendringsforslaget.
Ifølge Rammeplan skal barnehagen « bidra til at språklig mangfold blir en berikelse for hele barnegruppen, støtte flerspråklige barn i å bruke sitt morsmål og samtidig aktivt fremme og utvikle barnas norsk-/samiskspråklige kompetanse» (Kunnskapsdepartementet, 2017). Ved å innføre nye strukturer og læringsmål der man fokuserer utelukkende på norsk, rettes eksplisitt oppmerksomhet mot potensielle svakheter ved barnets ferdigheter. Vi mener at lovpålagt vurdering av norskferdigheter vil bidra til å skape en mangeldiskurs rundt flerspråklige barns språkferdigheter, både som gruppe og som enkeltindivider, noe som igjen kan bidra til økt fremmedgjøring og utenforskap. Vi mener at forslaget strider imot Rammeplanens helhetlige syn på lek og læring. Ved at man innfører en språknorm (tilstrekkelige ferdigheter i norsk) som barna skal nå innen skolestart, vil man få en mer målstyrt barnehage.
Høgskolen i Innlandet stiller seg fullt og helt bak intensjonen som framgår av forslaget, altså å styrke utviklingen av norskkompetansen til alle barn i barnehagealder, og vil peke på at tiltak som for eksempel styrket språkstøtte og økt kompetanse om flerspråklighetsutvikling ville kunne bidra til å nærme seg dette målet.