Innspill til NOU 2020: 12 – Næringslivets betydning for levende og bærekraftige lokalsamfunn
Næringshagene i Norge takker for anledningen til å komme med innspill og høringssvar til Distriktnæringsutvalgets utredning om næringslivets betydning for levende og bærekraftige lokalsamfunn.
Næringshagene i Norge ble stiftet i 2002, og er en medlems- og interesseorganisasjon med over 40 næringshager som fungerer som en lokal førstelinjetjeneste for bedriftsutvikling i distriktene. Vi er et landsomspennende nettverk som tilbyr profesjonell bistand til å orientere seg i virkemiddelapparatet, utvikle forretningsideer, arbeide med markedet og finne kapital. Nettverket har også en svært viktig utviklings- og mobiliserende rolle mht. nasjonale satsinger og program.
Utvalget er bedt om å vurdere hvordan man best kan legge til rette for lønnsom og bærekraftig næringsutvikling i distriktene. Flere evalueringer av Næringshageprogrammet viser høyere verdiskaping for bedrifter i næringshager enn for sammenlignbare bedrifter etter tre år. Samtidig er næringshagene et kjent tilbud for norske bedrifter i distriktene, og vi vet hvor skoen trykker. Eksempelvis har Næringshagene vært sentrale i å mobilisere det nasjonale nettverket til utvikling og produksjon av smittevernutstyr i forbindelse med koronakrisen, gjennom Norsk Katapult. Videre har næringshagene tatt en ledende rolle i å introdusere SMB bedrifter over hele landet for disse test- og utviklingsmiljøene. Mer enn 200 oppdrag er identifisert og koblet opp mot katapultsentrene i løpet av to år. Det sikrer at lokale SMB bedrifter blir konkurransedyktige og kan levere lokal verdiskapning i et globalt marked. Gründerakademiet er nok et eksempel hvor næringshagene nå ruller ut en digital læringsplattform for nyetablerere. Det gjør at regionale etableringer nå kan tilføres kompetanse og kvalitetssikres uavhengig av geografi og pandemi.»
Et sentralt poeng i Distriktsmeldingen (Meld. St. 5 (2019-2020)) var næringslivets betydning for å skape levende lokalsamfunn. Omstillingsdyktige lokalsamfunn og bærekraftige regioner trenger et lønnsomt og vekstkraftig næringsliv, som kan bidra med verdiskaping og arbeidsplasser. Bedriftene er viktige for lokal samfunnsutvikling og kan være en del av løsningen på mange utfordringer i Distrikts-Norge. Næringshagene representerer et virkemiddel som er lokalisert i regionene og som jobber med lokale SMB bedrifter, men med nasjonale og internasjonale verktøy i verktøykassa. Næringshagene evalueres fortløpende og er kjent for en meget god ryddighet i forhold til organisering, finansiering og rapportering. For å opprettholde og videreutvikle dette som regionale ressurser vil det være nødvendig etablere en forutsigbar og langsiktig struktur for arbeidet.»
Næringshagene støtter utvalgets betraktning om at å styrke næringshageprogrammet vil kunne bidra til å utvide både vårt geografiske nedslagsfelt og bransjeportefølje. Dette vil igjen gi oss anledning til å bistå flere bedrifter.
For at et distrikt skal kunne ha langvarig og lønnsom næringsvirksomhet kreves det tilgang på arbeidskraft, tilgang på kompetanse og tilgang på kompetanse heving. Dette kan det være utfordrende å ha tilgang til i spredtbygde strøk. Næringshagene har i slike situasjoner en sentral rolle i å tilrettelegge for nettverk og kompetanse. Verdiskapning og mulighet for næringsutvikling er helt grunnleggende forutsetninger for at regioner, uansett befolkningstetthet, skal være livskraftige og gode steder å leve.
Når fylkeskommunene nå har overtatt oppdragsgiveransvaret for flere bedriftsrettede virkemidler, deriblant næringshageprogrammet, er det viktig at den overordnede koordinasjonen av disse virkemidlene ikke forsvinner. Det nasjonale nettverket av innovasjonsselskaper er en avgjørende suksessfaktor for at næringshage- og inkubatorprogrammene leverer svært godt. Næringshagenettverkets utviklings - og mobiliserende rolle innen det nasjonale, regionale og lokale perspektivet i samarbeid med SIVA er avgjørende. En fragmentering av dette vil være svært uheldig.
