Svalbard Næringsforening støtter en utvikling i retning av et skifte til lettere og mer miljøvennlige drivstofftyper både for maritim sektor og annen aktivitet som i dag er vesentlig fossilt drevet.Vi registrerer at viljen til dette skiftet også er fremtredende blant aktørene i cruiseindustrien. Videre er forslaget om endrede krav vedrørende drivtsofftyper i tråd med IMO sine ambisjoner, som går i retning av et forbud i 2024.
Cruise har mer enn 100 års historie på Svalbard og har i perioden kontinuerlig gjennomgått en rivende utvikling på både det rent produktmessige (skipsstørrelse, passasjerantall, servicegrad) men også hva gjelder maskin, fremdrifts og styringssystemer, samt sikkerhets og navigasjonsutstyr.
I tillegg har teknologisprangene for satellittkommunikasjon/navigasjon, AIS, og bedre trafikkovervåking – kombinert med jevnlige regulatoriske endringer innenfor det maritime regelverket tatt risikobildet for denne aktiviteten vesentlig ned. Risikoen er også ytterligere nedjustert med innføringen av losplikt, og ved tungoljeforbudet som ble innført i 2010.
I praksis er det kun den kjente seilingsleden inn til Longyearbyen som i dag trafikkeres av store cruiseskip som går på tungolje. Antallet store skip som seiler her har de siste årene har vært relativt stabilt målt i antall anløp, mens passasjerantallet har gått opp.
Cruisenæringen er viktig for det lokale næringslivet. Etterspørsel etter cruise øker internasjonalt og nasjonalt, samtidig som kundene ønsker mer klima - og miljøvennlige opplevelser. Næringen jobber derfor med å redusere sitt carbon footprint gjennom blant annet nyinvesteringer i lavutslippsløsninger som LNG skip men også bruk av batterier.
Cruise er en bransje som har en relativt lang planleggingshorisont. For Longyearbyen Havn sin del er vi gjort kjent med at det allerede ligger inne bestillinger for 2023, og blant serviceleverandørene lokalt nevnes korrespondanse som allerede nå er relatert til sesongen 2024.
Vi mener derfor at det vil være fornuftig å legge til grunn samme prinsipper nå som praktisert tidligere ved denne type reguleringer – at man gir bransjen en overgangstid.
Ved innføring tungoljerestriksjonene som ble innført i 2010 fulgte en overgangsordning på 5 år
Vi anser det som et godt prinsipp, men foreslår for enkelthets skyld at man legger seg på linje internasjonale organisasjoner og regelverk for denne bransjen (IMO/MARPOL) som vi forstår peker på 2024
En gradvis overgang vil også avdempe de negative økonomiske effektene en brå nedgang i besøkstrafikk til Svalbard vil ha for Longyearbyens næringsliv, og for den økonomiske aktiviteten denne bransjen betyr generelt for lokalsamfunnet.
Cruise har mer enn 100 års historie på Svalbard og har i perioden kontinuerlig gjennomgått en rivende utvikling på både det rent produktmessige (skipsstørrelse, passasjerantall, servicegrad) men også hva gjelder maskin, fremdrifts og styringssystemer, samt sikkerhets og navigasjonsutstyr.
I tillegg har teknologisprangene for satellittkommunikasjon/navigasjon, AIS, og bedre trafikkovervåking – kombinert med jevnlige regulatoriske endringer innenfor det maritime regelverket tatt risikobildet for denne aktiviteten vesentlig ned. Risikoen er også ytterligere nedjustert med innføringen av losplikt, og ved tungoljeforbudet som ble innført i 2010.
I praksis er det kun den kjente seilingsleden inn til Longyearbyen som i dag trafikkeres av store cruiseskip som går på tungolje. Antallet store skip som seiler her har de siste årene har vært relativt stabilt målt i antall anløp, mens passasjerantallet har gått opp.
Cruisenæringen er viktig for det lokale næringslivet. Etterspørsel etter cruise øker internasjonalt og nasjonalt, samtidig som kundene ønsker mer klima - og miljøvennlige opplevelser. Næringen jobber derfor med å redusere sitt carbon footprint gjennom blant annet nyinvesteringer i lavutslippsløsninger som LNG skip men også bruk av batterier.
Cruise er en bransje som har en relativt lang planleggingshorisont. For Longyearbyen Havn sin del er vi gjort kjent med at det allerede ligger inne bestillinger for 2023, og blant serviceleverandørene lokalt nevnes korrespondanse som allerede nå er relatert til sesongen 2024.
Vi mener derfor at det vil være fornuftig å legge til grunn samme prinsipper nå som praktisert tidligere ved denne type reguleringer – at man gir bransjen en overgangstid.
Ved innføring tungoljerestriksjonene som ble innført i 2010 fulgte en overgangsordning på 5 år
Vi anser det som et godt prinsipp, men foreslår for enkelthets skyld at man legger seg på linje internasjonale organisasjoner og regelverk for denne bransjen (IMO/MARPOL) som vi forstår peker på 2024
En gradvis overgang vil også avdempe de negative økonomiske effektene en brå nedgang i besøkstrafikk til Svalbard vil ha for Longyearbyens næringsliv, og for den økonomiske aktiviteten denne bransjen betyr generelt for lokalsamfunnet.