Dato: 12.05.2025 Svartype: Med merknad Høringssvar fra Sandnes kommune på forslag til endringer i matrikkelforskriften Om høringen Sandnes kommune har levert felles høringssvar sammen med de andre i storkommunegruppen (SKG). Vi ønsker også levere eget svar på vegne av kun Sandnes kommune. De fleste svarene sammenfaller med SKG sitt svar. Det følger av matrikkelloven § 1 at formålet med loven er å “sikre tilgang til viktige eigedomsopplysningar, ved at det blir ført eit einsarta og påliteleg register (matrikkelen) over alle faste eigedomar i landet og at grenser og eigedomsforhold blir klarlagde”. Forslaget til endring av matrikkelforskriften vil føre til store endringer av innholdet i matrikkelen. I forslaget fremstår egenregistrerte opplysninger som likestilt med det kommunene registrerer i matrikkelen, vi frykter at dette vil føre til en mindre ensartet og pålitelig matrikkel. Om egenregistreringen Sandnes Kommune er positive til egenregistrering av bygningsopplysninger, men mener at opplysningene ikke bør sidestilles med data som kommunen registrerer i matrikkelen. Vi stiller derfor spørsmål om matrikkelen i seg selv er riktig plattform for å “oppbevare” og forvalte/lagre slik informasjon. Vi er ikke enig med høringsforslagets påstand om at kvaliteten på dataene vil øke som følge av egenregistreringen, vi mener at spesielt for bruksareal (BRA) vil det motsatte være tilfellet i for mange tilfeller. Sandnes kommune mener at det vil være bedre å registrere dataene på utsiden av matrikkelen, eller kun registrere data på bygninger som mangler opplysninger. I Sandnes kommune er det store mangler i bygningsbasen, vi har derfor god tro på at egenregistrering vil hjelpe godt på utfyllingsgraden. Vi skulle gjerne satt at antall felt for egenregistrering utvides før selve egenregistreringen starter. De siste årene har Sandnes kommune endret rutiner for hvordan bygningsopplysninger føres. Tidligere registrerte vi inn data fra byggesaken, men vi har nå innsett at det ikke er godt nok så lenge vedtaket legger til grunn søkers opplysninger. Spesielt arealene er vanskelig å forstå for de som søker. Ofte glemmes innvendige vegger og i flere tilfeller er BRA i byggesaken annerledes enn BRA i matrikkelen. Eksempler på tilfeller der det ofte er avvik mellom areal til byggesak og matrikkelen er når reguleringsplanen sier at parkeringskjeller ikke skal regnes med i BRA selv om det skal i matrikkelen, eller når det er åpent overbygd areal som er inkludert i BRA som ikke skal registreres i matrikkelen. Vi lærer opp arkitekter og ansvarlige søkere til å levere de dataene matrikkelen behøver og leser ofte selv opplysningene som skal registreres ut fra tegningsgrunnlaget. Samtidig med at nye bygg registreres riktig har vi startet med kvalitetsheving av eldre bygg. Selv om vi fortsatt mangler mange opplysninger og antar at det er en del feilregistreringer (fra tiden vi registrerte søkers opplysninger), er vi bekymret for at disse dataene med god kvalitet skal utfordres av det eier selv mener er riktig. Vi har av erfaring liten tiltro til at eier selv klarer å beregne riktig «måleverdig areal» i veldig mange tilfeller. Vi tror heller ikke at eiere selv vil vedlikeholde opplysningene uten at det er gevinst eller får konsekvenser for eierne selv. Manglende tiltro til eierne baserer seg ikke på at de selv ønsker å jukse, men det faktum at regelverket er komplisert og at en må forholde seg til flere regelverk. Matrikkelføring av bygninger er et eget fagfelt, og selv erfarne saksbehandlere må innimellom rådføre seg for hvordan opplysningene skal registreres. Dette gjelder spesielt for føring av arealer (BRA, BTA og BYA). I tillegg tror vi at eierne ofte vil glemme å oppdatere matrikkelen når de har endret på bygget. Vi ser at det er få som melder ifra om «ikke søknadspliktige tiltak», og at det er en lav andel av søknadspliktige tiltak, utført av eier selv, som avsluttes med ferdigattest. Vi antar at det er liten forståelse