Høringssvar fra Regionrådet Nord-Gudbrandsdal til: NOU 2020:12- Næringslivets betydning for levende og bærekraftige distriktssamfunn
Utfordringene som blir presenterte i NOU-en, er i hovedsak dekkende for Nord-Gudbrandsdal: Færre i arbeidsfør alder, fødselsunderskudd og mangel på arbeidskraft med relevant kompetanse. Befolkningsframskrivingene fra Telemarksforsking viser at situasjonen trolig blir forverret framover.
Regionrådet Nord-Gudbrandsdal er uroa over utviklinga og framtida til distrikta. Nord-Gudbrandsdal har naturgitte forutsetninger med anna grunnlag for utvikling og forvaltning enn andre område i Norge. Bærekraftig bruk av fjellområda og utvikling av ressursene i fjellet er et bidrag for å redusere den globale oppvarminga. God forvaltning og bruk stiller spesielle krav, og kan skje best når det bur folk i og nær fjella.
For å få til dette er det behov for en næringspolitikk som bygger på og utvikler ressursgrunnlaget i fjellområda. I dag har næringslivet i disse områda mindre vekst enn mange andre område. Unntaket har i flere tiår vært reiselivet, som er en sentral driver for utvikling og vekst. Korona-utbruddet har gjort at det er usikkert hvordan dette vil utvikle seg framover. I Nord-Gudbrandsdal er den relative arbeidsplassveksten i perioden 2019K2 -2020K2, -5,45% med en variasjon fra -0,34% til -10,84%.
I fjellområda generelt og i Nord-Gudbrandsdal spesielt trenger vi innbyggere med kompetanse for å møte demografiutfordringene og for å opprettholde viktige offentlige tjenesteområder. Derfor bør det i større grad satses på næringsutvikling og tilflytting.
En offensiv nærings- og distriktspolitikk
Regionrådet Nord-Gudbrandsdal mener det er mulig å snu sentraliseringen og få til positiv utvikling som styrker næringslivet og bosetting i distrikta. Det er på tide med en offensiv nærings- og distriktspolitikk der en tar i bruk flere ulike virkemidler. Slik sikrer en vekst og bosetting i vår region.
Regionrådet Nord-Gudbrandsdal ser innstillingen fra Distriktsnæringsutvalget, NOU 2020:12 – Næringslivets betydning for levende og bærekraftige lokalsamfunn , som et svært godt grunnlag for en mer effektiv og målrettet distriktspolitikk. I kapittel ni har utvalget kommet med en rekke forslag. Vi vil kommentere de forslaga som vi mener er særlig viktige for næringslivet i vår region.
1. Økt inntektsgrunnlag for kommunene
Gode økonomiske rammevilkår for kommunene er sentralt for å legge til rette for lokal og regional næringsutvikling. For Nord-Gudbrandsdal er to av forslaga fra utvalget spesielt viktige:
Innbyggere og fritidsinnbyggere
Ei spesiell utfordring er at overføringene til kommunene baserer seg på innbyggere og ikke på faktiske brukere. Utfordringen har økt over tid. Siden 90-talet har endringene i måten nordmenn bygger og bruker fritidsboliger på, endra seg: Fra små hytter med enkel standard til bolig nummer to. Fritidsinnbyggeren bruker mye tid på hytta og i kommunen hytta ligg i. Mange fjellkommuner får mangedobla innbyggertallet i høysesongene.
Kommuner får flere positive ringvirkninger av fritidsboligene, men òg store utgifter, mellom anna på grunn av oppholdsprinsippet. Overføringene til kommunene blir regna etter tallet på heiltidsinnbyggere og tar ikke høyde for at måten nordmenn bor på og bruker fritida si på, har endra seg.
Regionrådet Nord-Gudbrandsdal mener:
Det er positivt at utvalget foreslår at inntektsgrunnlaget til kommunene skal vurderes. Etter vårt syn er tiden inne for å konkludere med at brukertall og ikke innbyggertall bør legges til grunn både ved lokalisering, dimensjonering og finansiering av offentlige tjenester. Vårt ønske er at fjellbygdene skal være i stand til å tilby både innbyggerne og fritidsinnbyggerne gode tjenester.
Distrikta og fjellområda forvalter store naturressurser på vegne av hele landet. Bruk av disse ressursene kommer hele samfunnet til gode og er sentralt for å bremse den globale oppvarminga og gjennomføre det grønne skiftet. Bruk av naturressurser medfører ulemper for lokalsamfunnet, og de bør kompenseres med inntekter som kommer lokalsamfunna til gode.