Virkemidlene må sees i sammenheng for at den regionale næringsutviklingen skal gi gode resultater. Målet med Næringshageprogrammet er å drive lokal næringsutvikling der talenter, ideer og prosjekter møter profesjonell bistand. Næringshagene støtter utvalgets vurdering av at nasjonale ordninger med likeartede tildelingskriterier øker sjansen for effektive og samfunnsøkonomisk lønnsomme virkemidler. Samtidig har vi med interesse merket oss forslaget om å etablere et eget verdiskapingsprogram for næringsutvikling i distriktene rettet inn mot bedrifter med høy andel av ansatte med høyere utdannelse. Vi mener i utgangspunktet at dette kan være en god ide, men vil samtidig påpeke behovet i distriktene for en mangefasettert næringsstruktur. Det vil således være viktig for næringslivet at verdiskapingsprogrammer i distriktene støtter oppunder bedrifter med høy andel ansatte med høyere utdannelse, og bedrifter med høy andel ansatte med yrkesfagbakgrunn.
Næringshagene ser utfordringer i at flere fylkeskommuner nå melder om mindre handlingsrom for å drive næringsutvikling i egen regi. Næringslivet i distriktene er mangfoldig, og har behov for ulike løsninger. Løsninger som fungerer ett sted i landet, vil ikke nødvendigvis fungere like godt et annet sted. Det er følgelig et stort behov for at lokale og regionale aktører har anledning og ressurser til å tilpasse ordninger til sitt eget lokalsamfunn. Samtidig vil Næringshagene understreke betydningen og merverdien av et nasjonalt nettverk av næringshager som kan dele erfaringer, innsikt og mønsterpraksis på tvers av regioner og landsdeler. Næringshagene deler mange av vurderingene til utvalget i spørsmålet om hvordan å sikre næringslivet i distriktene tilgang til kompetent arbeidskraft. En sentralisering av utdanningsinstitusjonene vil vanskeliggjøre tilgangen på arbeidskraft for bedrifter i distriktene, og bidra til et kunnskapstap for desentraliserte regioner. Næringshagene støtter således utvalgets påpekning av at en desentralisert utdanningsstruktur er viktig for å opprettholde spredt bosetting. Undervisningsopplegg som bidrar til desentralisert opplæring, vil være positivt både for lokalsamfunnene og bedrifter i distriktene. Videre er Næringshagene også positive til forslaget om innføring av incentivordninger som stimulerer mindre bedrifter til å etablere samarbeid med universiteter og høyskoler.
Den norske innsatsen for å nå våre internasjonale klimaforpliktelser presenterer mange muligheter for norske bedrifter. Næringshagene støtter utvalgets vurderinger av at tiltak for å oppnå disse antageligvis vil medføre betydelige kostnader for næringslivet i Distrikts-Norge. Næringshagene er opptatte av å bidra til det grønne skiftet gjennom å bistå bedriftene med å utvikle nye, bærekraftige arbeidsplasser, økt verdiskaping og et bedre klimaregnskap. Distriktsnæringslivet er, og skal fortsatt være, en sentral bidragsyter til arbeidet med å nå Norges klimamål. Da er det vitalt at distriktskommuner, og -næringsliv også tar del i fremtidig økonomisk vekst, i stedet for å få redusert sitt næringsgrunnlag. Her vil offentlige ordninger som stimulerer til grønn omstilling være av stor viktighet og næringshagene kan bidra til mobilisering av næringslivet i distriktene.
Reiseliv er den næringen som er hardest rammet av korona-krisen. Spesielt den delen av reiselivet som er rettet mot utenlandske turister vil sannsynligvis oppleve et langvarig tilbakeslag. De delene av det øvrige næringslivet i distriktene som er en del av verdikjeden til reiselivsnæringen er også hardt rammet. I enkelte lokalsamfunn dreier det seg om store deler av handelsnæringen, som her i det store og hele består av små- og mellomstore bedrifter. Post-koronakrisen vil disse bedriftene være særlig avhengig av støtte og gode rammevilkår. I så måte vil Næringshagene trekke frem viktigheten av at dagens momsrefusjonsordning for turister forenkles og gjøres tilgjengelig for større deler av distriktsnæringslivet.
I hovedsak mener Næringshagene at Distriktsnæringsutvalgets utredning peker på mange gode tiltak for næringslivet i distriktene. Norge er avhengig av at vi opprettholder bosetting og verdiskaping i alle deler av landet både for å nå klimaforpliktelsene våre, og for å sikre velferdssamfunnet slik vi kjenner det. For å sikre dette i årene fremover vil det være av stor viktighet at vi sørger for en desentralisert utdanningsstruktur, gode rammevilkår for lokale bedrifter og incentivordninger som gir bedrifter i distriktene mulighet til å videreutvikle sine særegne næringsfortrinn.