for at offentlige etater kan velge å bruke forskjellig arealgrunnlag for skatt og avgifter. Vi tror også at det kan oppstå usikkerhet hos matrikkelbrukerne for hvilket datafelt de skal bruke. Dette blir ekstra utfordrende når arealene er registrert samme sted og fremstår likeverdige. Om det mest pålitelige feltet for bruksareal er kommunens eller eiers vil kunne variere fra kommune til kommune, og ofte vil det variere fra bygg til bygg. Som eksempel på at to likeverdige BRA med forskjellig innhold vil skape forvirring nevner vi disse årsakene til at BRA vil bli forskjellig: Eier oppgir areal fra takstrapporter eller salgsoppgaver hvor P-rom eller BRA-i oppgis, mens lokal matrikkelmyndighet benytter beregnet BRA. Eier opplyser areal per bruksenhet, mens lokal matrikkelmyndighet opplyser om areal per bruksenhet og areal samlet for bruksenheter og fellesareal per etasje Eier av seksjonert eiendom oppgir arealet på seksjonens hoveddel, mens lokal matrikkelmyndighet kan registrere summen av seksjonens hoveddel og tilleggsdeler Eier registrerer bruksenheten nå ved etablering av systemet og ikke nødvendigvis ved framtidig tilbygg o.l, mens lokal matrikkelmyndighet oppdaterer bygningen i forbindelse med at byggesaksvedtakene fattes. Egenregistreringen bør derfor begrenses til de tilfellene der kommunen mangler, eller er usikre på dataene. Alle bør få kontrollere egne opplysninger, men for de byggene kommunen har gått igjennom mener vi at endring må skje gjennom krav om retting, med dokumentasjon. Opplysninger som er søknadspliktig eller meldepliktig må kunne «låses» når de er kvalitetssikret av kommunen. For å øke troverdigheten til matrikkelen må dataene bli registrert med både kildekode og kvalitet. Sandnes kommune mener at det er en bedre løsning om kommunene i samarbeid med Kartverket velger ut hvilke bygg, fra hver kommune, som er aktuelle for egenregistrering av BRA. I tillegg må det lages en løsning for å sette kvalitet på alle dataene som registreres i matrikkelen. Det er stor forskjell i kvaliteten på det som beregnes ut fra digitale tegninger kontra fra gamle håndskisser som gjerne er skannet i flere omganger eller arealer oppgitt i vedtak. Kvalitetsheving av matrikkeldata Som nevnt er det flere utfordringer med egenregistrert BRA, og vi anser ikke dette som et godt kvalitetshevingstiltak selv om det vil øke utfyllingsgraden av data. Utenom at kommunene kontinuerlig arbeider med å heve kvaliteten i matrikkelen, ser vi to tiltak som kan forbedre kvaliteten av areal i matrikkelen for eksisterende og fremtidige bygg. Samkjøre areal som må oppgis i byggesak og føres i matrikkelen Pålegge registrering av areal fra tilstandsrapporter. Det er uansett viktig at registreringer kan tildeles kvalitetsangivelse. Hvis byggesaker også kan bruke nyeste norsk standard, og unngå endringer fra standarden i så stor grad som mulig. Dette er nødvendig for å tilrettelegge for automatisk overføring av areal fra byggesaker til matrikkelen. For eksempel ved at det føres areal etter NS 3940:2023 og at areal som ikke er med i grad av utnytting blir fratrekk. Dette bør endres som del av annen høring «Forslag til endringer i reglene om søknad og dokumentasjon i byggesaker» og departementet bør sørge for best mulig samkjøring. For å heve kvaliteten på eksisterende bygg så er moderne tilstandsrapporter noe som burde rapporteres fra utførende foretak og ikke eier. Dette reduserer risikoen for at areal misforstås og vil gi en bedre kvalitet på dataene. For å øke kvaliteten på matrikkeldata bør det også iverksettes tiltak som: Gi ansvar til sentrale styresmakter om å svare ut problemstillinger som omfatter flere lovverk samtidig, typisk matrikkelloven og plan- og bygningsloven. Hente opplysninger fra andre «sikre» kilder/registrer (heis, VA etc.). Mulighet for å registrere «ingen energikilde» og «ingen oppvarming». Dette siden SSBs «feillister» lister opp manglende utfylling som en mulig «feil». Det finnes flere offentlige