Eksempel Saudatunnelen
Sauda har eit næringsliv som omset for over 4 milliardar kroner og næringslivet kjenner dagleg på dei lange avstandane. Sauda har kun ein veg, FV 520, som kan brukast av tyngre og lengre køyretøy. Det betyr stor andel av vogntog på svingete veg med varierande standard inn og ut av kommunen. I fleire ti-år har Sauda difor jobba for ein ny, sikrare og kortare veg. For å halde liv i eksisterande næringsliv og ikkje minst skape nye arbeidsplassar krevst i dag gode og trygge vegar og så korte avstandar som råd.
Sauda blir i Rogaland fylkeskommune sitt planverk peikt på som separat bu- og arbeidsmarknadsregion grunna store avstandar. Prosjektet, Saudatunnelen, vil endre dette og auke arbeidsmarknaden frå 2.000 arbeidsplassar i dag til 15.000 når prosjektet står ferdig. I utvalgsrapporten kapittel 10.12 står følgende; «…. veiinvesteringer som binder sammen kommuner til funksjonelle arbeidsmarkeder, kan gi større gevinster enn utbygginger som binder kommuner med lang reisevei sammen. En prioritering av infrastrukturutbygging for å utvide bo- og arbeidsmarkedsregioner kan gjøres innenfor dagens økonomiske rammer.»
Saudatunnelen er del av St.prp nr 1 tillegg nr 2 (2002-2003), Ryfylkepakken. Prosjektet innbefattar ein om lag 11,5 km lang tunnel samt ca 2,5 km utbetring av eksisterande veg. Tal frå Statens Vegvesen våren 2019 antar ein kostnad på 1,8 mrd og positiv samfunnsnytte. I Sauda kommune utgjer arbeidsgiveravgifta årleg ca 70 mill kr og vil dermed over f.eks ein 15 årsperiode kunne vere eit signifikant og utløysande bidrag til finansiering.
Saudatunnelen vil kutte ned reisetida for over 60 % av køyretøya med i gjennomsnitt 30 minutt. Totalt vil den redusere energibruken tilsvarande 16.000 km dagleg og korte reisetida frå Sauda til E134 med 45 minutt. Tunnelen vil betre konkurranseevna til næringslivet. Trua på prosjektet vert understreka av at Sauda Vekst, Eramet Norway, Statkraft og Saudefaldene saman med kommunen har finansiert ein treårig (kr 650 000 pr år) for å jobbe med dette vegprosjektet.
Næringslivet i Sauda og kommunen står samla bak dette forslaget og er naturlegvis behjelpeleg med meir informasjon, befaring og vidare konkretisering av detaljar rundt ei framtidig ordning om det er ønskeleg.
Harald Halvorsen Løland
Prosjekt infrastruktur
Sauda blir i Rogaland fylkeskommune sitt planverk peikt på som separat bu- og arbeidsmarknadsregion grunna store avstandar. Prosjektet, Saudatunnelen, vil endre dette og auke arbeidsmarknaden frå 2.000 arbeidsplassar i dag til 15.000 når prosjektet står ferdig. I utvalgsrapporten kapittel 10.12 står følgende; «…. veiinvesteringer som binder sammen kommuner til funksjonelle arbeidsmarkeder, kan gi større gevinster enn utbygginger som binder kommuner med lang reisevei sammen. En prioritering av infrastrukturutbygging for å utvide bo- og arbeidsmarkedsregioner kan gjøres innenfor dagens økonomiske rammer.»
Saudatunnelen er del av St.prp nr 1 tillegg nr 2 (2002-2003), Ryfylkepakken. Prosjektet innbefattar ein om lag 11,5 km lang tunnel samt ca 2,5 km utbetring av eksisterande veg. Tal frå Statens Vegvesen våren 2019 antar ein kostnad på 1,8 mrd og positiv samfunnsnytte. I Sauda kommune utgjer arbeidsgiveravgifta årleg ca 70 mill kr og vil dermed over f.eks ein 15 årsperiode kunne vere eit signifikant og utløysande bidrag til finansiering.
Saudatunnelen vil kutte ned reisetida for over 60 % av køyretøya med i gjennomsnitt 30 minutt. Totalt vil den redusere energibruken tilsvarande 16.000 km dagleg og korte reisetida frå Sauda til E134 med 45 minutt. Tunnelen vil betre konkurranseevna til næringslivet. Trua på prosjektet vert understreka av at Sauda Vekst, Eramet Norway, Statkraft og Saudefaldene saman med kommunen har finansiert ein treårig (kr 650 000 pr år) for å jobbe med dette vegprosjektet.
Næringslivet i Sauda og kommunen står samla bak dette forslaget og er naturlegvis behjelpeleg med meir informasjon, befaring og vidare konkretisering av detaljar rundt ei framtidig ordning om det er ønskeleg.
Harald Halvorsen Løland
Prosjekt infrastruktur
Konkrete henvisningar til NOU-rapporten som grunnlag for Sauda Vekst AS sitt forslag:
Investeringer i tettstedsutvikling, infrastruktur og lokale utdanningstilbud er tiltak som kan øke bostedsattraktiviteten, og samtidig øke konkurranseevnen og langsiktige vekstutsikter for næringslivet i distriktene.
