Endret beregningsmetode for hvor lenge deltidsstudenter og – elever kan få lån og stipend
Departementet foreslår å endre beregningsmetoden av studenters rett til lån og stipend, fra antall år til antall studiepoeng, slik at lån og stipend kan tas ut fleksibelt over lengre tid enn åtte år for elever og studenter som tar utdanning på deltid.
NSO støtter denne endringen, da vi ser på det som en positiv utvidelse av dagens studiestøtteordning. Det er viktig for NSO at studentene fortsetter å ha rett til å kunne få støtte for tilsvarende omfang av studier som dagens ordning tilbyr. Forslaget legger til grunn at de studentene som tar mer enn 60 studiepoeng eller tilsvarende i løpet av et år, ikke vil få lån og stipend i færre semestre enn de som tar 60 studiepoeng eller tilsvarende. Denne presiseringen av regelverket er helt vesentlig for at NSO kan støtte departementets forslag om en omlegging av dagens støtteordning.
Videre er det viktig for NSO at en vridning over fra studieår til studiepoeng også medfølger til en endring til studiesemester fremfor studieår. Dette vil ha særlig stor betydning for de studenter som tar økt studiebelasning ett semester, men tar permisjon fra studiene neste påfølgende semester i inneværende studieår.
Konverteringsordningen legger til grunn at man skal fullføre en grad for å få omgjort lånet til fullt stipend på 40 prosent. Vi mener at i et mer fleksibelt studiestøttesystem som teller studiepoeng, fremfor grad, bør konverteringen fra lån til stipend være basert på produksjon av studiepoeng.
NSO støtter denne endringen, da vi ser på det som en positiv utvidelse av dagens studiestøtteordning. Det er viktig for NSO at studentene fortsetter å ha rett til å kunne få støtte for tilsvarende omfang av studier som dagens ordning tilbyr. Forslaget legger til grunn at de studentene som tar mer enn 60 studiepoeng eller tilsvarende i løpet av et år, ikke vil få lån og stipend i færre semestre enn de som tar 60 studiepoeng eller tilsvarende. Denne presiseringen av regelverket er helt vesentlig for at NSO kan støtte departementets forslag om en omlegging av dagens støtteordning.
Videre er det viktig for NSO at en vridning over fra studieår til studiepoeng også medfølger til en endring til studiesemester fremfor studieår. Dette vil ha særlig stor betydning for de studenter som tar økt studiebelasning ett semester, men tar permisjon fra studiene neste påfølgende semester i inneværende studieår.
Konverteringsordningen legger til grunn at man skal fullføre en grad for å få omgjort lånet til fullt stipend på 40 prosent. Vi mener at i et mer fleksibelt studiestøttesystem som teller studiepoeng, fremfor grad, bør konverteringen fra lån til stipend være basert på produksjon av studiepoeng.
Endringer i lån og stipend til reiser ved utdanning utenfor Norden
Departementet foreslår å redusere antall reiser og studenter i utlandet får stipend til, slik at søkere får 35 prosent stipend til kun én tur-retur-reise, mot dagens støtte på to reiser.
NSO er svært kritiske til departementets forslag om å redusere reisestøtten til studenter som reiser på studieopphold til land utenfor Norden. Vi mener dette er en prinsippsak som vil frata studentene rettigheter, og muligheter de har i dag. Selv om endringen er liten vil den for de enkeltindividene som blir rammet ha en stor konsekvens for deres økonomi. Skjørheten i studentøkonomien er godt kjent, og for de studentene som ønsker å høste erfaring og kunnskap utenlands bør ikke dette komme som en ekstra byrde. Slik vi ser dette forslaget vil det også virke mot regjeringens ønske om kortere mobilitetsopphold, da studenter som ønsker å reise på flere av disse ikke vil få mulighet til reisestipend.
