Kommunal og Moderniseringsdepartementet
Nærings- og Fiskeridepartementet
0032 Oslo Tromsø 28.10.2021
NOU 2020:12 Næringslivets betydning for levedyktige og bærekraftige samfunn – høringsuttalelse fra Troms og Finnmark fylkeskommune
Troms og Finnmark fylkeskommune, (TFFK), oversender med dette innspill og kommentarer til NOU 2020:12 Næringslivets betydning for levedyktige og bærekraftige samfunn.
Regjeringens etablerer gjennom sitt utredningsarbeid et systematisk kunnskapsgrunnlag om næringsutvikling i distriktene. Videre reiser utredningen en rekke sentrale prinsipielle problemstillinger for temaområdet, samt setter disse i sammenheng. Dette er viktig for en systematisk håndtering av feltet, og iverksetting av en virkningsfull politikk på området. Temaområdet er av omfattende bredde, størrelse og kompleksitet, og krever løpende oppfølging og oppmerksomhet av statlige, regionale og lokale myndigheter, i tillegg til organisasjonene i arbeidslivet.
TFFKs høringssvar baserer seg ikke på en gjennomgående drøfting av NOUens innhold og anbefalinger. I stedet velger fylket å anføre sine innspill som momenter og punkter. Ideen er at dette skal synliggjøre hva som er viktig for næringsutviklingen i Troms og Finnmark, samt bidra til konkrete avklaringer og avgrensninger for den videre håndteringen, operasjonaliseringen og iverksettingen av politikkområdet som et fellesprosjekt mellom stat, fylke, kommuner, FOU-miljø og private virksomheter.
· Styrking av regionale utviklingsmidler til det regionale nivået for forvaltning av fylkeskommunene selv, («frie regionale utviklingsmidler»), og fylkeskommunenes 4-parts samarbeidsaktører, (IN, SIVA, Forskningsrådet, TFFK).
· Styrking av regionale utviklingsmidler til kommunalt nivå for bedriftsrettede tiltak. Men med sterkere definerte rammer og forutsetninger for tildeling mht. hva og hvilke prosjekter/tiltak/type investeringer som er støtteberettiget. Eksempelvis kan det gis forutsetninger om at midlene skal benyttes til VVA-infrastruktur, bredbåndsutbygging, reguleringsplanlegging/konsekvensutredninger, private virksomheters deltakelse sentrumsrelaterte utviklingsprosjekter, mm. Dette for å være sikker på at de investerte midlene får varige verdier og effekter der de tildeles/investeres. Deler av midlene bør også ha et særskilt fokus og prioriteringer av unge, kvinner og gründeretablerere. Næringsutvikling i samiske områder, bør også ha et særskilt fokus.
· Etablere nasjonale rammeverk og incentiver som i tillegg til nasjonal og internasjonal kapital og eierinteresser, bidrar til oppbygging og videreutvikling av lokal kapital og lokalt eierskap, samt sikrer at kapital og eierskap forblir regionalt og lokalt.
· Videreutvikle eierskapsmodellen for Innovasjon Norge, slik at regionalt eierskap til IN sikres.
· Tilføring av særskilte økonomiske ressurser til regionalt nivå for finansiering av et større systematisk arbeid med marin grunnkartlegging hvor siktemålet er å øke kunnskapsgrunnlaget om marine ressurser, samt øke kunnskap om miljø og miljøpåvirkninger knyttet til marin næringsvirksomhet.
· Tilrettelegge og forenkle arbeidsinnvandring på en slik måte at det sikrer næringslivets behov for god kvalitet og kapasitet.
Særskilt om noen næringsfelt:
Det vurderes som hensiktsmessig at regjeringen i samråd med Troms og Finnmark fylkeskommune og Nordland fylkeskommune, etablere en systematisk, tettere dialog, samt arena, vedrørende tilrettelegging for nærings- og samfunnsutviklingen i distriktene i de to nord-norske fylkene, samt følge dette opp med statlige og regionale virkemidler. Sentralt i denne samhandlingen vil særlig stå tilrettelegging, planlegging og utvikling av:
· Moderne effektiv og miljøvennlig offentlig infrastruktur for vei, sjø, bane, luftfart og digital kommunikasjon
· Transport og kommunikasjon
· Landbruk og reindrift
· Mineraler og mineralutvinning
· Energiproduksjon, fornybare energikilder og miljøteknologi
· Petroleumsressursene
· Forsknings- og innovasjonsmiljøet koplet til marine ressurser og annen framtidsrettet teknologiutvikling
· Næringsutvikling basert på grønn omstilling
Etableringen av en dialogarena som her skissert – eventuelt med deltakelse fra andre sentrale institusjoner – kan etableres som en del-konkretisering av regjeringens melding for nordområdene.
· Revisjon av plan og bygningsloven med forskrift – reell forenkling uten at dette går ut over sikkerhet og kvalitet på næringstiltak, (samt andre tiltak), som skal etableres.