Regionrådet støtter utvalget i:
At distriktskommuner som avstår fra verdifulle naturressurser til storsamfunnet, må få beholde en større del av verdiskapinga. Disse inntektene bør heilt eller delvis holdes utenom inntektsutjamningssystemet. Dette vil gi kommunene insentiv til å legge til rette for å nytte naturressurser og med det føre til økt verdiskaping.
2. Statlige arbeidsplasser
NOU 2020:12 viser tydelig at sysselsettingsveksten i offentlig sektor har skjedd på en slik måte at sentraliseringen har gått raskere. I kommuner med sentralitetsklasse 6 har arbeidsplassveksten i offentlig sektor vært 23 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet siden 2000-talet. Ser vi på fjellkommunene samla, er arbeidsplassveksten 15 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet. Denne nedgangen får særlig negative konsekvenser i distriktskommuner med ensidig næringsliv og få arbeidsplasser for de med høy utdanning.
Regionrådet meiner statlige arbeidsplasser bør fordeles ut over landet og støtter derfor utvalgets forslag om at det bør legges større vekt på lokalisering av statlige arbeidsplasser enn i dag.
Regionrådet mener i tillegg det er nødvendig:
- Med en offensiv statlig politikk for å desentralisere statlige arbeidsplasser. Det bør være en tydelig målsetting at statlige arbeidsplasser blir flytte fra sentrale strøk og ut i distrikta.
- At deler av regjeringsapparatet, avdelinger av direktorat og andre statlige virksomheter bør flyttes ut av sentrale strøk, til kommuner i sentralitetsklasse 5 og 6.
- At staten etablerer minimum 20 prosent av sine stillinger uten fast arbeidssted. Dette vil legge til rette for at statstilsatte kan bo andre steder enn der kontora er lokaliserte.
- Arbeidsplasser som er lokaliserte rundt om i landet vil etter vårt syn være en styrke for statlig forvaltning, og gi statlig virksomhet verdifull forankring og nærhet til næringslivet. For distrikta vil det føre til viktige kompetansearbeidsplasser og et mer variert næringsliv.
3. Sikre tilgang på kompetent arbeidskraft
Utdanningssystemet påvirker i stor grad hvor en bosetter seg etter utdanninga. Undersøkelser viser at over 70 prosent blir værende i regionen der de har gjennomført studia. I dag er utdanningsinstitusjoner i stor grad lokaliserte i sentrale område. Dette får en negativ effekt på næringslivet i distrikta.
Regionrådet Nord-Gudbrandsdal mener:
- Høyere utdanning bør bli finansiert slik at det blir flere studiesteder i distrikta.
- Det bør bli sterke insentiv for at universitet, fagskoler og høyskoler oppretter flercampusmodeller.
- Etter- og videreutdanninger bør bli mer fleksible, for å kunne møte næringslivets behov for kompetanse.
- En økt satsing på desentralisert høgere utdanning vil sikre kompetanse til næringslivet i distrikta.
- Et høgt utdanningsnivå er sentralt for å utvikle nye løsninger, innovasjon og for en bærekraftig og grønn omstilling.
4. Differensiert arbeidsgiveravgift
Regionrådet Nord-Gudbrandsdal mener dagens ordning med differensiert arbeidsgiveravgift er et svært viktig distriktspolitisk virkemiddel.
Regionrådet Nord-Gudbrandsdal støtter utvalget i at:
- Differensiert arbeidsgiveravgift er et sentralt og målretta tiltak som bør videreføres.
- Det bør vurderes om innføring av personretta virkemiddel kan øke bosteds-attraktiviteten i distriktskommuner, særlig for å påvirke selve avgjørelsen om å flytte.
5. Innovasjon og næringsutvikling
Innovasjon og vekstkraft danner grunnlag for næringsliv og bosetting i distrikta. Målretta ordninger vil styrke mulighetene for etablering, innovasjon og omstilling. Et variert arbeidsmarked, er viktig for framtidig næringsutvikling i fjellområda. Særlig trengs det flere arbeidsplasser med krav til ulik kompetanse hos innbyggerne.
