Utvalget har mange gode forslag til hvordan næringslivet kan utvikles ytterligere.
Vi ønsker spesielt å trekke fram forslag som svært viktige for næringslivet i distriktene, i tillegg til å tilføye noen momenter vi savner i utredningen.
Samferdsel og infrastruktur
Utbygging og vedlikehold av veger må fortsette. Mye verdifull verdiskapning foregår i distriktene, og driver man lokal næringsvirksomhet, vil det nødvendigvis bety at varer må transporteres på fylkesveger til nasjonale hovedveger. For at næringene skal opprettholdes og utvikles er de avhengige av at folk bor i distriktene. Gode veger må til for å sikre bo- og arbeidsmarkedsregioner.
I tillegg til at gode veger sikrer at bedriftene får varene raskt til markedene, er vegene viktige for å opprettholde befolkningsgrunnlaget. Gode veger gjør rett og slett hverdagen tryggere, bedre og enklere for alle.
Vi mener at det må legges større vekt på å synliggjøre fordelene ved å bygge veger tilpasset modulvogntog.
For å øke konkurransekraften til næringslivet må det bygges veger tilpasset modulvogntog. Ved bruk av modulvogntog istedenfor dagens vogntog vil det føre til at transporten blir mer effektiv. Det vil redusere transportkostnader, kutte utslipp av miljøgifter og trygge mange lokale arbeidsplasser.
Å ha et godt utbygd bredbånds- og fibernett er avgjørende for næringslivet, og er tatt inn som et avgjørende tiltak i utredningen.
Vi mener at det må føyes til at det også er avgjørende å ha god mobildekning og at det må legges til rette for rask utbygging av 5G-nett som dekker hele landet.
Å ha god mobildekning er avgjørende for næringsdrivende, spesielt i distriktene. God mobildekning er viktig for å få rask dialog med samarbeidspartnere og kunder. God mobildekning sikrer også tryggheten til de ansatte ved at man kan få hjelp raskt om det er behov for det.
Midler til næringsutvikling
Skal det legges til rette for vekstkraftige lokalsamfunn og et omstillingsdyktig næringsliv, må det gis et større oppdrag fra staten om å drive næringsutvikling.
Vi ønsker å støtte utvalgets forslag om at det må vurderes å overføre deler av ansvaret for de regionale midlene til kommuner, interkommunale prosjekter eller regionråd.
Vi mener også at virkemidlene og handlingsrommet må økes om man skal greie å utvikle et bærekraftig næringsliv i lokalsamfunnene.
Utvalget peker på at hyttekommuner opplever at folk tilbringer stadig større del av fritiden på sin hytte eller fritidsbolig. «Nesten 80% av alle hytter ligger 4t fra de seks største tettstedene. Det bygges flest nye hytter i områder 3 timers kjøretur fra de største tettstedene». Ref NOU 2020:15 Det handler om Norge. Dermed er det kort reiseveg, hyttene er lett tilgjengelige og trenden er at stadig mer tid brukes på hytten.
Hyttekommuner har et høyere brukertall for kommunale tjenester og offentlig infrastruktur enn hva innbyggertallet tilsier. Oppholdsprinsippet i kommunale helse- og omsorgstjenester innebærer at kommunene har plikt til å yte helse- og omsorgstjenester, inkludert beredskapstjenester med ambulanse og legevakt, til personer som oppholder seg i kommunen, uavhengig av hvor de er bosatt.
Vi mener at det kan være framtidsrettet at inntektene i større grad følger brukerne og ikke bare innbyggerne.
Naturressursbasert inntekt
Vi ønsker å støtte utvalgets forslag om at kommuner som legger til rette for næringsvirksomhet som innebærer naturinngrep, bør få beholde mer av skatteinntektene fra slik virksomhet. Det har vært bred enighet om at de distriktene som avstår naturressurser til storsamfunnet, har en legitim rett til en andel av verdiskapingen. Dersom en vertskommune kan forvente en større andel av framtidige skatteinntekter, er det grunn til å tro at det i større grad vil bli lagt til rette for denne type næringsutvikling.
Desentralisert utdanning
En desentralisert utdanning vil føre til at man kan bli boende i sin hjemkommune og dermed opprettholde kontakten og kjennskapen til det lokale næringslivet. Forskning viser også at personer som velger å studere i den regionen de vokser opp i, i stor grad velger å bli værende i egen region etter endt utdanning. For å sikre at de som tar utdanning skal bli boende i distriktet, mener vi at det er helt nødvendig å tilby desentralisert utdanning.
Utvalgsmedlem Alstrup Velure mener at det er for mange og små kommuner i Norge. Disse små kommunene mener hun ikke greier å tilrettelegge for næringsutvikling. Rindal kommune deler ikke dette synet. Vi mener at mindre kommuner i like stor grad kan legge til rette for næringsutvikling. I mindre kommuner kommer man tettere på næringslivet og dermed kjenner man næringslivet på en bedre måte enn i større kommuner.
I rapporten savner vi primærnæringenes betydning for lokalsamfunnene. Landbruk, skogbruk og fiske er viktige for landets sjølforsyning og for forvaltning av naturressursene, og har stor betydning for distriktene. Næringen bidrar med viktige arbeidsplasser innen bl.a transport og foredling, og kan danne grunnlag for mer sysselsetting og attraktive arbeidsplasser i distriktene.
