Til Kommunal- og Moderniseringsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet
Fra Framtidens distriktsskole, ved prosjektleder Jenny Myklebust
NOU 2020:12 – Næringslivets betydning for levende og bærekraftige lokalsamfunn
Framtidens distriktsskole
Det siste året har det vært stort fokus på distriktspolitiske utfordringer i Norge. NOU 2020:12, NOU 2020:15 og Regjeringens nordområdemelding peker på det samme.
Over hele landet har det vært folkelige protester mot sentralisering og for en aktiv distriktspolitikk.
På denne bakgrunn har Aino Olaisen tatt initiativ til et forprosjekt for å utrede hvordan framtidens distriktsskole kan utvikles og bli et eksempel som både kan gi regionale, nasjonale og internasjonale ringvirkninger. Som eier i en rekke virksomheter i kommuner innenfor sentralitetsklasse 5 og 6, er hun opptatt av at bygdene våre skal være attraktive å bosette seg i og leve i. En god skole er svært viktig for å skape attraktive lokalsamfunn. En grunntanke i forprosjektet er å utvikle en FOU-modell som kan bli en motor i utvikling av distriktsskolen og samtidig gjøre skolen til en sentral aktør i lokalsamfunnsutviklingen. Vi vet at det skal et helt lokalsamfunn til for å oppdra et barn og vi vet også at skolen er avgjørende viktig for utvikling av gode oppvekstvilkår for barn og for å skape gode lokalsamfunn for både voksne og barn. I dette perspektivet har både det private og det offentlige arbeidslivet en viktig rolle å spille. Skal barn og unge ønske seg tilbake til distriktskommunene, må de ha opplevd viktigheten og betydningen av de verdier som blir skapt. Både muligheter og utfordringer kan møtes med vilje til utvikling og nyskaping og her trengs det samhandling mellom et aktivt FOU-miljø og den lokale skolen. Ikke minst trengs nytenking for å bruke og utvikle den digitale kompetansen til å bygge distriktene.
Framtidens distriktsskole støtter derfor arbeidet for å reetablere den regionale høgskolen på Campus Nesna som en fullverdig høyere utdanningsinstitusjon som kan drive pedagogisk utviklingsarbeid i regionen.
« Ved oppretting av nye statlige virksomheter, strukturendringer eller omlokaliseringer av eksisterende virksomheter må vurderinger av lokaliseringspolitiske hensyn tillegges langt større vekt enn det som har vært tilfellet fram til i dag.»
Forsking viser at det store flertallet av lærere på Helgeland er utdannet fra Nesna.
Framtidens distriktsskole vil derfor understreke viktigheten av lokalisering av kompetansearbeidsplasser. Tilgangen på kompetent arbeidskraft er den største bremsen for den eventyrlige veksten næringslivet langs kysten, især i nord, opplever. Den demografiske utviklingen i Nord-Norge står ikke i stil med næringslivets rekrutteringsbehov. Slik rekruttering krever utdanningsmuligheter rettet mot næringene samt attraktive lokalsamfunn med gode offentlige tjenester som skole og helsevesen. Høyere utdanning i nærheten av der man bor er et effektivt tiltak, siden det medfører stabil bosetting.
«Spredning av arbeidsplasser for folk med høyere utdanning er viktig for å skape et variert arbeidsmarked, som bidrar positivt til bosetting og næringsutvikling i distriktene.»
Nord universitet sin nedlegging av Campus Nesna, vil føre til en dramatisk endring av tilgangen til faglærte lærere på Helgeland. Siden fagmiljøet flyttes fra Nesna, mister Helgeland viktige kompetansearbeidsplasser.
«Utvalget mener det er mulig å påvirke de sterke sentraliseringskreftene, men at dette krever et høyt ambisjonsnivå med målrettede virkemidler, herunder desentralisert lokalisering av offentlige institusjoner. Det bør etableres et eget verdiskapingsprogram for næringsutvikling i distriktene rettet inn mot bedrifter med høy andel av ansatte med høyere utdannelse.»
Prosjektgruppen Framtidens distriktsskole håper at regjeringen tar anbefalingene fra NOU 2020:12 til følge, og tar lokaliseringspolitiske hensyn med tanke på utdanninginstitusjoner i distriktet. En reetablering av tidligere høgskolen i Nesna som en selvstendig høyere utdanningsinstitusjon med et særskilt ansvar for lærerutdanning i et nasjonalt distriktsperspektiv, vil skape store ringvirkninger for skoleutvikling i distriktene, på Helgeland og nasjonalt.