Regionrådet Nord-Gudbrandsdal støtter utvalget i:
- Et verdiskapingsprogram for næringsutvikling i distrikta, retta mot virksomheter med høg del ansatte med høyere utdanning, vil være et viktig tiltak for å få til et mer variert arbeidsmarked og styrke utviklinga av distrikta.
- At det bør være både handlingsrom og økonomiske virkemiddel for å styrke utviklinga i distrikt. Regionale utviklingsmidler har blitt svært redusert over flere år. I våre område har regionale utviklingsmidler vært viktig for innovasjon, nyetablering og attraktivitet.
- At deler eller heile ansvaret for regionale midler kan overføres til kommuner, interkommunale prosjekt eller regionråd.
- I tillegg mener Regionrådet Nord-Gudbrandsdal at man bør ta i bruk "økonomiske soner" med tiltak rettet mot næringsliv og privatpersoner (individrettede tiltak) Det er forsøk med slike soner i enkelte EU-land.
Infrastruktur og samferdsel er sentrale spørsmål for næringslivet i distrikta. Tilgangen på digital infrastruktur er mangelfull i deler av regionen. Dette får negative konsekvenser for barn og unge under utdanning, næringslivet og muligheter for nyetableringer.
Regionrådet Nord-Gudbrandsdal mener:
- Breiband og fiberløsninger bør bygges ut i alle deler av landet i et mye raskere tempo enn i dag. Regionrådet støtter utvalget sitt forslag om at statlig støtte til utbygging må forsterkes. Tilgang på god og stabil elektronisk kommunikasjon er avgjørende for at det skal skapes arbeidsplasser og verdier over heile landet.
Utgreiinga til distriktsnæringsutvalget gir et godt faglig grunnlag for å utvikle fjellområda og distrikta i Norge. Skal vi ha levende og livskraftige lokalsamfunn og fjellbygder i framtida, er det nødvendig med en offensiv distriktspolitikk, som tar i bruk vesentlige sterkere virkemiddel enn i dag.
Distrikta og fjellområda bidrar med sine ressurser til landet som helhet. Skal vi i framtida nytte disse ressursene på best mulig vis og legge til rette for utvikling og det grønne skiftet, må det bo folk over hele landet.
Regionrådet Nord-Gudbrandsdal meiner det er behov for en offensiv politikk som legger til rette for næringsutvikling, og forslaga fra Distriktsnæringsutvalget bør bli praktisk politikk så snart som råd.
Utfordringene som blir presenterte i NOU-en, er i hovedsak dekkende for Nord-Gudbrandsdal: Færre i arbeidsfør alder, fødselsunderskudd og mangel på arbeidskraft med relevant kompetanse. Befolkningsframskrivingene fra Telemarksforsking viser at situasjonen trolig blir forverret framover.
Regionrådet Nord-Gudbrandsdal er uroa over utviklinga og framtida til distrikta. Nord-Gudbrandsdal har naturgitte forutsetninger med anna grunnlag for utvikling og forvaltning enn andre område i Norge. Bærekraftig bruk av fjellområda og utvikling av ressursene i fjellet er et bidrag for å redusere den globale oppvarminga. God forvaltning og bruk stiller spesielle krav, og kan skje best når det bur folk i og nær fjella.
For å få til dette er det behov for en næringspolitikk som bygger på og utvikler ressursgrunnlaget i fjellområda. I dag har næringslivet i disse områda mindre vekst enn mange andre område. Unntaket har i flere tiår vært reiselivet, som er en sentral driver for utvikling og vekst. Korona-utbruddet har gjort at det er usikkert hvordan dette vil utvikle seg framover. I Nord-Gudbrandsdal er den relative arbeidsplassveksten i perioden 2019K2 -2020K2, -5,45% med en variasjon fra -0,34% til -10,84%.
I fjellområda generelt og i Nord-Gudbrandsdal spesielt trenger vi innbyggere med kompetanse for å møte demografiutfordringene og for å opprettholde viktige offentlige tjenesteområder. Derfor bør det i større grad satses på næringsutvikling og tilflytting.
En offensiv nærings- og distriktspolitikk
Regionrådet Nord-Gudbrandsdal mener det er mulig å snu sentraliseringen og få til positiv utvikling som styrker næringslivet og bosetting i distrikta. Det er på tide med en offensiv nærings- og distriktspolitikk der en tar i bruk flere ulike virkemidler. Slik sikrer en vekst og bosetting i vår region.