Vi ønsker spesielt å trekke fram forslag som svært viktige for næringslivet i distriktene, i tillegg til å tilføye noen momenter vi savner i utredningen.
Samferdsel og infrastruktur
Utbygging og vedlikehold av veger må fortsette. Mye verdifull verdiskapning foregår i distriktene, og driver man lokal næringsvirksomhet, vil det nødvendigvis bety at varer må transporteres på fylkesveger til nasjonale hovedveger. For at næringene skal opprettholdes og utvikles er de avhengige av at folk bor i distriktene. Gode veger må til for å sikre bo- og arbeidsmarkedsregioner.
I tillegg til at gode veger sikrer at bedriftene får varene raskt til markedene, er vegene viktige for å opprettholde befolkningsgrunnlaget. Gode veger gjør rett og slett hverdagen tryggere, bedre og enklere for alle.
Vi mener at det må legges større vekt på å synliggjøre fordelene ved å bygge veger tilpasset modulvogntog.
For å øke konkurransekraften til næringslivet må det bygges veger tilpasset modulvogntog. Ved bruk av modulvogntog istedenfor dagens vogntog vil det føre til at transporten blir mer effektiv. Det vil redusere transportkostnader, kutte utslipp av miljøgifter og trygge mange lokale arbeidsplasser.
Å ha et godt utbygd bredbånds- og fibernett er avgjørende for næringslivet, og er tatt inn som et avgjørende tiltak i utredningen.
Vi mener at det må føyes til at det også er avgjørende å ha god mobildekning og at det må legges til rette for rask utbygging av 5G-nett som dekker hele landet.
Å ha god mobildekning er avgjørende for næringsdrivende, spesielt i distriktene. God mobildekning er viktig for å få rask dialog med samarbeidspartnere og kunder. God mobildekning sikrer også tryggheten til de ansatte ved at man kan få hjelp raskt om det er behov for det.
Midler til næringsutvikling
Skal det legges til rette for vekstkraftige lokalsamfunn og et omstillingsdyktig næringsliv, må det gis et større oppdrag fra staten om å drive næringsutvikling.
Vi ønsker å støtte utvalgets forslag om at det må vurderes å overføre deler av ansvaret for de regionale midlene til kommuner, interkommunale prosjekter eller regionråd.
Vi mener også at virkemidlene og handlingsrommet må økes om man skal greie å utvikle et bærekraftig næringsliv i lokalsamfunnene.
Utvalget peker på at hyttekommuner opplever at folk tilbringer stadig større del av fritiden på sin hytte eller fritidsbolig. «Nesten 80% av alle hytter ligger 4t fra de seks største tettstedene. Det bygges flest nye hytter i områder 3 timers kjøretur fra de største tettstedene». Ref NOU 2020:15 Det handler om Norge. Dermed er det kort reiseveg, hyttene er lett tilgjengelige og trenden er at stadig mer tid brukes på hytten.
Hyttekommuner har et høyere brukertall for kommunale tjenester og offentlig infrastruktur enn hva innbyggertallet tilsier. Oppholdsprinsippet i kommunale helse- og omsorgstjenester innebærer at kommunene har plikt til å yte helse- og omsorgstjenester, inkludert beredskapstjenester med ambulanse og legevakt, til personer som oppholder seg i kommunen, uavhengig av hvor de er bosatt.
Vi mener at det kan være framtidsrettet at inntektene i større grad følger brukerne og ikke bare innbyggerne.
Naturressursbasert inntekt
Vi ønsker å støtte utvalgets forslag om at kommuner som legger til rette for næringsvirksomhet som innebærer naturinngrep, bør få beholde mer av skatteinntektene fra slik virksomhet. Det har vært bred enighet om at de distriktene som avstår naturressurser til storsamfunnet, har en legitim rett til en andel av verdiskapingen. Dersom en vertskommune kan forvente en større andel av framtidige skatteinntekter, er det grunn til å tro at det i større grad vil bli lagt til rette for denne type næringsutvikling.
Desentralisert utdanning
En desentralisert utdanning vil føre til at man kan bli boende i sin hjemkommune og dermed opprettholde kontakten og kjennskapen til det lokale næringslivet. Forskning viser også at personer som velger å studere i den regionen de vokser opp i, i stor grad velger å bli værende i egen region etter endt utdanning. For å sikre at de som tar utdanning skal bli boende i distriktet, mener vi at det er helt nødvendig å tilby desentralisert utdanning.
Utvalgsmedlem Alstrup Velure mener at det er for mange og små kommuner i Norge. Disse små kommunene mener hun ikke greier å tilrettelegge for næringsutvikling. Rindal kommune deler ikke dette synet. Vi mener at mindre kommuner i like stor grad kan legge til rette for næringsutvikling. I mindre kommuner kommer man tettere på næringslivet og dermed kjenner man næringslivet på en bedre måte enn i større kommuner.
I rapporten savner vi primærnæringenes betydning for lokalsamfunnene. Landbruk, skogbruk og fiske er viktige for landets sjølforsyning og for forvaltning av naturressursene, og har stor betydning for distriktene. Næringen bidrar med viktige arbeidsplasser innen bl.a transport og foredling, og kan danne grunnlag for mer sysselsetting og attraktive arbeidsplasser i distriktene.