registrert som har tilsvarende informasjon som matrikkelen. Bedre samhandling på tvers av ulike registeret bør ses på som en mulighet for å øke kvaliteten. Det bør være mulig for matrikkelen å hente inn informasjon fra heisregisteret og VA-register. Disse burde også få beskjed hvis matrikkelen (enten ført av kommune eller eier) har opplysninger som tilsier at disse registrene mangler data om valgt eiendom/bygg. Ved obligatorisk innrapportering i forbindelse med tilstandsrapport vil det være mulig å innhente: Byggeår Antall lovlige rom Antall bad og WC Energisystem Areal VA Økonomi og ressursbruk for kommunene Høringen konkluderer med at egenregistreringen ikke vil gi en vesentlig økt belastning for kommunene. Sandnes kommune mener at hele endringsforslaget må sees under ett når en vurderer konsekvenser for kommunene. Av erfaring forventer kommunene økt pågang også med egenregistreringsprosjektet. Kommunen er ofte førsteinstans uansett problem. Vi er bekymret for at uriktige krav om retting vil ta mye tid. Spesielt for eldre takstrapporter og salgsoppgaver opplever vi at det er mye feil i arealberegningen. Bygg er ofte kompliserte og NS 3940 er en omfattende standard å sette seg inn i. Når kjøpere av bolig oppdager at det er registrert forskjellige bruksareal i matrikkelen frykter vi at de tar kontakt med kommunen. Hver m2 gir potensielt store utslag på prisen og en matrikkel med to forskjellige areal vil ikke være tillitvekkende. Sandnes kommune anser det som svært sannsynlig at det vil bli betydelig økt pågang til kommunene som følge av forslaget til forskriftsendring. Spesielt er bekymringen knyttet til at det skal registreres to sett med BRA i matrikkelen og at det foreslås at det er opp til matrikkelbrukeren å velge hvilket areal som benyttes. Merknader til de enkelte bestemmelsene Matrikkelforskriften Til § 2 b og c - Definisjoner Høringen om egenregistrering av opplysninger i matrikkelen omhandler forslag om å utvide begrepet “registrert eier”. Vi er overrasket over at et så grunnleggende tema knyttet til registrert eierskap ikke er drøftet i en egen høring med et bredere perspektiv. Vi er positive til at det blir vurdert ulike metoder for å gi tilgang til «kontaktperson eier/-fester» for å oppdatere bygg i matrikkelen. Lokal matrikkelmyndighet forutsetter at det er gjort en vurdering i forhold til om eiere av større eiendommer ønsker at andre rettighetshavere (eksempelvis de med bruksrett til bolig- eller fritidsbygg) skal kunne redigere i samtlige bygg på eiendommen. Et eksempel: En landbrukseiendom har flere fritidsboliger. Eierskap til fritidsbolig er ikke tinglyst. Slik vi leser forslaget vil registrert eier få tilgang til å redigere alle bygg på landbrukseiendommen. Vi forstår også forslaget som at forrige eier vil ha tilgang til å rette opplysninger på solgt bolig helt til skattemyndigheten oppdaterer sitt register. Tinglysingsordningen er en veletablert ordning i samfunnet. I tillegg til å bidra til en ryddig form og innhold i avtalene, bekjentgjøres parters avtaler om eiendom overfor “tredje part”. Tinglysing av erverv er frivillig, men ved å velge bort tinglysing, velger man også bort det å gjøre eierskapet kjent for andre grunneiere, offentlige og private forvaltere og tjenesteytere. I forlengelse av arbeidet med innhenting av eier registrert hos skattemyndighetene, mener vi at det bør ses på en lovendring som krever at eierskap må tinglyses. Dette for å sikre at eiendomsretten er juridisk gyldig. Fagmiljøene innen eiendom og eierskap på alle nivå bør bidra til at eiendomsetablering og tinglysingsordningen blir brukt i størst mulig grad, for å sikre verdier som ligger i eiendom og å klargjøre eierskap. Dersom departementet vurderer at egenregistreringen av bygninger i matrikkelen først kan bli en vellykket ordning dersom også ikke tinglyste eiere gis mulighet til å egenregistrere, ser vi at det er et argument for å løfte temaet nå. Vi vil anbefale å innrette tinglysingsordningen