Dato: 16.01.2021 Høringssvar «Lov om dyrevelferd» I forbindelse med endring av §25 der det foreslås pålagt plikter til avlsorganisasjoner og raseklubber med overordnet ansvar finner jeg det rimelig at de pålegges noen krav. Mitt perspektiv kommer inn gjennom min bakgrunn fra hundehold. De som har den operative rollen (oppdrettere) gjennomfører det som til slutt resulterer i nye dyr i populasjonen. De som har den regulatoriske rollen raseklubb og Norsk Kennelklubb (NKK) (for hunder). Konsekvensene av valg som er gjort før sluttresultatet er det som må reguleres for at resultatene skal kunne endres. Derfor tror jeg det kan være fornuftig at de som har den regulatoriske rollen i større grad stiller tydeligere krav, og i mindre grad anbefalinger til det operative leddet. Mangelen som er i dagens regime går på at må/skal-krav og sanksjonsmuligheter i liten grad finnes, og nesten aldri brukes. Noe som til en viss grad kan være forståelig fordi sanksjoner også påvirker inntektene til NKK. Men fraværet av reaksjoner gjør også at de heller ikke oppnår hensikten med virksomheten. Forslaget har en del fellestrekk med det som allerede er helt normalt inne landbruksorganisasjonenes avlsarbeid. Antallet hunder, og helsesituasjonen til noen av rasene, rettferdiggjør et sterkere inngripen fra lovgiver i denne sektoren. Forslaget pålegger de overordnede partene i avlsarbeidet en større grad av regulatoriske tiltak. Dette vil i større grad bidra til å realisere det overordnede målet for raseklubb, både for dyrevelferden og artens samfunnsnyttige funksjon, ved at det operative nivået faktisk har reflektert over hvordan deres ambisjoner henger sammen med overordnede mål til raseklubben som har ansvaret for rasens utvikling i Norge, hva de egentlig vil få til, og hvordan de skal få det til. Det bringer inn relasjonen mellom målsetting, virkemidler, årsak og virkning. Dette er grunnlaget for ethvert kontrollsystem. Forslag til endringer i §25 Den regulatoriske delen av avlsarbeidet skal pålegge den operative delen kvalifiserende tiltak for å bli registrert med sitt varemerke/oppdrettsnavn i NKK’s database. Det viktigste kravet er å fremlegge en helhetlig avlsplan. Avlsplanen må inneholde HVA oppdrettet skal ha som mål (helsemessige, funksjonelle, mentale og eksteriøre målsettinger), HVORDAN de skal nå disse målene (metodene og uvalgskriteriene innenfor hvert kriterieområde som driver arbeidet mot målsettingene fremover). En oppdretter som ikke kan fremlegge en avlsplan som er forankret i virkelige tiltak, eller der kriterier ikke med sannsynlighet kan realisere målsettingene, eller som ikke er noenlunde i samsvar med raseklubbenes avlskriterier og «Rasespesifikk AvlsStrategi» (RAS) skal ikke få registrert sitt varemerke/oppdrettsnavn i NKK. Dersom oppdretter gjentatte ganger gjennom operative tiltak bryter mot sin egen avlsplan, raseklubbens RAS, eller NKK’s etiske regelverk, skal NKK kunne ekskludere bruken av varemerke/oppdrettsnavn i NKK’s system. Vedlegg Høringsuttalelse dyrevelferdsloven 2021.pdf Landbruks- og matdepartementet Til høringen Til toppen