Honningsvåg 28.01.2021
Næringshagene i Norge takker for anledningen til å komme med innspill og høringssvar til Distriktnæringsutvalgets utredning om næringslivets betydning for levende og bærekraftige lokalsamfunn.
Næringshagene i Norge ble stiftet i 2002, og er en medlems- og interesseorganisasjon med over 40 næringshager som fungerer som en lokal førstelinjetjeneste for bedriftsutvikling i distriktene. Vi er et landsomspennende nettverk som tilbyr profesjonell bistand til å orientere seg i virkemiddelapparatet, utvikle forretningsideer, arbeide med markedet og finne kapital. Nettverket har også en svært viktig utviklings- og mobiliserende rolle mht. nasjonale satsinger og program.
Utvalget er bedt om å vurdere hvordan man best kan legge til rette for lønnsom og bærekraftig næringsutvikling i distriktene. Flere evalueringer av Næringshageprogrammet viser høyere verdiskaping for bedrifter i næringshager enn for sammenlignbare bedrifter etter tre år. Samtidig er næringshagene et kjent tilbud for norske bedrifter i distriktene, og vi vet hvor skoen trykker. Eksempelvis har Næringshagene vært sentrale i å mobilisere det nasjonale nettverket til utvikling og produksjon av smittevernutstyr i forbindelse med koronakrisen, gjennom Norsk Katapult. Videre har næringshagene tatt en ledende rolle i å introdusere SMB bedrifter over hele landet for disse test- og utviklingsmiljøene. Mer enn 200 oppdrag er identifisert og koblet opp mot katapultsentrene i løpet av to år. Det sikrer at lokale SMB bedrifter blir konkurransedyktige og kan levere lokal verdiskapning i et globalt marked. Gründerakademiet er nok et eksempel hvor næringshagene nå ruller ut en digital læringsplattform for nyetablerere. Det gjør at regionale etableringer nå kan tilføres kompetanse og kvalitetssikres uavhengig av geografi og pandemi.»
Et sentralt poeng i Distriktsmeldingen (Meld. St. 5 (2019-2020)) var næringslivets betydning for å skape levende lokalsamfunn. Omstillingsdyktige lokalsamfunn og bærekraftige regioner trenger et lønnsomt og vekstkraftig næringsliv, som kan bidra med verdiskaping og arbeidsplasser. Bedriftene er viktige for lokal samfunnsutvikling og kan være en del av løsningen på mange utfordringer i Distrikts-Norge. Næringshagene representerer et virkemiddel som er lokalisert i regionene og som jobber med lokale SMB bedrifter, men med nasjonale og internasjonale verktøy i verktøykassa. Næringshagene evalueres fortløpende og er kjent for en meget god ryddighet i forhold til organisering, finansiering og rapportering. For å opprettholde og videreutvikle dette som regionale ressurser vil det være nødvendig etablere en forutsigbar og langsiktig struktur for arbeidet.»
Næringshagene støtter utvalgets betraktning om at å styrke næringshageprogrammet vil kunne bidra til å utvide både vårt geografiske nedslagsfelt og bransjeportefølje. Dette vil igjen gi oss anledning til å bistå flere bedrifter.
For at et distrikt skal kunne ha langvarig og lønnsom næringsvirksomhet kreves det tilgang på arbeidskraft, tilgang på kompetanse og tilgang på kompetanse heving. Dette kan det være utfordrende å ha tilgang til i spredtbygde strøk. Næringshagene har i slike situasjoner en sentral rolle i å tilrettelegge for nettverk og kompetanse. Verdiskapning og mulighet for næringsutvikling er helt grunnleggende forutsetninger for at regioner, uansett befolkningstetthet, skal være livskraftige og gode steder å leve.
Når fylkeskommunene nå har overtatt oppdragsgiveransvaret for flere bedriftsrettede virkemidler, deriblant næringshageprogrammet, er det viktig at den overordnede koordinasjonen av disse virkemidlene ikke forsvinner. Det nasjonale nettverket av innovasjonsselskaper er en avgjørende suksessfaktor for at næringshage- og inkubatorprogrammene leverer svært godt. Næringshagenettverkets utviklings - og mobiliserende rolle innen det nasjonale, regionale og lokale perspektivet i samarbeid med SIVA er avgjørende. En fragmentering av dette vil være svært uheldig.