Regionrådet Nord-Gudbrandsdal ser innstillingen fra Distriktsnæringsutvalget, NOU 2020:12 – Næringslivets betydning for levende og bærekraftige lokalsamfunn , som et svært godt grunnlag for en mer effektiv og målrettet distriktspolitikk. I kapittel ni har utvalget kommet med en rekke forslag. Vi vil kommentere de forslaga som vi mener er særlig viktige for næringslivet i vår region.
1. Økt inntektsgrunnlag for kommunene
Gode økonomiske rammevilkår for kommunene er sentralt for å legge til rette for lokal og regional næringsutvikling. For Nord-Gudbrandsdal er to av forslaga fra utvalget spesielt viktige:
Innbyggere og fritidsinnbyggere
Ei spesiell utfordring er at overføringene til kommunene baserer seg på innbyggere og ikke på faktiske brukere. Utfordringen har økt over tid. Siden 90-talet har endringene i måten nordmenn bygger og bruker fritidsboliger på, endra seg: Fra små hytter med enkel standard til bolig nummer to. Fritidsinnbyggeren bruker mye tid på hytta og i kommunen hytta ligg i. Mange fjellkommuner får mangedobla innbyggertallet i høysesongene.
Kommuner får flere positive ringvirkninger av fritidsboligene, men òg store utgifter, mellom anna på grunn av oppholdsprinsippet. Overføringene til kommunene blir regna etter tallet på heiltidsinnbyggere og tar ikke høyde for at måten nordmenn bor på og bruker fritida si på, har endra seg.
Regionrådet Nord-Gudbrandsdal mener:
Det er positivt at utvalget foreslår at inntektsgrunnlaget til kommunene skal vurderes. Etter vårt syn er tiden inne for å konkludere med at brukertall og ikke innbyggertall bør legges til grunn både ved lokalisering, dimensjonering og finansiering av offentlige tjenester. Vårt ønske er at fjellbygdene skal være i stand til å tilby både innbyggerne og fritidsinnbyggerne gode tjenester.
Distrikta og fjellområda forvalter store naturressurser på vegne av hele landet. Bruk av disse ressursene kommer hele samfunnet til gode og er sentralt for å bremse den globale oppvarminga og gjennomføre det grønne skiftet. Bruk av naturressurser medfører ulemper for lokalsamfunnet, og de bør kompenseres med inntekter som kommer lokalsamfunna til gode.
Regionrådet støtter utvalget i:
At distriktskommuner som avstår fra verdifulle naturressurser til storsamfunnet, må få beholde en større del av verdiskapinga. Disse inntektene bør heilt eller delvis holdes utenom inntektsutjamningssystemet. Dette vil gi kommunene insentiv til å legge til rette for å nytte naturressurser og med det føre til økt verdiskaping.
2. Statlige arbeidsplasser
NOU 2020:12 viser tydelig at sysselsettingsveksten i offentlig sektor har skjedd på en slik måte at sentraliseringen har gått raskere. I kommuner med sentralitetsklasse 6 har arbeidsplassveksten i offentlig sektor vært 23 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet siden 2000-talet. Ser vi på fjellkommunene samla, er arbeidsplassveksten 15 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet. Denne nedgangen får særlig negative konsekvenser i distriktskommuner med ensidig næringsliv og få arbeidsplasser for de med høy utdanning.
Regionrådet meiner statlige arbeidsplasser bør fordeles ut over landet og støtter derfor utvalgets forslag om at det bør legges større vekt på lokalisering av statlige arbeidsplasser enn i dag.
Regionrådet mener i tillegg det er nødvendig:
- Med en offensiv statlig politikk for å desentralisere statlige arbeidsplasser. Det bør være en tydelig målsetting at statlige arbeidsplasser blir flytte fra sentrale strøk og ut i distrikta.
- At deler av regjeringsapparatet, avdelinger av direktorat og andre statlige virksomheter bør flyttes ut av sentrale strøk, til kommuner i sentralitetsklasse 5 og 6.
- At staten etablerer minimum 20 prosent av sine stillinger uten fast arbeidssted. Dette vil legge til rette for at statstilsatte kan bo andre steder enn der kontora er lokaliserte.
- Arbeidsplasser som er lokaliserte rundt om i landet vil etter vårt syn være en styrke for statlig forvaltning, og gi statlig virksomhet verdifull forankring og nærhet til næringslivet. For distrikta vil det føre til viktige kompetansearbeidsplasser og et mer variert næringsliv.
