Høringssvar fra Miljøstiftelsen Bellona om «Utkast til lov om endringer i lov om miljøvern på Svalbard 15. juni 2001 nr. 79 (svalbardmiljøloven)
Miljøstiftelsen Bellona ser på lovforslaget som et tiltak for å redusere risiko for oljesøl rundt Svalbard. Endringsforslaget støttes derfor av flere grunner. Klimaendringer påvirker Svalbard sterkt både i havet, langs hele kystlinjen og strandsonen. Naturens sårbarhet og risikoen for at en hendelse kan få store negative effekter har dermed økt. Den maritime aktiviteten har også økt betydelig de senere år, som også er med på å øke risikoen for hendelser med oljesøl som resultat. Disse utviklingstrekkene, sammen med arktiske økosystemer er svært sårbare generellt sett og at oljevernberedskap i disse områdene er ressurskrevende og i mange tilfeller ikke egnet til å redusere konsekvensene av oljesøl, gjør at det må gjøres betydelig regulering av skipstrafikk for å redusere sannsynligheten for utslipp og konsekvensene av slike hendelser.
Lovforslaget er derfor en naturlig konsekvens av den økte risikoen samt Norges forpliktelser som er nedfelt i Svalbardtraktaten. Artikkel 2, andre ledd, fastslår Norges rett til å innføre lover og regler for å bevare Svalbard natur:
«Det tilkommer Norge å håndheve, treffe eller fastsette passende forholdsregler til sikre bevarelsen og – om nødvendig – gjenoprettelsen av dyre- og plantelivet innen de nevnte områder og deres territoriale farvann, dog så, at disse forholdsregler alltid skal anvendes likt overfor alle de høie kontraherende parters undersåtter uten nogen som helst undtagelser, forrettigheter og begunstigelser, direkte eller indirekte, til fordel for nogen av dem.»
Tungolje, som er det mest skadelige drivstoffet for skip, vil derfor være et tiltak for å oppfylle Svalbardtraktaten.
Ved å forby bruk eller oppbevaring av tungolje vil føre til en økt bruk av MGO (marin gassolje). MGO har også et betydelig skadepotensiale ved oljesøl. Det bør derfor etableres en styrket bergingstjeneste og oljevernberedskap som er dimensjonert for å begrense faren for, og konsekvensene av oljesøl.
I områder og tider av året når ikke bergingstjeneste og oljevernberedskap er tilstrekkelig bør det innføres begrensninger for hvor på Svalbard skip kan ferdes. Northguider som forliste nordøst på Svalbard, ved Hinlopenstredet, er et tydelig eksempel på at hverken fartøy, mannskap eller et eventuelt oljesøl kan håndteres på en forsvarlig måte. Bergingensoperasjonen av mannskapet viste at rekkevidden og operasjonsradiusen for redningshelikoperere var begrenset, havaristen ble først fjernet halvannet år senere og oljevernberedskap ville ikke vært mulig.
Forbudet mot tungolje på skip har to miljøeffekter.Reduserte konsekvenser av oljesøl ved skade eller havari, samt reduserte utslipp av sot og partikler. Lokal luftforurensning å Svalbard har en negativ klimaeffekt ved at sot og partikler faller ned på isen og snøen og farger den mørkere. Dette medfører raskere smelting av is og snø, som er en negativ effekt både lokalt ogff globalt. Fartøy som benytter MGO har også utslipp av sot og partikler og dermed har en negativ klimaeffekt. Bellona mener derfor at det bør innføres krav til landstrømstilkobling når skip ligger i havn. Pr. i dag produseres elektrisitet ved hjelp av kullkraft både i Longyearbyen og i Barentsburg. Et slikt tiltak vil derfor ikke ha effekt før kullkraftverkene skiftes ut med ikke forurensende strømproduksjon.
Bellona ber derfor norske myndigheter stiller krav til all energiproduksjon på Svalbard må være null utslipp av forurensende stoff. Et slikt krav vil dermed bidra til at også skipstrafikken reduserer sine utslipp.
Bellona ber også om at all olje og kjemikalieholdige substanser blir rapportert og at beredskapsetatene knyttet til Svalbard til en hver tid har oversikt over miljøfarlige substanser om bord i skip som seiler i Svalbardområdet. Dette vil bidra til en bedre risikoforståelse for bereskapstjenestene og eventuelt kunne gripe inn hvis beredskapsansvarlig anser risikoen for høy for miljøskade.
Hele Svalbardsonen (fiskevernsonen rundt Svalbard) er definert som innenfor Polarkoden i IMO. Det bør innføres tilsvarende forbud mot tungolje i alle norske farvann som defineres innenfor Polarkoden. Dette må nødvendigvis gjøres gjennom IMOs arbeid og Bellona ber derfor om intensivert arbeid med å få innført et totalforbud mot bruk og oppbevaring av tungolje på skip.
Det bør utarbeides et tilsvarende forbud for farvannet rundt Jan Mayen slik at risikoen for tungoljesøl elimineres også der.
Bellona er del av den internasjonale alliansen «Clean Arctic Alliance» som også har levert høringssvar på dette endringsforslaget. Vi ber om at Klima- og miljødepartementet legger stor vekt på dette høringssvaret, både fordi Svalbard har svært verdifull og sårbar natur og fordi norsk forvaltning av Svalbard har stor internasjonal verdi og oppmerksomhet. En tydelig bærekraftig forvalting av Svalbards natur vil derfor gi en positiv signaleffekt til andre arktiske land .
