Innovasjon Norge Arktis

Med henvisning til høringsbrev datert 6. november d å., takker Innovasjon Norge for anledningen til å gi høringsinnspill til forslag om endringer i Lov om miljøvern på Svalbard [1] .

Innovasjon Norge (IN) skal bidra til bærekraftig vekst og eksport for norsk næringsliv gjennom kapital og kompetanse. Vi vil knytte våre innspill til:

- Status i overgangen til utslippsfri skipsfart

- Svalbards unike posisjon og potensiale som teststed for bærekraftige løsninger

IN er for øvrig kjent med at det foregår flere prosesser knyttet til fremtidig utslippsfri energiforsyning som er ment å erstatte fossile energikilder på Svalbard.

Som en del av oppdragene og finansielle virkemidler knyttet til det grønne skiftet jobber IN med utviklingen av norsk maritim industri. Videre samarbeider IN med Forskningsrådet, Enova og Siva for grønn omstilling i Norge – såkalt «Grønn plattform» ( Grønn plattform – et stort steg mot grønn vekst og omstilling (innovasjonnorge.no) . Gjennom Pilot-E (PILOT-E | Enova) har IN sammen med Forskningsrådet og Enova allerede deltatt i finansieringen av utviklingen av utslippsfrie ferger og passasjerbåter samt tilhørende infrastruktur. Av disse er 6 skip batteri-elektriske (inkludert turistsightseeing-skipet «Vision of the Fjords» og dets søsterskip som trafikkerer Nærøyfjorden), 8 prosjekter med hydrogendrift på passasjerskip, bulk og tankskip samt 2 leveransekjeder for hydrogen. I Geiranger er det to prosjekter som skal bidra i å gjøre fjorden utslippsfri, Hellesylt Hydrogen HUB som skal produsere grønn hydrogen og Flakk-gruppens utviklingsprosjekt for hydrogen bil-/passasjerferge. Ett av disse er Hellesylt Hydrogen HUB som skal muliggjøre leveranser av hydrogen til utslippsfrie skip som skal ferdes i Geirangerfjorden. I så måte er norske myndigheter i samarbeid med næringslivet i Norge godt i gang med å gjøre de norske verdensarvfjordene utslippsfrie.

I tillegg har IN finansiert utvikling av ammoniakkdrevne skip, og mindre opplevelsesbåter. Også i den norske fiskeflåten investeres det i utslippsfrie løsninger og hybridløsninger.

Norge er i førersetet i utviklingen av utslippsfrie skip (hydrogen, ammoniakk og batterielektrisk). Grunnen for dette er ambisiøse myndigheter som har satt krav, en maritim industri som ønsker å tilby verden grønne løsninger samt et økosystem bestående av bedrifter, forskning og offentlig støtte som er unikt. Dette gir stor verdiskaping. Maritim leverandørindustri sysselsatte 18 000 årsverk og omsatte for 59 milliarder kroner i 2018 (Menon). Rederiforbundet har en vedtatt strategi som sier at fra 2030 skal norske rederier kun bestille skip basert på nullutslippsteknologi. Å utvikle klimasmarte løsninger tar tid. Derfor må det settes krav til implementering av slike løsninger i pilot-områder før 2030.

Reiselivsnæringen er en bredt sammensatt og viktig næring for Norge og for samfunnet på Svalbard. På oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet jobber IN i tett samarbeid med aktørene i reiselivet om utvikling av en ny nasjonal reiselivsstrategi. Arbeidet vil være sluttført 1. mars. Målet vil være å utvikle mer konkurransedyktige og lønnsomme reiselivsbedrifter, som skaper helårig sysselsetting og som bidrar til en bærekraftig omstilling i næringen.

Svalbard har opplevd en vekst i reiselivet og en betydelig utvikling i turisttrafikken til øygruppa. Regjeringens strategi for innovasjon og næringsutvikling på Svalbard (2019) beskriver at utviklingen av nye reiselivsprodukter må være bærekraftig og skje innenfor de rammer som ligger i miljømålene, miljøregelverket og annet regelverk på Svalbard. For den naturbaserte reiselivsnæringen er det også viktig at det unike ved svalbardnaturen bevares. Svalbards verdi og attraktivitet som reisemål henger sammen med et uberørt naturmiljø.