Virkemidlene må sees i sammenheng for at den regionale næringsutviklingen skal gi gode resultater. Målet med Næringshageprogrammet er å drive lokal næringsutvikling der talenter, ideer og prosjekter møter profesjonell bistand. Næringshagene støtter utvalgets vurdering av at nasjonale ordninger med likeartede tildelingskriterier øker sjansen for effektive og samfunnsøkonomisk lønnsomme virkemidler. Samtidig har vi med interesse merket oss forslaget om å etablere et eget verdiskapingsprogram for næringsutvikling i distriktene rettet inn mot bedrifter med høy andel av ansatte med høyere utdannelse. Vi mener i utgangspunktet at dette kan være en god ide, men vil samtidig påpeke behovet i distriktene for en mangefasettert næringsstruktur. Det vil således være viktig for næringslivet at verdiskapingsprogrammer i distriktene støtter oppunder bedrifter med høy andel ansatte med høyere utdannelse, og bedrifter med høy andel ansatte med yrkesfagbakgrunn.
Næringshagene ser utfordringer i at flere fylkeskommuner nå melder om mindre handlingsrom for å drive næringsutvikling i egen regi. Næringslivet i distriktene er mangfoldig, og har behov for ulike løsninger. Løsninger som fungerer ett sted i landet, vil ikke nødvendigvis fungere like godt et annet sted. Det er følgelig et stort behov for at lokale og regionale aktører har anledning og ressurser til å tilpasse ordninger til sitt eget lokalsamfunn. Samtidig vil Næringshagene understreke betydningen og merverdien av et nasjonalt nettverk av næringshager som kan dele erfaringer, innsikt og mønsterpraksis på tvers av regioner og landsdeler. Næringshagene deler mange av vurderingene til utvalget i spørsmålet om hvordan å sikre næringslivet i distriktene tilgang til kompetent arbeidskraft. En sentralisering av utdanningsinstitusjonene vil vanskeliggjøre tilgangen på arbeidskraft for bedrifter i distriktene, og bidra til et kunnskapstap for desentraliserte regioner. Næringshagene støtter således utvalgets påpekning av at en desentralisert utdanningsstruktur er viktig for å opprettholde spredt bosetting. Undervisningsopplegg som bidrar til desentralisert opplæring, vil være positivt både for lokalsamfunnene og bedrifter i distriktene. Videre er Næringshagene også positive til forslaget om innføring av incentivordninger som stimulerer mindre bedrifter til å etablere samarbeid med universiteter og høyskoler.
Den norske innsatsen for å nå våre internasjonale klimaforpliktelser presenterer mange muligheter for norske bedrifter. Næringshagene støtter utvalgets vurderinger av at tiltak for å oppnå disse antageligvis vil medføre betydelige kostnader for næringslivet i Distrikts-Norge. Næringshagene er opptatte av å bidra til det grønne skiftet gjennom å bistå bedriftene med å utvikle nye, bærekraftige arbeidsplasser, økt verdiskaping og et bedre klimaregnskap. Distriktsnæringslivet er, og skal fortsatt være, en sentral bidragsyter til arbeidet med å nå Norges klimamål. Da er det vitalt at distriktskommuner, og -næringsliv også tar del i fremtidig økonomisk vekst, i stedet for å få redusert sitt næringsgrunnlag. Her vil offentlige ordninger som stimulerer til grønn omstilling være av stor viktighet og næringshagene kan bidra til mobilisering av næringslivet i distriktene.
Reiseliv er den næringen som er hardest rammet av korona-krisen. Spesielt den delen av reiselivet som er rettet mot utenlandske turister vil sannsynligvis oppleve et langvarig tilbakeslag. De delene av det øvrige næringslivet i distriktene som er en del av verdikjeden til reiselivsnæringen er også hardt rammet. I enkelte lokalsamfunn dreier det seg om store deler av handelsnæringen, som her i det store og hele består av små- og mellomstore bedrifter. Post-koronakrisen vil disse bedriftene være særlig avhengig av støtte og gode rammevilkår. I så måte vil Næringshagene trekke frem viktigheten av at dagens momsrefusjonsordning for turister forenkles og gjøres tilgjengelig for større deler av distriktsnæringslivet.
I hovedsak mener Næringshagene at Distriktsnæringsutvalgets utredning peker på mange gode tiltak for næringslivet i distriktene. Norge er avhengig av at vi opprettholder bosetting og verdiskaping i alle deler av landet både for å nå klimaforpliktelsene våre, og for å sikre velferdssamfunnet slik vi kjenner det. For å sikre dette i årene fremover vil det være av stor viktighet at vi sørger for en desentralisert utdanningsstruktur, gode rammevilkår for lokale bedrifter og incentivordninger som gir bedrifter i distriktene mulighet til å videreutvikle sine særegne næringsfortrinn.
Honningsvåg 28.01.2021