· Statlige rammer for næringsutvikling og plantematikk bør samordnes og revideres der det er relevant. Eksempelvis bør sektormyndigheter i større grad selv pålegges ansvaret for selv å utrede («friskmelde») arealer i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplaner for næringsarealer. Dette fordi sektormyndighetene gjennom ulike aktsomhets-, farekart og bindinger, legger restriksjoner på utviklingsarealer som må klareres før vedtak av plan, tiltak og utbygging. Det har gjennom flere år vært signalisert fra regjeringen at «planleggingen skal forenkles». I realiteten har det motsatte skjedd gjennom framvekst av betydelig mer komplekse og kostnadskrevende planprosesser, hvor spesielt sektormyndighetene gjennom særdeles grovmaskede pålegg og bindinger, (fare- og aktsomhetskart, arealrestriksjoner, retningslinjer, statlige/regional planbestemmelser, mm), generere betydelige kostnader for private utbyggere ved at ansvaret for klarering, (konsekvensutredninger og fysiske undersøkelser), skyves over på kommune, private og bedrifter.
Samferdsel og infrastruktur:
· Styrking av fylkeskommunens økonomiske ressursgrunnlag som vei- og infrastrukturutbygger/eier. Dette for at regionale BAS-områder kan utvides funksjonelt, (krymping av reisetid, økte pendlingsmuligheter, bedring av markedsadgang, lavere transportkostnader, mm). I et distriktnæringsperspektiv er det særlig viktig å styrke kommunikasjonsårene regionalt inn mot de regionale sentraene, (Harstad, Målselv, Tromsø, Alta, Hammerfest, Vadsø, Kirkenes). Byene i Troms og Finnmark utgjør sentrale nav i sin region, samt inn/ut av landsdelen. Gode kommunikasjoner legger således grunnlag for at randkommunene kan fremstå som reelle lokaliseringsalternativer for bedriftsetableringer/bedriftsutvikling.
· Styrke og bygge ut nasjonalt forsyningsnett for strøm for å ha tilstrekkelig kapasitet for ny næringsaktivitet, og med tanke på grønn omstilling.
· Etablere program for offentliges ansvar for utbygging av digital infrastruktur i samarbeid med fylkeskommuner og kommuner, slik at næringslivets behov for digital kommunikasjon sikres høy kvalitet og kapasitet. Statens må ta en ledende rolle i utviklingen av trådløs digital infrastruktur.
· Etablering av tettere og revidert/fornyet samarbeid mellom fylkeskommunene, statsforvalteren, kommunene i saker/tema som omhandler samfunns- og næringsutvikling.
· Styrke geografi- og demografikomponentene til fordel for distriktene i et revidert kommunalt inntektssystem, samt øremerke de økte inntekter til infrastruktur- og næringsutvikling.
· Etablering av forsøksordning hvor det tilrettelegges i kommunal regi kostnadsfrie «mini/mikro-næringshage» kontorplasser for grundere/produktutviklere lokalt.
· Utflytting av statlige arbeidsplasser – etablere som et innledende tiltak, statlige/regional strategi m/virkemidler for spredning/etablering av statlige kompetansearbeidsplasser i distriktene.
· Revisjon av arbeidsgiveravgiftordninger, slik at distriktene styrkes som lokaliserings- og etableringsalternativ, (differensieringsmodell).
Utdanning, lærlingeplasser og kompetanse:
· Etablere og bygge ut tilbud, (inkl. digitale løsninger/modeller), for desentralisert høyere utdanning og etterutdanning.
· Etablere program og virkemidler fo r lærlingeplasser også i distriktene, slik at næringslivet har tilgang på lokal kompetanse og arbeidskraft. Inspirasjon/modell fra Tyskland/Sveits.
· Som en viktig del av næringsutvikling i distriktene, samt for ivaretakelse av helse, miljø og sikkerhet, må det som fellesprosjekt mellom statlige, regionale og lokale myndigheter, samt aktørene i arbeids- og næringslivet, etableres strukturer og ressurser for ivaretakelse av sikkerhet og beredskap. Mye av næringsaktiviteten i nordområdene skjer i utfordrende vær, klima- og naturmiljø. Det forventes derfor fra Troms og Finnmark fylkeskommune, at regjeringen tar et særlig ansvar for disse utfordringene. Dette gjennom at det tilføres statlige ressurser for å få etablert tilstrekkelig kapasitet og kvalitet på beredskap og sikkerhetshåndteringen i nord.
· Troms og Finnmark fylkeskommunes politikk for tilrettelegging for utvikling av næringslivet i distriktene, er fundamentert forankret i Fylkesrådet for Troms og Finnmarks politiske plattform «Et sterkt nord», (Politisk plattform for Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Troms og Finnmark, 2019 – 2023). Denne politiske plattformen bygger igjen på FNs bærekraftmål, samt andre relevante internasjonale miljøavtale som Norge har sluttet seg til.
Troms og Finnmark fylkeskommune signaliserer avslutningsvis forventning om at det initierte arbeidet med samfunns- og næringsutvikling i distriktene, etableres som et løpende og særskilt politikkområde for regjeringen framover. Fylkeskommunen stiller seg her til disposisjon for regjeringen i en videre dialog om hvordan dette arbeidet kan organiseres og tas videre.