slik at flere velger å tinglyse. En løsning med å kunne registrere brukere av eiendom som ikke er tinglyste eiere i matrikkelen, kan bidra til å undergrave tinglysningsordningen. Det er veldig bra at informasjon om eier blir hentet både fra grunnbok, skattemyndigheter, eller matrikkelmyndighet. Her mangler eierforhold fra Skifteretten, ved dødsbo. Dette må også inkluderes. Eierforhold fra ulike registre krever en utvetydig kildehenvisning. Hvis forslaget til utvidet definisjon av begrepet eier og fester skal gjelde for matrikkelen, forutsetter det at opplysningen tydelig merkes med hvilke eiere som er tinglyste eiere og hvilke som har sitt utspring i Skatteetatens registre. Til § 3 a, b og c - Innhold i matrikkelen Eiers og festers kontaktinstans betegnes i matrikkelforskriften som «kontaktperson for matrikkelenheten». Etter gjeldende § 3 (1) a. andre strekpunkt kan det på en matrikkelenhet registreres «hjemmelsforhold (…), kontaktpersons navn, postadresse og fødsels- eller organisasjonsnummer .» Departementet foreslår å endre betegnelsen «kontaktperson for matrikkelenheten» til «representant for matrikkelenheten». I høringsforslaget er andre strekpunkt i § 3 (1) a. delt i to, til andre og tredje strekpunkt. Andre strekpunkt om registrerte eiere og festere, og tredje strekpunkt om representant for matrikkelenheten. I tredje strekpunkt nevnes ikke lenger organisasjonsnummer, men: «navn, postadresse og fødsels- eller d-nummer til en eventuell representant for matrikkelenheten». I kommentar til § 3, nytt tredje strekpunkt står det: «Nytt tredje strekpunkt viderefører bestemmelsen i gjeldende andre strekpunkt om kontaktpersoner for matrikkelenheten. Vedkommende betegnes nå som «representant» for matrikkelenheten. Det presiseres at vedkommende må være en fysisk person , og at vedkommende kan registreres med d-nummer.» Videre foreslår departementet at § 62 b om føring av opplysninger om registrert eier, fester og kontaktperson (representant) deles i to paragrafer. I kapittel 4.4.3 på side 17 står det at «§ 62 b femte ledd gjelder føring av opplysninger om representant for matrikkelenheten. Bestemmelsen er videreført uendret som ny § 62 c ». Ny § 62 c skal lyde: «Føring av opplysninger om representant for matrikkelenhet Krav om føring av opplysninger om representant for matrikkelenhet kan settes fram overfor kommunen eller Statens kartverk. Opplysningene kan omfatte opplysninger om kontaktdetaljer, administrativ enhet og fysiske personer , og om grunnlaget for føringen.» Sandnes kommune mener det ikke er samsvar (motstrid) mellom ovennevnte kommentarer til § 3 nytt tredje strekpunkt og forslag til ny § 62 c, og følgelig at det er uklart om opplysninger om representant kan omfatte kontaktdetaljer for administrativ enhet eller ikke. Sandnes kommune mener at kommunen som lokal matrikkelmyndighet skal kunne registrere representant for matrikkelenhet, uavhengig om det er person eller organisasjon, når vi har dokumentasjon på hvem som representerer matrikkelenheten. Til § 3 b Sandnes kommune mener at kvalitetsangivelse bør tas inn for bygning. Forslag til ny § 3 b b) bygninger, herunder − bygningsnummer, bygningstype, næringsgruppe, bebygd areal − antall etasjer og deres bruksareal med kvalitetsangivelse og bruttoareal med kvalitetsangivelse , heis − bygningsstatus, og bygningshistoriske opplysninger SKG er positive til at kontaktperson for bygning går ut, da dette er et felt som ikke holdes a jour. Sandnes kommune er enige i at feltet ikke holdes a jour, men det viser hvem som var tiltakshaver da bygget ble godkjent. I Sandnes brukes dette feltet i forbindelse med utsendelse av påkoblingsgebyr for VA. Vi vet ikke om andre som bruker dataene, men det kan tenkes at flere bruker opplysningen. Vi ønsker derfor spille inn at hvis feltet tas ut av matrikkelen, så må det varsles i god tid. Vi trenger tid på å finne andre løsninger for dagens rutiner. Bokstav b, andre strekpunkt omhandler bygningens antall