Næringslivet i distriktene har særlige utfordringer knyttet til infrastruktur, avstand, geografi, ensidig næringsgrunnlag og svakere befolkningsvekst sammenlignet med resten av landet. Det bør møtes med særskilte tiltak rettet mot de utfordringene som næringslivet i distriktsområder møter.
God infrastruktur er avgjørende for utviklingen av levende lokalsamfunn og et livskraftig næringsliv i distriktene.
Tilgangen til gode infrastrukturløsninger påvirker næringslivets konkurransekraft. I en tid der handlingsrommet for nye investeringer reduseres, mener utvalget at næringslivets behov bør tillegges større vekt enn det som er tilfellet i dag.
God infrastruktur har positiv betydning for arbeid og bosetting i distriktene. Den omfattende veiutbyggingen som har funnet sted de siste årene, er med på å gjøre avstandene kortere mellom sentrum og periferi.
Utvalget viser til omtale i kapittel 6.5 om at veiinvesteringer som binder sammen kommuner til funksjonelle arbeidsmarkeder, kan gi større gevinster enn utbygginger som binder kommuner med lang reisevei sammen. En prioritering av infrastrukturutbygging for å utvide bo- og arbeidsmarkedsregioner kan gjøres innenfor dagens økonomiske rammer. Utvalgets forslag kan gi næringslivet i Distrikts-Norge bedre tilgang på arbeidskraft.
Inntektssystemet må gi distriktskommunene tilstrekkelige insentiver for å legge til rette for verdiskaping. Samtidig bør kommunene sikres mest mulig forutsigbare inntekter for å utføre sine velferdstjenester.
Hyttekommunene har et høyere brukertall av kommunale tjenester og offentlig infrastruktur enn hva innbyggertallet tilsier. For å sikre bærekraftige lokalsamfunn er det viktig at kommunene kan ivareta sine oppgaver. Det bør derfor vurderes nærmere hvordan brukertall framfor folketall kan vektlegges mer ved lokalisering, dimensjonering og finansiering av offentlig infrastruktur og offentlige tjenester.
Utvalget mener at kommuner som legger til rette for næringsvirksomhet som innebærer naturinngrep, bør få beholde mer av skatteinntektene fra slik virksomhet enn tilfellet er i dag. Dette vil gi sterkere insentiver for kommunene til å stille naturressurser til disposisjon for verdiskapende virksomhet og forventes å gi høyere inntekter til slike kommuner.
Utvalget anbefaler at disse inntektene helt eller delvis frikobles fra utjevningsmekanismene i inntektssystemet. Dette vil medføre at færre inntekter går inn i utjevningssystemet og isolert sett føre til at det blir noe mindre midler å omfordele mellom kommuner.
Næringslivet i distriktene har særlige utfordringer knyttet til infrastruktur, avstand, geografi, ensidig næringsgrunnlag og svakere befolkningsvekst sammenlignet med resten av landet. Det bør møtes med særskilte tiltak rettet mot de utfordringene som næringslivet i distriktsområder møter.
God infrastruktur er avgjørende for utviklingen av levende lokalsamfunn og et livskraftig næringsliv i distriktene.
Tilgangen til gode infrastrukturløsninger påvirker næringslivets konkurransekraft. I en tid der handlingsrommet for nye investeringer reduseres, mener utvalget at næringslivets behov bør tillegges større vekt enn det som er tilfellet i dag.
God infrastruktur har positiv betydning for arbeid og bosetting i distriktene. Den omfattende veiutbyggingen som har funnet sted de siste årene, er med på å gjøre avstandene kortere mellom sentrum og periferi.
Utvalget viser til omtale i kapittel 6.5 om at veiinvesteringer som binder sammen kommuner til funksjonelle arbeidsmarkeder, kan gi større gevinster enn utbygginger som binder kommuner med lang reisevei sammen. En prioritering av infrastrukturutbygging for å utvide bo- og arbeidsmarkedsregioner kan gjøres innenfor dagens økonomiske rammer. Utvalgets forslag kan gi næringslivet i Distrikts-Norge bedre tilgang på arbeidskraft.
Inntektssystemet må gi distriktskommunene tilstrekkelige insentiver for å legge til rette for verdiskaping. Samtidig bør kommunene sikres mest mulig forutsigbare inntekter for å utføre sine velferdstjenester.
Hyttekommunene har et høyere brukertall av kommunale tjenester og offentlig infrastruktur enn hva innbyggertallet tilsier. For å sikre bærekraftige lokalsamfunn er det viktig at kommunene kan ivareta sine oppgaver. Det bør derfor vurderes nærmere hvordan brukertall framfor folketall kan vektlegges mer ved lokalisering, dimensjonering og finansiering av offentlig infrastruktur og offentlige tjenester.
Utvalget mener at kommuner som legger til rette for næringsvirksomhet som innebærer naturinngrep, bør få beholde mer av skatteinntektene fra slik virksomhet enn tilfellet er i dag. Dette vil gi sterkere insentiver for kommunene til å stille naturressurser til disposisjon for verdiskapende virksomhet og forventes å gi høyere inntekter til slike kommuner.
Utvalget anbefaler at disse inntektene helt eller delvis frikobles fra utjevningsmekanismene i inntektssystemet. Dette vil medføre at færre inntekter går inn i utjevningssystemet og isolert sett føre til at det blir noe mindre midler å omfordele mellom kommuner.