Nullutslippskrav knyttet til skipsfart vil for enkelte deler av turistnæringen medføre utfordringer driftsmessig og føre til lavere lønnsomhet for mange av aktørene, men vil også kunne skape vekst for andre aktører. På lang sikt vil nullutslippskravet bygge opp under strategien for bærekraftig reiseliv og bidra til at Svalbard kan beholde sin posisjon som unikt og uberørt i verdenssammenheng.

IN skal på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet fremme omstilling og vekst i næringslivet på Svalbard. Regjeringens politikk på Svalbard er at samfunnet må videreutvikles gjennom satsing på forskning, reiseliv og annen næringsvirksomhet for å erstatte kullvirksomheten, samtidig som det må stimuleres til innovasjon og nyetableringer. Man ønsker et mer mangfoldig næringsliv, for å ha flere bein å stå på, og større verdiskaping. Det er imidlertid ikke ønskelig med næringsaktivitet som legger for stort press på den begrensede infrastrukturen i Longyearbyen eller på beredskapsaktiviteten. Næringsutviklingen skal skje innenfor rammene av miljøregelverket og de miljømålene som er satt for øygruppen. Det betyr at vekst i næringslivet ikke nødvendigvis betyr befolkningsvekst på Svalbard, men større verdiskaping per bedrift. For den største næringen, reiseliv, betyr dette omstilling til mer bærekraftige løsninger, for eksempel å ta i bruk lavutslipps løsninger på transportsiden og energiøkonomisering. Markedsinnsats mot segmenter som gir høyest mulig verdiskaping er også viktig.

I oppdraget oppgis også at IN skal utnytte Svalbards potensial som testarena for bærekraftige løsninger og arktisk teknologi, og dette er et oppdrag IN deler med Siva og Forskningsrådet.

Svalbardsamfunnets isolerthet gir en unik mulighet for å teste og utvikle nye løsninger for sirkulær bruk av ressurser. De ekstreme forholdene i Arktis er en mulighet til å teste og utvikle løsninger som er robuste nok til å stå seg også i mindre krevende deler av verden. Det at noe er testet i Arktis må være ensbetydende med at det er mer bærekraftig enn forrige løsning. Dette gjør svalbardsamfunnet til en viktig testarena for norske bedrifter, som det også kan knyttes troverdighet til. IN mener at norske bedrifter på fastlandet og på Svalbard må bli mer bevisst på denne muligheten og at det er et fortrinn i et globalt marked.

Basert på ovennevnte mener IN at ambisjonsnivået som lovendringen legger opp til gjennom å fortsatt tillate petroleumsbaserte drivstofftyper er for lav sammenlignet med Norges nasjonale målsetninger som stimulerer for en overgang til nullutslippsløsninger for skipsfarten.

Norsk Arktis er et område med strenge miljøkrav og ekstreme forhold. Tilstedeværelse på Svalbard gir en unik mulighet for innovasjon og testing av nye løsninger. Flere store investeringer i infrastruktur er ventet på Svalbard, blant annet omlegging av ny energikilde i Longyearbyen. Ambisjonen om et nullutslippssamfunn krever investeringer i infrastruktur for å gjøre overgangen mulig, og det er derfor viktig at tungoljeforbudet bygger opp om denne ambisjonen.

IN anbefaler derfor at det legges en strategi for et utslippsfritt Svalbard, forslagsvis i tråd med den som gjelder for Geiranger-fjorden, hvor kravet er nullutslipp innen 2026. Vi ser at utviklingen av maritime utslippsfrie løsninger går svært raskt, og sannsynligvis kan løsninger tilpasset behovene på Svalbard også implementeres raskere (dvs. tidligere enn 2026). Gjennom å være en krevende bestiller av nye og innovative løsninger, kan norske myndigheter, basert på kravene som stilles til ferdsel i Arktis, være med på å drive frem innovasjon og rigge norsk og internasjonalt næringsliv for fremtiden.