Bergen bystyre behandlet saken i møtet 27.01.2021 sak 4/21 og fattet følgende vedtak:
Bergen kommune avgir høringsuttalelse til NOU 2020:12 – Næringslivets betydning for levende og bærekraftige lokalsamfunn, slik den fremkommer av byrådets forslag, med følgende tillegg først i høringsmerknaden:
Bergen kommune er positiv til utvalgets gode analyser og offensive forslag for utvikling i distriktene. Selv om Bergen kommune ikke er definert «distrikt» er det viktig for hele regioner og hele landet – også Bergen – at distriktspolitikken styrkes.
Bergen kommune er positiv til utvalgets gode analyser og offensive forslag for utvikling i distriktene. Selv om Bergen kommune ikke er definert «distrikt» er det viktig for hele regioner og hele landet – også Bergen – at distriktspolitikken styrkes.
Bergen kommune er i utredingen ikke definert som et distrikt, da utvalget har definert de tre sentraliseringsklassene 4, 5 og 6 som «distrikter».
Bergen tilhører i henhold til denne definisjonen sentraliseringsklasse 2.
Sentralitet 1 – Oslo og nære omlandskommuner
Sentralitet 2 – Storbykommuner og byomlands kommuner
Sentralitet 3 – Mellomstore bykommuner og byomland
Sentralitet 4 – Småbykommuner og byomland
Sentralitet 5 - Småsenterkommuner
Sentralitet 6 – Minst sentrale kommuner
Analyser og anbefalinger i rapporten er derfor ikke gjeldende for Bergen kommune, blant annet ved at Bergen kommune har en helt annen næringsstruktur enn de analyserte distriktene.
Utredningen er i stor grad basert på statistikk, forskning og fakta, og virker godt gjennomarbeidet.
En faktor som kunne styrket utredningen ville vært en analyse og anbefaling om hvordan distriktene best mulig kan samarbeide med byene og de sentraliseringsklassene som ikke er utredet i rapporten. Det er grunn til å tro at bedre samarbeid mellom de ulike sentraliseringsklassene kan føre til gjensidige gevinster for næringsutvikling. Samarbeid mellom kommuner er flere steder i utredningen trukket frem som viktig for næringsutvikling i Distrikts-Norge. Utvalget foreslår blant annet at det bør gjennomføres et nytt nasjonalt utviklingsprogram for samarbeidende distriktskommuner for å styrke rollen som tilrettelegger for næringsutvikling og bostedsattraktivitet. Utredningen tar i liten grad for seg samspillet mellom kommuner på tvers av sentraliseringsklasser.
Bergen kommune er positiv til utvalgets gode analyser og offensive forslag for utvikling i distriktene. Selv om Bergen kommune ikke er definert «distrikt» er det viktig for hele regioner og hele landet – også Bergen – at distriktspolitikken styrkes.
Bergen kommune er positiv til utvalgets gode analyser og offensive forslag for utvikling i distriktene. Selv om Bergen kommune ikke er definert «distrikt» er det viktig for hele regioner og hele landet – også Bergen – at distriktspolitikken styrkes.
Bergen kommune er i utredingen ikke definert som et distrikt, da utvalget har definert de tre sentraliseringsklassene 4, 5 og 6 som «distrikter».
Bergen tilhører i henhold til denne definisjonen sentraliseringsklasse 2.
Sentralitet 1 – Oslo og nære omlandskommuner
Sentralitet 2 – Storbykommuner og byomlands kommuner
Sentralitet 3 – Mellomstore bykommuner og byomland
Sentralitet 4 – Småbykommuner og byomland
Sentralitet 5 - Småsenterkommuner
Sentralitet 6 – Minst sentrale kommuner
Analyser og anbefalinger i rapporten er derfor ikke gjeldende for Bergen kommune, blant annet ved at Bergen kommune har en helt annen næringsstruktur enn de analyserte distriktene.
Utredningen er i stor grad basert på statistikk, forskning og fakta, og virker godt gjennomarbeidet.
En faktor som kunne styrket utredningen ville vært en analyse og anbefaling om hvordan distriktene best mulig kan samarbeide med byene og de sentraliseringsklassene som ikke er utredet i rapporten. Det er grunn til å tro at bedre samarbeid mellom de ulike sentraliseringsklassene kan føre til gjensidige gevinster for næringsutvikling. Samarbeid mellom kommuner er flere steder i utredningen trukket frem som viktig for næringsutvikling i Distrikts-Norge. Utvalget foreslår blant annet at det bør gjennomføres et nytt nasjonalt utviklingsprogram for samarbeidende distriktskommuner for å styrke rollen som tilrettelegger for næringsutvikling og bostedsattraktivitet. Utredningen tar i liten grad for seg samspillet mellom kommuner på tvers av sentraliseringsklasser.