Vi viser til Samferdselsdepartementets brev 15.12.2020 med vedlegg.
Justis- og beredskapsdepartementet har følgende merknader:
Fra 1. januar 2021 er skader som oppstår mens motorvogner er med i organisert trenings- og konkurransekjøring på lukket bane eller annet avsperret område, unntatt fra bilansvarslova hvis det er tegnet forsikring i samsvar med reglene som gjelder for slik kjøring, jf. bilansvarslova § 2 bokstav c. Hvis det er uklarhet om hvilken forsikringsplikt som gjelder for slik kjøring, støtter vi at dette presiseres.
Vi kan ikke se at spørsmålet om forsikring under motorsport er vurdert i lys av motorvognforsikringsdirektivet (direktiv 2009/103/EF). Som beskrevet i Prop. 137 L (2018–2019) punkt 3.5.4 er det holdepunkter som taler for at motorsport i dag er omfattet av direktivet.
Direktivet krever ikke at alle skader som oppstår ved bruk av motorvogn, skal dekkes på objektivt grunnlag, slik systemet er etter bilansvarslova. Direktivet lar det i utgangspunktet være opp til statene å bestemme innholdet i erstatningsretten, men forsikringsdekningen må rekke like langt som erstatningsansvaret.
Når det gjelder spørsmålet om hvilket erstatningsansvar som kan oppstå under motorsport, antar vi at det skal en del til før det foreligger erstatningsbetingende uaktsomhet fra føreren overfor passasjerer, andre deltakere og arrangører. Disse må antas å ha akseptert den risikoen som ligger i utøvelse av motorsport. Skader på føreren selv behøver heller ikke dekkes etter direktivet.
Vi nevner at Kommisjonen i 2018 la frem forslag til endringer i motorvognforsikringsdirektivet, jf. KOM (2018) 336. Europaparlamentet foreslo under sin behandling av forslaget å unnta motorsport fra direktivets virkeområde, jf. T8-0110/2019. I Rådets mandat for videre forhandlinger fra 2019 er det òg foreslått at motorsport på nærmere vilkår kan unntas fra direktivet. Forhandlingene mellom institusjonene pågår etter det opplyste fortsatt.
Etter vårt syn kan det være behov for å vurdere selve forskriftsforslagets utforming nærmere. Vi nevner blant annet følgende:
- Bruken av entallsformen «sjåfør og passasjer» i første strekpunkt gjør det uklart om forsikringen må dekke skade på andre deltakere.
- Etter tredje strekpunkt er det bare tingsskader som påføres forsikringstakeren eller den som eier eller leier området der kjøringen finner sted, som er unntatt. Det kan leses slik at tingskader som påføres f.eks. andre deltakere er dekket.
- Første strekpunkt taler om skader som oppstår «i kjøringen», andre strekpunkt om skade «på lukket bane eller annet avsperret område», mens tredje strekpunkt regulerer tingskader «der kjøringen finner sted». Disse uttrykkene bør harmoniseres.
- Det fremstår noe uklart hva «arrangørforsikringen» etter forslaget til §§ 9 og 13 skal dekke. Vi anbefaler at det vurderes om dette kan tydeliggjøres.
- Til slutt nevner vi at slike punktlister ikke bør utformes som strekpunkter, se Lovteknikk og lovforberedelse side 64–66.
Justis- og beredskapsdepartementet har følgende merknader:
Fra 1. januar 2021 er skader som oppstår mens motorvogner er med i organisert trenings- og konkurransekjøring på lukket bane eller annet avsperret område, unntatt fra bilansvarslova hvis det er tegnet forsikring i samsvar med reglene som gjelder for slik kjøring, jf. bilansvarslova § 2 bokstav c. Hvis det er uklarhet om hvilken forsikringsplikt som gjelder for slik kjøring, støtter vi at dette presiseres.
Vi kan ikke se at spørsmålet om forsikring under motorsport er vurdert i lys av motorvognforsikringsdirektivet (direktiv 2009/103/EF). Som beskrevet i Prop. 137 L (2018–2019) punkt 3.5.4 er det holdepunkter som taler for at motorsport i dag er omfattet av direktivet.
Direktivet krever ikke at alle skader som oppstår ved bruk av motorvogn, skal dekkes på objektivt grunnlag, slik systemet er etter bilansvarslova. Direktivet lar det i utgangspunktet være opp til statene å bestemme innholdet i erstatningsretten, men forsikringsdekningen må rekke like langt som erstatningsansvaret.
Når det gjelder spørsmålet om hvilket erstatningsansvar som kan oppstå under motorsport, antar vi at det skal en del til før det foreligger erstatningsbetingende uaktsomhet fra føreren overfor passasjerer, andre deltakere og arrangører. Disse må antas å ha akseptert den risikoen som ligger i utøvelse av motorsport. Skader på føreren selv behøver heller ikke dekkes etter direktivet.
Vi nevner at Kommisjonen i 2018 la frem forslag til endringer i motorvognforsikringsdirektivet, jf. KOM (2018) 336. Europaparlamentet foreslo under sin behandling av forslaget å unnta motorsport fra direktivets virkeområde, jf. T8-0110/2019. I Rådets mandat for videre forhandlinger fra 2019 er det òg foreslått at motorsport på nærmere vilkår kan unntas fra direktivet. Forhandlingene mellom institusjonene pågår etter det opplyste fortsatt.
Etter vårt syn kan det være behov for å vurdere selve forskriftsforslagets utforming nærmere. Vi nevner blant annet følgende:
- Bruken av entallsformen «sjåfør og passasjer» i første strekpunkt gjør det uklart om forsikringen må dekke skade på andre deltakere.
- Etter tredje strekpunkt er det bare tingsskader som påføres forsikringstakeren eller den som eier eller leier området der kjøringen finner sted, som er unntatt. Det kan leses slik at tingskader som påføres f.eks. andre deltakere er dekket.
- Første strekpunkt taler om skader som oppstår «i kjøringen», andre strekpunkt om skade «på lukket bane eller annet avsperret område», mens tredje strekpunkt regulerer tingskader «der kjøringen finner sted». Disse uttrykkene bør harmoniseres.
- Det fremstår noe uklart hva «arrangørforsikringen» etter forslaget til §§ 9 og 13 skal dekke. Vi anbefaler at det vurderes om dette kan tydeliggjøres.
- Til slutt nevner vi at slike punktlister ikke bør utformes som strekpunkter, se Lovteknikk og lovforberedelse side 64–66.