etasjer og etasjenes areal. Vi er bekymret for at fellesareal i flerboligbygg og komplekse bygg ikke blir tillagt vekt ved etablering av egenregistrering. I arbeidet med å utvikle en egenregistreringsmodul, har vi ikke sett at det legges til rette for å registrere totalt etasjeareal på bygninger med flere bruksenheter. Vi har heller ikke fått forståelse av at dette anses som en relevant opplysning av dem som utvikler systemene for egenregistrering. Vi opplever derimot at dette er informasjon som ulike brukere av matrikkeldata etterspør. Vi kan ikke se at egenregistrering bidrar til et enhetlig og pålitelig register, dersom deler av bygningen ikke kommer med ved egenregistrering. En forutsetning for at matrikkelen skal framstå som et enhetlig og pålitelig register, er at dataene som kommer inn ved ordinær matrikkelføring og ved egenregistrering følger samme struktur. Til § 3 c Sandnes kommune mener at kvalitetsangivelse bør tas inn for bruksenhet. Vi er positive til at bruksenhet utvides med felt for byggeår, vannforsyning, avløp, energikilder og oppvarming. Bruksenhetsstatus bør også tas med i matrikkelen, men vi mener at det ikke bør være et pålagt felt å fylle ut. Forslag til ny § 3 c: c) bruksenheter i bygning, herunder − bruksenhetsnummer, bruksenhetstype, bruksenhetsstatus , bruksareal med kvalitetsangivelse og byggeår med kvalitetsangivelse − antall rom, bad, wc, kjøkkentilgang − vannforsyning, avløp, energikilder og oppvarming Kommunene har i lang tid bedt om at datamodellen blir modernisert, slik at flere opplysninger kan registreres per bruksenhet. Dagens datamodell gir kun anledning til å registrere slike opplysninger per hele bygning. Vi ser det som vesentlig at datamodellen som kommunene tilbys for å registrere data, utvikles slik at både lokal matrikkelmyndighet og eiere/festere kan få mulighet til å registrere relevante opplysninger som status og byggeår (rammetillatelse, igangsettingstillatelse, ferdigattest osv.) per bruksenhet. Vi er også bekymret for at utfordringer ved føring av bruksenheter som strekker seg over flere bygg, komplekse bygg eller anleggseiendommer, ikke blir tillagt vekt ved egenregistrering. En forutsetning for at matrikkelen skal framstå som et enhetlig og pålitelig register, er at dataene som kommer inn ved ordinær matrikkelføring og ved egenregistrering følger samme struktur. Til § 5 første ledd - Godkjenning av personer som fører matrikkelen Vi er positive til at det legges opp til at dagens matrikkelføringskurs kan deles opp til å gjelde føring av bestemte opplysninger i matrikkelen. Spesielt for bygning og adresse er dagens kurs for enkle. I dag står kommunene overfor matrikkelføring av stadig mer komplekse bygningsmasser som kan strekke seg over flere grunneiendommer og anleggseiendommer. Samfunnsutviklingen fører til at færre bygg rives for deretter å bygge nytt, fordi gjenbruk er et mål. Stadig oftere er byggeprosjekter en kombinasjon av ombygging og nye bygningsdeler. Dette stiller høyere krav til den som fører bygningsopplysninger i matrikkelen. Til § 9 - Utstedelse av matrikkelbrev m.m. Vi mener at registrert KE kontaktperson eier og KF kontaktperson fester er viktig for å sikre at riktig person blir varslet i forbindelse med varsling etter PBL, matrikkeloven, eierseksjonsloven osv. Slike registreringer av KE/KF blir gjort i forbindelse med at tinglyst eier er død og det er registrert en kontaktperson for arvingene hos Skifteretten. Dette feltet blir brukt til formelle eiere . Egenrapporterte eiere fra Skatteetaten må kunne registreres med egen kode, i tilfelle de må registreres på eiendomsnivå. For eksempel SE skattemelding eier, og SF skattemelding fester. Dette roter ikke til dagens system med varsling om reguleringsendringer, nabovarsel, innkalling til oppmålingsforretninger osv. Til § 10 fjerde ledd - Retting, endring eller tilføying av opplysninger i matrikkelen m.m. Til § 10 fjerde ledd Vi støtter forslaget. Til § 10 andre ledd Når definisjonen