Miljøstiftelsen Bellona ser på lovforslaget som et tiltak for å redusere risiko for oljesøl rundt Svalbard. Endringsforslaget støttes derfor av flere grunner. Klimaendringer påvirker Svalbard sterkt både i havet, langs hele kystlinjen og strandsonen. Naturens sårbarhet og risikoen for at en hendelse kan få store negative effekter har dermed økt. Den maritime aktiviteten har også økt betydelig de senere år, som også er med på å øke risikoen for hendelser med oljesøl som resultat. Disse utviklingstrekkene, sammen med arktiske økosystemer er svært sårbare generellt sett og at oljevernberedskap i disse områdene er ressurskrevende og i mange tilfeller ikke egnet til å redusere konsekvensene av oljesøl, gjør at det må gjøres betydelig regulering av skipstrafikk for å redusere sannsynligheten for utslipp og konsekvensene av slike hendelser.
Lovforslaget er derfor en naturlig konsekvens av den økte risikoen samt Norges forpliktelser som er nedfelt i Svalbardtraktaten. Artikkel 2, andre ledd, fastslår Norges rett til å innføre lover og regler for å bevare Svalbard natur:
«Det tilkommer Norge å håndheve, treffe eller fastsette passende forholdsregler til sikre bevarelsen og – om nødvendig – gjenoprettelsen av dyre- og plantelivet innen de nevnte områder og deres territoriale farvann, dog så, at disse forholdsregler alltid skal anvendes likt overfor alle de høie kontraherende parters undersåtter uten nogen som helst undtagelser, forrettigheter og begunstigelser, direkte eller indirekte, til fordel for nogen av dem.»
Tungolje, som er det mest skadelige drivstoffet for skip, vil derfor være et tiltak for å oppfylle Svalbardtraktaten.
Ved å forby bruk eller oppbevaring av tungolje vil føre til en økt bruk av MGO (marin gassolje). MGO har også et betydelig skadepotensiale ved oljesøl. Det bør derfor etableres en styrket bergingstjeneste og oljevernberedskap som er dimensjonert for å begrense faren for, og konsekvensene av oljesøl.
I områder og tider av året når ikke bergingstjeneste og oljevernberedskap er tilstrekkelig bør det innføres begrensninger for hvor på Svalbard skip kan ferdes. Northguider som forliste nordøst på Svalbard, ved Hinlopenstredet, er et tydelig eksempel på at hverken fartøy, mannskap eller et eventuelt oljesøl kan håndteres på en forsvarlig måte. Bergingensoperasjonen av mannskapet viste at rekkevidden og operasjonsradiusen for redningshelikoperere var begrenset, havaristen ble først fjernet halvannet år senere og oljevernberedskap ville ikke vært mulig.
Forbudet mot tungolje på skip har to miljøeffekter.Reduserte konsekvenser av oljesøl ved skade eller havari, samt reduserte utslipp av sot og partikler. Lokal luftforurensning å Svalbard har en negativ klimaeffekt ved at sot og partikler faller ned på isen og snøen og farger den mørkere. Dette medfører raskere smelting av is og snø, som er en negativ effekt både lokalt ogff globalt. Fartøy som benytter MGO har også utslipp av sot og partikler og dermed har en negativ klimaeffekt. Bellona mener derfor at det bør innføres krav til landstrømstilkobling når skip ligger i havn. Pr. i dag produseres elektrisitet ved hjelp av kullkraft både i Longyearbyen og i Barentsburg. Et slikt tiltak vil derfor ikke ha effekt før kullkraftverkene skiftes ut med ikke forurensende strømproduksjon.
Bellona ber derfor norske myndigheter stiller krav til all energiproduksjon på Svalbard må være null utslipp av forurensende stoff. Et slikt krav vil dermed bidra til at også skipstrafikken reduserer sine utslipp.
Bellona ber også om at all olje og kjemikalieholdige substanser blir rapportert og at beredskapsetatene knyttet til Svalbard til en hver tid har oversikt over miljøfarlige substanser om bord i skip som seiler i Svalbardområdet. Dette vil bidra til en bedre risikoforståelse for bereskapstjenestene og eventuelt kunne gripe inn hvis beredskapsansvarlig anser risikoen for høy for miljøskade.
Hele Svalbardsonen (fiskevernsonen rundt Svalbard) er definert som innenfor Polarkoden i IMO. Det bør innføres tilsvarende forbud mot tungolje i alle norske farvann som defineres innenfor Polarkoden. Dette må nødvendigvis gjøres gjennom IMOs arbeid og Bellona ber derfor om intensivert arbeid med å få innført et totalforbud mot bruk og oppbevaring av tungolje på skip.
Det bør utarbeides et tilsvarende forbud for farvannet rundt Jan Mayen slik at risikoen for tungoljesøl elimineres også der.
Bellona er del av den internasjonale alliansen «Clean Arctic Alliance» som også har levert høringssvar på dette endringsforslaget. Vi ber om at Klima- og miljødepartementet legger stor vekt på dette høringssvaret, både fordi Svalbard har svært verdifull og sårbar natur og fordi norsk forvaltning av Svalbard har stor internasjonal verdi og oppmerksomhet. En tydelig bærekraftig forvalting av Svalbards natur vil derfor gi en positiv signaleffekt til andre arktiske land .
Med vennlig hilsen
Sigurd Enge
Fagansvarlig shipping & arktis
Miljøstiftelsen Bellona
Sigurd Enge
Fagansvarlig shipping & arktis
Miljøstiftelsen Bellona