Dato: 09.05.2025 Svartype: Med merknad Notodden kommune støtter de foreslåtte endringene i matrikkelforskriften, men er skeptiske til noen punkter. Det er lagt opp til frivillighet å egenregistrere opplysninger i matrikkelen. Dette er i utgangspunktet bra, og det vil i fleste tilfeller føre til økt datakvalitet, økt eierskap til matrikkelregistrerte (egenregistrerte) data, og også mer bevisstgjøring av hvilke data som finnes. Det er mye feil og manglende data i matrikkelen, både bruksareal, boenheter, bygningstyper og mange feil og uklare grenser. En bevisstgjøring av grenser eller mangel av disse i matrikkelen, vil muligvis gjøre at flere usikre grenser blir oppmålt. Matrikkelloven §7 skulle absolutt vært satt i kraft! Likevel det å gi de som står oppført hos skattemyndighetene rettigheter på lik linje med tinglyste eiere, kan være noe som undergraver tinglysing og kan føre til usikkerhet og forvirring. Ettersom det er frivillig, vil det bli veldig tilfeldig om grunneiere faktisk registrerer data. Skeptikere kan bevisst unnlate å registrere ut fra at det ikke vites hva kommunene, Statens kartverk, Skatteetaten, forsikringsselskapene, m.fl. kan tenkes å bruke dataene til i framtida. Et motargument til egenregistrering av eiere fra skattemyndighetene, er at vi har lav terskel for å tinglyse rettigheter, avtaler etc. i Norge i dag, ettersom det er full avtalefrihet og ettersom hvem som helst kan tinglyse skjøter, avtaler, rettigheter, etc., kontra andre land vi kan sammenligne oss med, der kun notarer, advokater og eiendomsmeglere kan tinglyse. Vi stiller oss sterkt skeptiske til hvor troverdige egenregistrerte opplysninger blir når det er lagt opp til en egenregistreringsordning uten manuell kontroll av egenregistrerte data, og lokal matrikkelmyndighet skal ikke pålegges kontroll i forbindelse med egenregistrering. Det er heller ikke stilles krav til dokumentasjon fra den som registrerer, noe som absolutt burde vært krav om. En enkel skisse/erklæring vil kunne si mye! Det er blant folk flest stor begrepsforvirring om hvordan areal på bygning skal beregnes og oppgis. Det er BRA, BRA-i, BRA-e, BRA-b, BTA, BYA, P-rom, S-rom. Om disse målebegrepene blandes sammen, vitende eller uvitende, til fordel/ulempe for den som registrerer. Vi ser det derfor som viktig at det blir en kvalitetssikringsrutiner og en valideringsfunksjon for å sikre at egenregistrerte opplysninger skal øke påliteligheten til matrikkelen. Ellers blir det som når Økonomisk kartverk ble Norges kartverk, der mange grenser og opplysninger ble lagt inn av ufaglærte, og førte til den usikkerheten og de feilene som vi har (på landsbygda) i dag. Det har ikke blitt gitt noe konkret svar på hvordan egenregistrerte opplysninger skal presenteres. Kartverket lokalt har antydet at egenregistrerte opplysninger ikke skal vises parallelt med matrikkelregistrerte opplysninger. Likevel er det foreslått at "[m]atrikkelbrukeren vil (…) kunne ta stilling til hva som er riktig å legge til grunn for den enkeltes tiltenkte bruk.", noe som kan føre til dissens med matrikkelmyndigheten dvs. kommunen, og ettersom "Departementet foreslår ingen bestemmelser om hvordan strid mellom rettighetshaverne om hva som er korrekte opplysninger (...)" skal håndtereres. Dette blir en for dårlig løsning, ettersom det egentlig ikke er foreslått at det skal utføres kontroll med egenregistrerte data. Likevel er det foreslått "å la siste registrerte opplysning gjelde, og at striden dokumenteres ved at tidligere opplysninger framgår av loggføringen, eventuelt ved å tillate registrering av flere «påstander»" Om det åpnes opp for at det skal registrerer to eller flere påstander om data, vil ikke gi en bedre matrikkel og øke dens troverdighet, men heller føre til det motsatte. Det er tilslutt foreslått som et alternativ å ta inn en formulering á la den nye §10 c, som ikke sier noe om hva en skal gjøre ved en evt. strid, og § 62 c (2), som går på at det ved strid skal være den som har grunnbokshjemmel som skal avgjøre hva som er rett. Det blir absurd om striden går på om det f.eks. er matrikkelmyndighetens BRA eller huseieres egenregistrerte BRA som skal gjelde. Det logiske ville vært om Statens kartverk hadde gått inn og overstyrt i slike stridsspørsmål, i samråd med kommunens matrikkelmyndighet som har fagkunnskap. Om Statens kartverk ikke får en slik rolle, ser vi for oss konflikt mellom kommunenes matrikkelregistrerte byggemeldte data og huseiernes egenregistrerte data, der begrepsforvirring eller vitende/uvitende om konsekvens av opplysningene som blir lagt inn, kan føre til forvirring/strid om hva som er riktig, og en svekka tillit til matrikkelen. --- Når det gjelder de med grunnbokshjemmel og de som er egenregistrert som eier er det likevel betryggende det som står under kapittel 4.5, siste avsnitt, at de som ikke har grunnbokshjemmel ikke skal kunne "(...) disponere over eiendommen på linje med dem som har grunnbokshjemmel (...)" eller registrert eier/fester, og slik vi forstår det, ikke kunne rekvirere/bestille oppmåling og underskrive på oppmålingsforretning. Kommunal- og distriktsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