av registrerte eiere og festere utvides, er vi usikre på om det er riktig at alle registrerte eiere og festere skal ha rett til å se og registrere på alle bygg på for eksempel landbrukseiendom. Dette gjelder særlig nausteiere (naustrett via servitutt) og fritidsboliger som ikke er formalisert via festenummer og ikke er tinglyst eier/-fester. Vi er bekymret for mye støy med offentlig publisitet og omtale i media. Sandnes kommune mener at Matrikkelloven § 27 andre ledd, første punktum bør presiseres i nytt åttende ledd. Vi mener at det er uklart i lovteksten og forarbeidet om pålegget kun kan gis på eksisterende bygninger (ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse), eller om pålegget kan gis etter for eksempel rammetillatelse. Til § 10 a - Omregistrering Vi støtter forslaget. Til § 10 b - Føring av opplysninger om eksisterende matrikkelenhet fra eldre dokumenter Vi tar forbehold om at det innføres en ny kode for SE skattemelding eier og SF skattemelding fester, men at disse kan varsles som foreslått i forskriftsendringen. Til ny § 10 c og d - Komplettering og egenregistrering Til ny § 10 c Vi påpeker punktene vi har tatt opp i 3.1-3.4: Formålsparagrafen i matrikkellova - er egenregistrering med på å forringe matrikkelen som et ensartet og pålitelig system? Vil eiere oppdatere bygningsopplysninger i takt med endringer, slik at matrikkeldata holdes relevante, pålitelige og oppdaterte? Den tekniske løsningen må være intuitiv for å sikre at vedkommende som registrerer vet at hen er på riktig bruksenhet, bygg og eiendom. En komplett logg over registreringer og endringer må inn i løsningen, slik at vi har en full oversikt over hvilke felt og hva som er registrert/endret, hvem som har registrert og tidspunktet for registreringen. Kartverket må utarbeide entydige og gode veiledningstekster, som ikke lar det være tvil om hvilken BRA som skal benyttes ved egenregistrering. Henvisning til spesifikke myndigheter i forskriften bør unngås. Det anføres at den foreslåtte formuleringen, hvor “Statens kartverk” alene er tillagt ansvaret for underrettelse, kan oppfattes som en refleksjon av eksisterende prosjektrelatert virksomhet. I dette tilfellet Kartverkets prosjekt om “Egenregistrering”. Det er grunn til å stille spørsmål ved hvorvidt navngivingen av “Statens kartverk” er i tråd med prinsippet om at forskrifter bør utformes på en generell og objektiv måte, for å unngå inntrykk av særinteresser. Vi mener at KE kontaktperson eier og KF kontaktperson fester allerede i dag har rettighet til å kreve retting i matrikkelen. Ny 10 C bør omskrives til at det er SE skattemelding eier og SF skattemelding fester som gis tilgang til å komplettere bygg de er registrert som eier til i skattemeldingen. Til ny § 10 d SKG er positive til at det ikke legges opp til at kommunene skal kontrollere egenregistrerte opplysninger. Til § 11 - Innsyn i matrikkelen Vi støtter forslaget. Til § 23 sjuende ledd - Rekvisisjon Vi støtter forslaget. Til § 33 sjette, sjuende, åttende og niende ledd - Arealoverføring Kommentar til endringer i matrikkelforskriften §§ 33 niende ledd, 33 a) femte ledd, og 34 sjette ledd når det gjelder: «Er matrikkelenheten seksjonert, må det foreligge samtykke fra dem som har grunnbokshjemlene til seksjonene i sameiet.» Dette er nytt og avviker fra krav i matrikkelforskriftens § 23 andre ledd, både i gjeldende regelverk, men og i nytt forslag da denne bestemmelsen ikke er foreslått endret. Dagens ordlyd er § 23 andre ledd (vår utheving): « Gjelder rekvisisjonen matrikkelenhet i sameie skal den kreves av samtlige sameiere dersom sameiet ikke har vedtatt at styret eller annet organ eller person har fullmakt til å framsette krav på vegne av sameiet. Skriftlig fullmakt skal legges ved og ikke være over ett år gammel. Advokat behøver ikke å legge fram skriftlig fullmakt, med mindre kommunen finner grunn til å kreve det. Gjelder rekvisisjonen seksjonert grunneiendom, anleggseiendom eller festegrunn, gjelder