Fra Framtidens distriktsskole, ved prosjektleder Jenny Myklebust
NOU 2020:12 – Næringslivets betydning for levende og bærekraftige lokalsamfunn
Framtidens distriktsskole
Det siste året har det vært stort fokus på distriktspolitiske utfordringer i Norge. NOU 2020:12, NOU 2020:15 og Regjeringens nordområdemelding peker på det samme.
Over hele landet har det vært folkelige protester mot sentralisering og for en aktiv distriktspolitikk.
På denne bakgrunn har Aino Olaisen tatt initiativ til et forprosjekt for å utrede hvordan framtidens distriktsskole kan utvikles og bli et eksempel som både kan gi regionale, nasjonale og internasjonale ringvirkninger. Som eier i en rekke virksomheter i kommuner innenfor sentralitetsklasse 5 og 6, er hun opptatt av at bygdene våre skal være attraktive å bosette seg i og leve i. En god skole er svært viktig for å skape attraktive lokalsamfunn. En grunntanke i forprosjektet er å utvikle en FOU-modell som kan bli en motor i utvikling av distriktsskolen og samtidig gjøre skolen til en sentral aktør i lokalsamfunnsutviklingen. Vi vet at det skal et helt lokalsamfunn til for å oppdra et barn og vi vet også at skolen er avgjørende viktig for utvikling av gode oppvekstvilkår for barn og for å skape gode lokalsamfunn for både voksne og barn. I dette perspektivet har både det private og det offentlige arbeidslivet en viktig rolle å spille. Skal barn og unge ønske seg tilbake til distriktskommunene, må de ha opplevd viktigheten og betydningen av de verdier som blir skapt. Både muligheter og utfordringer kan møtes med vilje til utvikling og nyskaping og her trengs det samhandling mellom et aktivt FOU-miljø og den lokale skolen. Ikke minst trengs nytenking for å bruke og utvikle den digitale kompetansen til å bygge distriktene.
Framtidens distriktsskole støtter derfor arbeidet for å reetablere den regionale høgskolen på Campus Nesna som en fullverdig høyere utdanningsinstitusjon som kan drive pedagogisk utviklingsarbeid i regionen.
« Ved oppretting av nye statlige virksomheter, strukturendringer eller omlokaliseringer av eksisterende virksomheter må vurderinger av lokaliseringspolitiske hensyn tillegges langt større vekt enn det som har vært tilfellet fram til i dag.»
Forsking viser at det store flertallet av lærere på Helgeland er utdannet fra Nesna.
Framtidens distriktsskole vil derfor understreke viktigheten av lokalisering av kompetansearbeidsplasser. Tilgangen på kompetent arbeidskraft er den største bremsen for den eventyrlige veksten næringslivet langs kysten, især i nord, opplever. Den demografiske utviklingen i Nord-Norge står ikke i stil med næringslivets rekrutteringsbehov. Slik rekruttering krever utdanningsmuligheter rettet mot næringene samt attraktive lokalsamfunn med gode offentlige tjenester som skole og helsevesen. Høyere utdanning i nærheten av der man bor er et effektivt tiltak, siden det medfører stabil bosetting.
«Spredning av arbeidsplasser for folk med høyere utdanning er viktig for å skape et variert arbeidsmarked, som bidrar positivt til bosetting og næringsutvikling i distriktene.»
Nord universitet sin nedlegging av Campus Nesna, vil føre til en dramatisk endring av tilgangen til faglærte lærere på Helgeland. Siden fagmiljøet flyttes fra Nesna, mister Helgeland viktige kompetansearbeidsplasser.
«Utvalget mener det er mulig å påvirke de sterke sentraliseringskreftene, men at dette krever et høyt ambisjonsnivå med målrettede virkemidler, herunder desentralisert lokalisering av offentlige institusjoner. Det bør etableres et eget verdiskapingsprogram for næringsutvikling i distriktene rettet inn mot bedrifter med høy andel av ansatte med høyere utdannelse.»
Prosjektgruppen Framtidens distriktsskole håper at regjeringen tar anbefalingene fra NOU 2020:12 til følge, og tar lokaliseringspolitiske hensyn med tanke på utdanninginstitusjoner i distriktet. En reetablering av tidligere høgskolen i Nesna som en selvstendig høyere utdanningsinstitusjon med et særskilt ansvar for lærerutdanning i et nasjonalt distriktsperspektiv, vil skape store ringvirkninger for skoleutvikling i distriktene, på Helgeland og nasjonalt.