Dato: 29.01.2021 Høringssvar - Forslag om å etablere en godkjenningsordning for bilvask, dekkskift og dekklagring Det vises til høringsbrev av 21. desember 2020 og høringsnotatet "Forslag om å etablere en godkjenningsordning for bilvask, dekkskift og dekklagring". Høringsnotatet er underlagt en bred høring i aktuelle miljøer i Skatteetaten. Dette høringssvaret inneholder Skattedirektoratets kommentarer til lovforslaget, jf. høringsnotatet punkt 4.2. Kommentarer til forskriftsforslaget, høringsnotatet punkt 4.3, vil bli oversendt innen fristen, 21. mars 2021. Innledning Skattedirektoratet er positiv til forslaget om en godkjenningsordning for virksomheter som tilbyr tjenester innenfor bilbransjen. En slik godkjenningsordning med tilhørende register over godkjente tjenesteleverandører vil gjøre kundene bedre i stand til å velge seriøse leverandører. Det forutsetter at informasjon er lett tilgjengelig slik at det blir enkelt å innrette seg etter regelverket. I tillegg vil en godkjenningsordning være et godt grunnlag for offentlige myndigheter til å identifisere de useriøse aktørene og iverksette tiltak ovenfor disse. Vi er også av den oppfatning at en stor del av bransjen trenger regler og ordninger for etablering og drift som sikrer at regelverket overholdes. Dette slik at useriøse aktører ikke fortsetter driften eller nye etablerer seg. Vi vil for øvrig bemerke at en del virksomheter utfører bilpleie, dekkskift osv. hjemme hos kundene. Mange av disse virksomhetene har ikke et fast kontor/verksted. Kunden bestiller i en app og tjenesteyter kommer hjem til kunden som betaler med kort - gjerne i appen. Vi antar at også slike virksomheter vil være omfattet av den nye godkjenningsordningen. Kommentarer til lovforslaget, arbeidsmiljøloven § 4-1 åttende ledd I høringsnotatet punkt 6.1 er det foreslått at arbeidsmiljøloven § 4-1 åttende ledd skal lyde slik: Når hensynet til helse, miljø og sikkerhet tilsier det, kan departementet i forskrift gi bestemmelser om at virksomheter som tilbyr renholdstjenester eller tjenester i forbindelse med vedlikehold og reparasjon av motorvogn må godkjennes av Arbeidstilsynet, og om det nærmere innholdet i en slik godkjenningsordning. Dette gjelder likevel ikke virksomheter som er godkjenningspliktige som verksted eller kontrollorgan etter vegtrafikkloven med forskrifter. Når det stilles krav om slik godkjenning, vil det være ulovlig å benytte tjenester fra virksomheter uten godkjenning. Anvendelsesområdet Bilbransjen er en sammensatt bransje hvor virksomhetene tilbyr forskjellige typer tjenester, herunder manuell bilvask, dekkskift, dekklagring, reparasjoner mv. Skattedirektoratet påpeker at problemer med arbeidstakernes arbeidsmiljø, lønns- og arbeidsvilkår, samt utfordringer knyttet til useriøse aktører og arbeidslivskriminalitet, finnes i bilbransjen generelt. For å utbedre disse problemene vil det være hensiktsmessig om godkjenningsordningen også omfatter verksteder som i tillegg til verkstedtjenester tilbyr manuell bilvask, dekkskift og dekklagring. I lovforslaget er virksomheter som er godkjent etter verkstedforskriften og forskrift om periodisk kontroll unntatt, med begrunnelsen at departementet ikke ønsker flere delvis overlappende godkjennelsesordninger for de samme virksomhetene. Til dette bemerkes at de andre ordningene har andre formål enn den ordningen som nå foreslås innført. Slik vi forstår det, omfatter den foreslåtte ordningen heller ikke alle former for bilpleie, slik at noen aktører som driver bilpleievirksomhet ikke vil være omfattet av noen av godkjenningsordningene. Vi antar også at noen aktører tilbyr flere ulike former for bilpleie, hvorav ikke alle er omfattet av forslaget. Dette kan skape utfordringer i forhold til praktiseringen av regelverket. Vi vil komme tilbake til dette punktet i våre kommentarer til forskriften. Vi mener det bør vurderes om anvendelsesområdet til godkjenningsordningen