reglene i eierseksjonsloven kapittel VI og VII.» Den foreslåtte endringen er dermed ikke i tråd med matrikkelforskriften § 23. Foreslåtte endring stiller også strengere krav enn eierseksjonsloven, jf. § 51 første ledd bokstav c) som kun stiller krav om samtykke fra samtlige for de tilfellene tiltaket medfører en vesentlig endring av sameiets karakter. En liten endring av arealstørrelse medfører sjelden en endring av sameiets karakter og det vil dermed ikke være behov for samtlige sameieres samtykke. For store sameier vil det også kunne bli utfordrende å få tak i samtlige signaturer. Veiledningen kan også bli utfordrende for kommunene, hvor vi etter plan- og bygningsloven kan gi tillatelse til arealoverføring med styrets signatur, jf. mf. § 23 andre ledd, mens vi for gjennomføring av forretningen vil kreve samtlige sameieres samtykke. Dette kan også være vanskelig for utenforstående å forstå, særlig fordi krav til signatur reguleres i samme lov. Til § 33 a - Endring av festegrunn Se kommentar til § 33 sjette, sjuende og åttende og niende ledd Til § 34 - Grensejustering Vedrørende departementets forslag til § 34 sjette ledd om samtykke til grensejustering for seksjonerte eiendom har vi følgende kommentar: Vi mener at forslaget må samsvare med og ikke være strengere enn eierseksjonsloven § 49 pkt. c, som krever et flertall på minst to tredjedeler av de avgitte stemmene i forbindelse med salg, kjøp, utleie eller leie av fast eiendom. Mindre grensejusteringer, der det ikke er nevneverdig forandring på areal, bør anses som en del av forvaltningen av eiendommen, og vil dermed falle inn under denne bestemmelsen. Når årsmøtet har fattet et vedtak i samsvar med dette, bør styret ha fullmakt til å signere avtale om grensejustering. "En slik tilnærming vil sikre en mer effektiv og praktisk håndtering av mindre grensejusteringer, samtidig som seksjonseiernes rettigheter ivaretas." Det bør vurderes om de som er registrert som KE/KF er part. Eiertype SE skattemelding eier, og SF skattemelding fester skal ikke tas med. Til § 36 - Klarlegging av eksisterende grense, punktfeste og stedbunden rettighet Vi støtter forslaget. Til § 37 - Varsel om oppmålingsforretning Vi støtter forslaget. “Bestemmelsene får endret virkning ved at kretsen av registrerte eiere og festere heretter også omfatter den eller dem som er oppført som eier eller fester av matrikkelenheten hos skattemyndighetene” Det er viktig å merke seg at en tilsynelatende liten språklig endring, kan ha betydelige praktiske konsekvenser. Er det risiko for feilregistreringer hos skattemyndighetene? Hvor langt går kommunens undersøkelsesplikt/kontroll av skattemyndighetenes registrerte eiere og festere? Hvordan håndteres uoverensstemmelser mellom matrikkelen og skattemyndighetenes registre? SKG foreslår at eiertype fra Skatteetaten endres til SE skattemelding eier og SF skattemelding fester. KE/KF er i bruk som formell kontaktperson for eier (eier er død, kontaktperson fra Skifteretten for avdød eier). Til § 40 - Oppmåling av punktfeste som allerede er bebygd Vi støtter forslaget. Vi foreslår en ny bokstav h: h) opprettelse av ny anleggseiendom eller arealoverføring mellom to anleggseiendommer, der anlegget/konstruksjonen er entydig fastsatt med koordinater. Til § 43 - Sammenslåing av eksisterende matrikkelenheter Vi støtter forslaget. Til § 44 - Referanse til stedfestingsavtale Vi støtter forslaget. Til § 45 - Fastsetting av samlet fast eiendom Vi støtter forslaget. Vi vil gjøre oppmerksom på at for KE/KF gjelder formel “kontaktperson eier” med kilde Skifterett. Hvor eier død, representerer KE/KF eier via attest fra Skifteretten. Disse burde vært tatt med i vurderingen. Til § 50 - Tildeling eller endring av adresse Vi støtter forslaget. Men det må vurderes i forhold til KE/KF og at data fra Skatteetaten må kodes med SE skattemelding eier og SF skattemelding fester. Til § 54 - Adressetilleggsnavn Vi støtter forslaget, men vi mener at det må vurderes