Norges Bondelag

Det vises til høringsbrev av 12. januar. Norges Bondelag støtter å få på plass et brukervennlig, enkelt, elektronisk søknads/registreringssystem for melkekvoter. Vi frykter imidlertid at manglende registrering i systemet kan føre til konflikter og at saker kan havne i rettssystemet.

Vi mener det hadde vært en fordel om varigheten på leieavtalen fortsatt registreres i systemet. Dersom en leietaker f.eks. har inngått en leieavtale på 3 år, mens utleier melder kvota inn for leie til en annen leietaker etter 1 år, kan problemene oppstå. Det kan gi problemer for alle tre parter, også ny leietaker som produserer melk på en kvote en annen har en kontrakt på. Systemet må kunne legges opp slik at det kreves samtykke fra både utleier og leietaker for å endre på en slik leieavtale, herunder at leietaker må inntas blant de berørte tredjeparter som må samtykke til salg (forutsatt at salg vil stride med leiekontrakt). Ut fra det foreslåtte systemet vil en leietaker risikere å måtte bruke lang tid i rettssystemet for å få sin kontraktsmessige rett, dersom utleier urettmessig disponerer kvoten i strid med leiekontrakten og ikke er interessert i å løse tvisten utenrettslig. Dette vil også kunne føre til unødvendig bruk av domstolenes ressurser som kunne vært løst ved bedre tilrettelegging i Landbruksdirektoratets nye system.

Varsling ved bortdisponering av kvote

Ved bortdisponering av kvote legger det nye systemet nå opp til at det kun skal være eier av grunnkvote som registrerer endringer i kvoteforholdet. Gjennom at andre berørte parter (innleier, medeiere i fellesforetak) ikke trenger foreta seg noe, ønsker departementet å klargjøre ansvarsforholdet mellom eier av grunnkvote og foretak som disponerer kvote. Norges Bondelag frykter at det da kan oppstå misforståelser eller at frister oversittes, og at foretak som har avtale med kvoteeier om å disponere kvote kommende kvoteår likevel ikke disponerer denne i systemet. Dette kan få alvorlige konsekvenser, både for kvoteeier som kan risikere å bli erstatningsansvarlig og for kvoteleier. Foretak som har planlagt neste års drift for et større kvotegrunnlag, risikerer store økonomiske tap, uten at de har hatt tilstrekkelig mulighet til å forsikre seg om at bortdisponeringen har gått i orden.

For å minimere risikoen for at slike saker oppstår, foreslår vi at det etableres tilsvarende rutine ved bortdisponering av kvote som ved salg av kvote, jfr forslaget til §9a andre ledd. Ved salg av grunnkvote kreves det samtykke fra berørte tredjeparter for å få salget godkjent, gjennom at tredjepart får melding i Altinn med forespørsel om å signere samtykke der digitalt. Det bør legges til rette for et tilsvarende opplegg ved bortdisponering av kvote, med varsel og krav om samtykke fra eksisterende leietaker som fra før har registrert leierett for kommende kvoteår, jf. punktet ovenfor om dette.

Vi foreslår derfor at frist for innmelding av bortdisponering av kvote settes til 1/10 (som ved kjøp av kvote) og at frist for samtykke settes til 15/10. Dersom disse foretakene ikke har fått en melding i Altinn når fristen 1/10 nærmer seg, har de mulighet til å minne eier av grunnkvote på at eksisterende bortdisponering også skal gjelde for kommende kvoteår. Selv om dette innebærer noe merarbeid for innleier, gir det en bedre sikkerhet. I og med at dette systemet eksisterer for salg, forutsetter vi at det og er mulig å få på plass i det nye systemet ved registrering av bortdisponering.

Hvordan defineres «berørte parter» ved innhenting av samtykke?

I forslaget til § 9a andre ledd står det at det for salg av grunnkvote kreves samtykke fra « berørte tredjeparter », og det kreves det samme ved flytting av grunnkvote. Dette begrepet isolert gir i utgangspunktet lite veiledning om hvor grensen for « berørt » går, dersom man ikke har tilgang på rundskriv eller lignende. Ut fra høringsnotatet og Landbruksdirektoratets infoside ser det ut til at det kun er panthavere og medeiere som skal regnes som berørte tredjeparter, men en odelsberettiget eller en forkjøpsrettshaver kan også mene at de berøres av salg. Det bør derfor stå nærmere definert i forskriften hvem som regnes som berørt tredjepart.

Skille mellom bortdisponering til fellesforetak og annet

Regelverket skiller ikke på om bortdisponert grunnkvote er leid ut eller inngår i et fellesforetak. Norges Bondelag mener imidlertid at det kan være hensiktsmessig også for framtida å utarbeide statistikk over hvor mye kvote som er i fellesforetak og hvor mye kvote som er bortleid. Den som tenker å bortdisponere grunnkvote bør derfor kunne opplyse om grunnkvoten skal leies ut eller inngå i fellesforetak der en også er medeier (samdrift).

I høringsbrevet går det fram at dagens åpning for framleie ikke videreføres innenfor det nye registreringssystemet. Altså systemet setter en bom for muligheten til å både leie inn kvote og leie den ut igjen på samme tid. Norges Bondelag støtter dette, blant annet for å hindre spekulasjon av kvote som vil kunne presse prisene opp og øke kostnadene for aktive melkeprodusenter. Vi forutsetter imidlertid at foretak som i en investeringsfase har blitt stilt vilkår av Innovasjon Norge om at kvotegrunnlaget må være på plass, kan leie ut egen grunnkvote samtidig som de leier inn kvote fram til produksjonen er tilpasset ny driftsbygning.

I høringsnotatet kommenteres det ikke hvordan eksisterende frem leieforhold, som også løper neste år, skal behandles i systemet. Det bør klargjøres for å unngå usikkerhet og misforståelser.

Norges Bondelag støtter å fjerne gebyret som gjelder kjøp av kvote fra Staten.