bør utvides til å gjelde hele bransjen for å få en mer helhetlig, enklere og mer effektiv ordning. Det vil også være enklere for kundene/kjøperne av tjenestene dersom ordningen gjelder alle virksomheter som tilbyr denne type tjenester, uavhengig av annen type drift i tillegg. Forslaget til annet punktum i arbeidsmiljøloven § 4-1 åttende ledd bør i så tilfelle ikke tas inn. Dersom det likevel er ønskelig å gjøre unntak for godkjente verksteder og kontrollorgan, kan dette unntaket uansett tas inn i forskriften, slik det også er foreslått i høringsnotatet, forskriften § 2. Dette vil gjøre det enklere å utvide ordningen dersom erfaringer med ordningen tilsier at det er hensiktsmessig . Sanksjoner Høringsnotatet punkt 4.3.9 gjelder gjelder tilsyn og sanksjoner. Det fremgår her at Arbeidstilsynet kan gi de pålegg og treffe de enkeltvedtak som er nødvendige for å sikre gjennomføring av forskriften. I forskriften vises det til bestemmelsene i arbeidsmiljøloven kapittel 18. Videre fremgår det av høringsnotatet at brudd på forskriften vil være straffbart i henhold til arbeidsmiljøloven kapittel 19. Dette inkluderer virksomhetene som er pliktige til å oppfylle forskriften, samt kunder og forbrukere som har plikt til å kun kjøpe tjenestene fra virksomheter som er godkjent i henhold til forskriften. Administrative sanksjoner er ikke omtalt i høringsnotatet. Det kan derfor fremstå som uklart om forskriftens henvisning til arbeidsmiljøloven kapittel 18 innebærer at alle bestemmelsene i dette kapittelet kommer til anvendelse, herunder § 18-8 om stansing av virksomhet og § 18-10 om overtredelsesgebyr. Vi støtter høringsforslaget i at det bør foreligge muligheter for å anvende straff ved alvorlige overtredelser. Brudd på godkjenningsordningen vil imidlertid i mange tilfeller være brudd på formelle forhold som bør ansees som et mindre alvorlig lovbrudd. I slike tilfeller bør de offentlige etatene ha mulighet til å bruke administrative reaksjoner. Til dette fremheves det at de administrative reaksjonene bør komme tydelig frem av lovgivningen slik at de ansvarlige på en enkel måte gjøres kjent med sin rettslige posisjon. Primært bør administrative reaksjonen utformes som et overtredelsesgebyr. Som et alternativt bør Arbeidstilsynet ha anledning til å stenge virksomheten. En av fordelene med de administrative reaksjonene er at de avlaster straffesporet ved mindre alvorlige lovbrudd. Dette effektiviserer arbeidet til de offentlige etatene samtidig som at det har en preventiv effekt ovenfor aktørene i bransjen. En forutsetning for sanksjoners effekt er at reaksjoner rammer hardt nok til å fjerne eller i tilstrekkelig grad redusere gevinsten av kriminalitet. Økonomiske reaksjoner hvor utmålingen tar utgangspunkt i alvorlighetsgrad, omfang av lovbrudd og straffbart utbytte, som for eksempel overtredelsesgebyr, har større potensiale enn reaksjoner med faste satser som er tilpasset mindre alvorlige lovbrudd. Videre rammes lovbryters økonomi hardt når næringsvirksomheten blir stanset eller stengt, eller når nødvendige tillatelser og godkjenninger til å drive aktiviteten blir tilbakekalt. I tillegg til en direkte økonomisk konsekvens, rammes også lovbryter indirekte gjennom tap av omdømme. En av de negative effektene som kom frem av evalueringen til Fafo i 2016 var at godkjenningsordningen ikke var særlig godt kjent blant kjøpere av renholdstjenester. Dette er et forhold som den nye godkjenningsordningen bør forsøke å forbedre, jf. også omtalen i høringsnotatet. Godkjenningsordningen er utarbeidet på en slik måte at både salg uten godkjenning og kjøp av tjenester fra virksomhet som ikke har godkjenning, er straffbart. Det er derfor svært viktig at også kjøperne har den nødvendige informasjonen for å kunne opptre iht. regelverket. Vennligst oppgi vår referanse ved henvendelse i saken. Arbeids- og inkluderingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