i forhold til KE/KF og at data fra Skatteetaten må kodes med SE/SF Skattemelding eier og Skattemelding fester. Til § 61 - Føring av opplysninger om forurenset grunn Vi støtter forslaget. Men det må vurderes i forhold til KE/KF og at data fra Skatteetaten må kodes med SE skattemelding eier og SF skattemelding fester. Til § 62 b - Føring av opplysninger om registrerte eiere og festere og om representant (1) Statens kartverk fører opplysninger om registrerte eiere og festere basert på opplysninger utlevert fra grunnboken og skattemyndighetene. Rekkevidden av bestemmelsen er utvidet til å inkludere registrerte eiere og festere oppført hos skattemyndighetene. Vår bekymring bunner i troverdigheten til skattemyndighetenes system, kontroll og vedlikehold av registrerte opplysninger om eierskap. Når det gjelder døde hjemmelshavere, vil vi på det sterkeste anbefale at opplysninger om disse hentes fra skifteretten i stedet for hos skattemyndighetene. Skifteretten har nøyaktige og oppdaterte opplysninger om arv og eiendomsrettigheter i slike tilfeller, og vil bidra til å sikre et mer pålitelig eiendomsregister. Vi antar ellers at henvisning til spesifikke myndigheter (skattemyndighetene) skyldes Kartverkets prosjekt om “Egenregistrering”. Dette reiser spørsmål om objektivitet, spesielt hvis eieropplysninger kan hentes fra andre organ. Generelle formuleringer som "relevant myndighet" eller "ansvarlig organ" gir mer fleksibilitet og gjør at forskriften varer lenger. SKG mener videre at det må gjøres en ny vurdering om Skatteetaten skal benytte kodene KE kontaktperson eier og KF kontaktperson fester, og at data fra Skatteetaten må kodes med SE Skattemelding eier og SF Skattemelding fester. 4.2. Utleveringsforskriften Til § 3 - Utlevering av opplysninger om registrerte eiere og festere, og om byggeår Vi støtter forslaget. Til § 4 - Utlevering av fullstendige matrikkelopplysninger Vi støtter forslaget. Det må gjøres en i henhold til lov og forskrift. Til § 5 - Felles bestemmelser om behandling Omfanget om samtykke kan bli omfattende i tilfeller hvor det flere naust eller hytter på annen mann sin grunn, og alle disse er registrert som annen registrert eier/-fester. Dersom det muliggjøres at eierforhold fra skattemeldingen registreres på to nivå (eier av bygning eller hel eiendom), blir mengden med berørte eiere redusert. Oppsummering Egenregistrering vil tilføre subjektive data i et objektivt register: er det med på å forringe legitimiteten til matrikkelen? Det er forskjell på å legge til rette for selvbetjening når det gjelder digitale tjenester, og å tilføre subjektive data i et register som i utgangspunktet skal være “eit einsarta og påliteleg register”. Det bør gjøres et tydeligere skille på hva som gagner prosjektet og initiativet med tanke på egenregistrering, og hva som er formålet med matrikkelen som offentlig register. Når det foreslås å utvide kretsen av “registrert eier/fester” i matrikkelen, er det da tatt høyde for at skattemyndighetenes informasjon ikke til enhver tid består av informasjon som er oppdatert etter gjeldende status? Utvidelse av krets for registrerte eiere/festere til også å omfatte dem som er registrert hos skattemyndighetene. Er dette informasjon som skattemyndighetene vil tilføre matrikkelen? Hvordan skal disse dataene flyte? Det fremgår ikke direkte av hjemmelsgrunnlaget at “registrerte eiere/festere” også omfatter de som skattemyndighetene har registrert hos seg. Vi er bekymret for økt ressursbruk hos kommunene som følge av egenregistreringsprosjektet Det kreves tydelige og utvetydige hjelpetekster når eiere skal registrere informasjon i matrikkelen, særlig om areal skal legges inn. Det må ikke være tvil om hva slags areal det er snakk om. Dialog med innbyggerne for å samle inn data er velkomment som prosjekt, spørsmålet er like fullt om matrikkelen er riktig sted å oppbevare og lagre slik informasjon . Kommunal- og distriktsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