NSO er svært kritiske til departementets forslag om å redusere reisestøtten til studenter som reiser på studieopphold til land utenfor Norden. Vi mener dette er en prinsippsak som vil frata studentene rettigheter, og muligheter de har i dag. Selv om endringen er liten vil den for de enkeltindividene som blir rammet ha en stor konsekvens for deres økonomi. Skjørheten i studentøkonomien er godt kjent, og for de studentene som ønsker å høste erfaring og kunnskap utenlands bør ikke dette komme som en ekstra byrde. Slik vi ser dette forslaget vil det også virke mot regjeringens ønske om kortere mobilitetsopphold, da studenter som ønsker å reise på flere av disse ikke vil få mulighet til reisestipend.
Oppheve rett til omgjøring av lån til utdanningsstipend for fag tatt som forbedringsprivatister
Problemstillingen departementet skisserer er at for mange bruker privatisteksamen til å ta opp fag de allerede har fått karakter i. Departementets foreslår å endre reglene for omgjøring av lån til stipend for privatister som allerede har bestått fag, med den hensikt å redusere antallet som tar privatisteksamen.
Norsk studentorganisasjon er uenig i løsning på problemstillingen departementet fremstiller. Regelendringen gir ingen garantier for at færre vil ta privatiseksamen for å forbedre karakteren sine. Den eneste sikre med forslaget er at det øker den økonomiske belastningen til den enkelte som tar opp fag en allerede har bestått. Samtidig er forslaget innordnet på en måte som først og fremst påvirker de med få midler og som ikke kan få hjelp hjemmefra. På denne måten er forslaget med på å redusere like muligheter til utdanning i Norge.
Vi bekymret for at regelendringene kan føre med seg to uønskede konsekvenser.
1) Dårligere økonomiske betingelser kan føre til at færre velger å ta lånet i utgangspunktet, og i større grad finansierer å ta opp eksamen ved å jobbe ved siden av. Forskning viser at for mye jobb kan gå ut over studier på universitet og høyskolenivå. Gitt at forskningen er overførbar vil en mulig konsekvens være at privatister vil bruke lengre tid på å være privatister fordi jobben går utover studiene, men ikke redusere antallet som velger å ta privatisteksamen.
2) I forslaget fra departementet vil privatister som ikke har bestått, eller mangler vurdering fra videregående, fortsatt få omgjort lån til utdanningsstipend. NSO frykter at dette vil føre til at flere, ikke færre, vil velge å ta fag som privatisteksamen i framtiden. En elev med klare ambisjoner om hva han/hun etter videregående, men som mangler god nok karakter i ett eller noen få fag vil havne i en situasjon der de økonomiske intensivene i ordnigen er bedre for den som bevisst stryker, framfor å gi alt den kan underveis å håpe på å bedre karakteren sin.
Norsk studentorganisasjon er uenig i løsning på problemstillingen departementet fremstiller. Regelendringen gir ingen garantier for at færre vil ta privatiseksamen for å forbedre karakteren sine. Den eneste sikre med forslaget er at det øker den økonomiske belastningen til den enkelte som tar opp fag en allerede har bestått. Samtidig er forslaget innordnet på en måte som først og fremst påvirker de med få midler og som ikke kan få hjelp hjemmefra. På denne måten er forslaget med på å redusere like muligheter til utdanning i Norge.
Vi bekymret for at regelendringene kan føre med seg to uønskede konsekvenser.
1) Dårligere økonomiske betingelser kan føre til at færre velger å ta lånet i utgangspunktet, og i større grad finansierer å ta opp eksamen ved å jobbe ved siden av. Forskning viser at for mye jobb kan gå ut over studier på universitet og høyskolenivå. Gitt at forskningen er overførbar vil en mulig konsekvens være at privatister vil bruke lengre tid på å være privatister fordi jobben går utover studiene, men ikke redusere antallet som velger å ta privatisteksamen.
2) I forslaget fra departementet vil privatister som ikke har bestått, eller mangler vurdering fra videregående, fortsatt få omgjort lån til utdanningsstipend. NSO frykter at dette vil føre til at flere, ikke færre, vil velge å ta fag som privatisteksamen i framtiden. En elev med klare ambisjoner om hva han/hun etter videregående, men som mangler god nok karakter i ett eller noen få fag vil havne i en situasjon der de økonomiske intensivene i ordnigen er bedre for den som bevisst stryker, framfor å gi alt den kan underveis å håpe på å bedre karakteren sin.