3. Sikre tilgang på kompetent arbeidskraft
Utdanningssystemet påvirker i stor grad hvor en bosetter seg etter utdanninga. Undersøkelser viser at over 70 prosent blir værende i regionen der de har gjennomført studia. I dag er utdanningsinstitusjoner i stor grad lokaliserte i sentrale område. Dette får en negativ effekt på næringslivet i distrikta.
Regionrådet Nord-Gudbrandsdal mener:
- Høyere utdanning bør bli finansiert slik at det blir flere studiesteder i distrikta.
- Det bør bli sterke insentiv for at universitet, fagskoler og høyskoler oppretter flercampusmodeller.
- Etter- og videreutdanninger bør bli mer fleksible, for å kunne møte næringslivets behov for kompetanse.
- En økt satsing på desentralisert høgere utdanning vil sikre kompetanse til næringslivet i distrikta.
- Et høgt utdanningsnivå er sentralt for å utvikle nye løsninger, innovasjon og for en bærekraftig og grønn omstilling.
4. Differensiert arbeidsgiveravgift
Regionrådet Nord-Gudbrandsdal mener dagens ordning med differensiert arbeidsgiveravgift er et svært viktig distriktspolitisk virkemiddel.
Regionrådet Nord-Gudbrandsdal støtter utvalget i at:
- Differensiert arbeidsgiveravgift er et sentralt og målretta tiltak som bør videreføres.
- Det bør vurderes om innføring av personretta virkemiddel kan øke bosteds-attraktiviteten i distriktskommuner, særlig for å påvirke selve avgjørelsen om å flytte.
5. Innovasjon og næringsutvikling
Innovasjon og vekstkraft danner grunnlag for næringsliv og bosetting i distrikta. Målretta ordninger vil styrke mulighetene for etablering, innovasjon og omstilling. Et variert arbeidsmarked, er viktig for framtidig næringsutvikling i fjellområda. Særlig trengs det flere arbeidsplasser med krav til ulik kompetanse hos innbyggerne.
Regionrådet Nord-Gudbrandsdal støtter utvalget i:
- Et verdiskapingsprogram for næringsutvikling i distrikta, retta mot virksomheter med høg del ansatte med høyere utdanning, vil være et viktig tiltak for å få til et mer variert arbeidsmarked og styrke utviklinga av distrikta.
- At det bør være både handlingsrom og økonomiske virkemiddel for å styrke utviklinga i distrikt. Regionale utviklingsmidler har blitt svært redusert over flere år. I våre område har regionale utviklingsmidler vært viktig for innovasjon, nyetablering og attraktivitet.
- At deler eller heile ansvaret for regionale midler kan overføres til kommuner, interkommunale prosjekt eller regionråd.
- I tillegg mener Regionrådet Nord-Gudbrandsdal at man bør ta i bruk "økonomiske soner" med tiltak rettet mot næringsliv og privatpersoner (individrettede tiltak) Det er forsøk med slike soner i enkelte EU-land.
Infrastruktur og samferdsel er sentrale spørsmål for næringslivet i distrikta. Tilgangen på digital infrastruktur er mangelfull i deler av regionen. Dette får negative konsekvenser for barn og unge under utdanning, næringslivet og muligheter for nyetableringer.
Regionrådet Nord-Gudbrandsdal mener:
- Breiband og fiberløsninger bør bygges ut i alle deler av landet i et mye raskere tempo enn i dag. Regionrådet støtter utvalget sitt forslag om at statlig støtte til utbygging må forsterkes. Tilgang på god og stabil elektronisk kommunikasjon er avgjørende for at det skal skapes arbeidsplasser og verdier over heile landet.
Utgreiinga til distriktsnæringsutvalget gir et godt faglig grunnlag for å utvikle fjellområda og distrikta i Norge. Skal vi ha levende og livskraftige lokalsamfunn og fjellbygder i framtida, er det nødvendig med en offensiv distriktspolitikk, som tar i bruk vesentlige sterkere virkemiddel enn i dag.
Distrikta og fjellområda bidrar med sine ressurser til landet som helhet. Skal vi i framtida nytte disse ressursene på best mulig vis og legge til rette for utvikling og det grønne skiftet, må det bo folk over hele landet.
Regionrådet Nord-Gudbrandsdal meiner det er behov for en offensiv politikk som legger til rette for næringsutvikling, og forslaga fra Distriktsnæringsutvalget bør bli praktisk politikk så snart som råd.