Matrikkelgruppe Oslo, Østfold, Akershus og Buskerud

Forslaget utvider begrepet «registrerte eiere» og skal legge til rette for at eiere og festere selv skal kunne komplettere opplysninger om egne eiendommer i matrikkel. Det er en tilrettelegging vi er positive til. Endringen kan medføre økt bevissthet om eiendoms-opplysninger blant eiere og brukere, men det er også stor bekymring knyttet til betydelig økt arbeidsmengde i kommunene pga. mulige misforståelser, eiernes forventninger til kommuner og økt antall henvendelser, særlig søknader om retting av arealopplysninger i boliger og boenheter.

I tillegg til det overnevnte åpnes det for mulighet til opprettelse av punktfeste som kontorforretning.

Vi er positive til at opplysningene fra skattemyndighetene blir overført automatisk til matrikkelen, imidlertid er vi uenige i at endringen ikke har noen realitetsbetydning.

Etter vår mening påvirker endringen saksbehandlingen av samtlige søknader om eiendomsendring etter plan- og bygningsloven, matrikkelloven, eierseksjonsloven, jordloven etc. Når antall berørte parter blir utvidet medfører det økt ressursbruk ved saksbehandling av bla. reguleringssaker, matrikkelsaker og byggesaker.

Alle registrerte eiere skal varsles og har rett til å uttale seg, samtidig blir disposisjonsrett over eiendommen ikke utvidet. Det kan skape uklarhet blant partene ang. signering av f. eks protokollen for oppmålingsforretningen, grensefastsettelse, ulike søknader og avtaler.

Slik vi tolker det, får alle registrerte eiere rett til å egenregistre opplysninger, men krav om retting kan kun stilles av tinglyst eier og fester. Det kan skape misforståelse av rollefordelingen og rettigheter for partene ved saksbehandling. Særlig i fastsettelse av eiendomsgrensene er det uklart hvordan partenes rett til å uttale seg skal håndteres. Det er uklart om registrert eier har rett til å delta på oppmålingsforretningen på lik linje med tinglyst eier, eller kun som observatør og skal det innhentes signaturer, samtykke av samtlige varslede. Om partene har klagerett, er også uklart. Vi ser at det kan føre til forvirring blant partene og medfører merarbeid i form av veiledning og avvisning.

Vi er også bekymret for at denne endringen kan svekke insentivene til å tinglyse eierskifte. Når det kan oppleves som tilstrekkelig å være registrert eier gjennom skattemyndighetenes opplysninger i matrikkelen, kan behovet for å oppdatere hjemmelsforhold i grunnboken bli nedprioritert. Dette kan føre til at tinglysing utsettes ytterligere, at hjemmelsopplysninger ikke blir rettet, og at antallet eiendommer med ukjent eier øker.

Vi er uenige i at egenregistrering ikke vil øke belastningen for kommunen i noen vesentlig grad eller kreve nye administrative ressurser.

Egenregistrering kommer til å medføre en økning i henvendelser i ulike kanaler og medfører veiledningsplikt. I tillegg til det er vi overbevist over at det medfører også en økning av krav om retting av matrikkelopplysninger som baserer seg på ikke kvalitetssikret dokumentasjon og som kan medfører økt ressursbruk ved saksbehandling. Krav om retting er søknadstype man ikke kan ha gebyr for og som må dekkes av andre gebyrer i selvkostområdet som kan medføre økte gebyrer for resterende tjenester.

Økt antall berørte parter medfører økte kostnader ved varsling, underretting og lignende kommunikasjon.

Det er en endring vi er positive til og ser at kan medføre besparelse for både grunneiere, festere og kommunen, særlig i form av ventetid i perioder oppmåling ikke kan gjennomføres pga. værforhold.