Fylkesråd for Plan og næring
Troms og Finnmark fylkeskommune
Nærings- og Fiskeridepartementet
0032 Oslo Tromsø 28.10.2021
NOU 2020:12 Næringslivets betydning for levedyktige og bærekraftige samfunn – høringsuttalelse fra Troms og Finnmark fylkeskommune
Troms og Finnmark fylkeskommune, (TFFK), oversender med dette innspill og kommentarer til NOU 2020:12 Næringslivets betydning for levedyktige og bærekraftige samfunn.
Regjeringens etablerer gjennom sitt utredningsarbeid et systematisk kunnskapsgrunnlag om næringsutvikling i distriktene. Videre reiser utredningen en rekke sentrale prinsipielle problemstillinger for temaområdet, samt setter disse i sammenheng. Dette er viktig for en systematisk håndtering av feltet, og iverksetting av en virkningsfull politikk på området. Temaområdet er av omfattende bredde, størrelse og kompleksitet, og krever løpende oppfølging og oppmerksomhet av statlige, regionale og lokale myndigheter, i tillegg til organisasjonene i arbeidslivet.
TFFKs høringssvar baserer seg ikke på en gjennomgående drøfting av NOUens innhold og anbefalinger. I stedet velger fylket å anføre sine innspill som momenter og punkter. Ideen er at dette skal synliggjøre hva som er viktig for næringsutviklingen i Troms og Finnmark, samt bidra til konkrete avklaringer og avgrensninger for den videre håndteringen, operasjonaliseringen og iverksettingen av politikkområdet som et fellesprosjekt mellom stat, fylke, kommuner, FOU-miljø og private virksomheter.
· Styrking av regionale utviklingsmidler til det regionale nivået for forvaltning av fylkeskommunene selv, («frie regionale utviklingsmidler»), og fylkeskommunenes 4-parts samarbeidsaktører, (IN, SIVA, Forskningsrådet, TFFK).
· Styrking av regionale utviklingsmidler til kommunalt nivå for bedriftsrettede tiltak. Men med sterkere definerte rammer og forutsetninger for tildeling mht. hva og hvilke prosjekter/tiltak/type investeringer som er støtteberettiget. Eksempelvis kan det gis forutsetninger om at midlene skal benyttes til VVA-infrastruktur, bredbåndsutbygging, reguleringsplanlegging/konsekvensutredninger, private virksomheters deltakelse sentrumsrelaterte utviklingsprosjekter, mm. Dette for å være sikker på at de investerte midlene får varige verdier og effekter der de tildeles/investeres. Deler av midlene bør også ha et særskilt fokus og prioriteringer av unge, kvinner og gründeretablerere. Næringsutvikling i samiske områder, bør også ha et særskilt fokus.
· Etablere nasjonale rammeverk og incentiver som i tillegg til nasjonal og internasjonal kapital og eierinteresser, bidrar til oppbygging og videreutvikling av lokal kapital og lokalt eierskap, samt sikrer at kapital og eierskap forblir regionalt og lokalt.
· Videreutvikle eierskapsmodellen for Innovasjon Norge, slik at regionalt eierskap til IN sikres.
· Tilføring av særskilte økonomiske ressurser til regionalt nivå for finansiering av et større systematisk arbeid med marin grunnkartlegging hvor siktemålet er å øke kunnskapsgrunnlaget om marine ressurser, samt øke kunnskap om miljø og miljøpåvirkninger knyttet til marin næringsvirksomhet.
· Tilrettelegge og forenkle arbeidsinnvandring på en slik måte at det sikrer næringslivets behov for god kvalitet og kapasitet.
Særskilt om noen næringsfelt:
Det vurderes som hensiktsmessig at regjeringen i samråd med Troms og Finnmark fylkeskommune og Nordland fylkeskommune, etablere en systematisk, tettere dialog, samt arena, vedrørende tilrettelegging for nærings- og samfunnsutviklingen i distriktene i de to nord-norske fylkene, samt følge dette opp med statlige og regionale virkemidler. Sentralt i denne samhandlingen vil særlig stå tilrettelegging, planlegging og utvikling av:
· Moderne effektiv og miljøvennlig offentlig infrastruktur for vei, sjø, bane, luftfart og digital kommunikasjon
· Transport og kommunikasjon
· Landbruk og reindrift
· Mineraler og mineralutvinning
· Energiproduksjon, fornybare energikilder og miljøteknologi
· Petroleumsressursene
· Forsknings- og innovasjonsmiljøet koplet til marine ressurser og annen framtidsrettet teknologiutvikling
· Næringsutvikling basert på grønn omstilling
Etableringen av en dialogarena som her skissert – eventuelt med deltakelse fra andre sentrale institusjoner – kan etableres som en del-konkretisering av regjeringens melding for nordområdene.
· Revisjon av plan og bygningsloven med forskrift – reell forenkling uten at dette går ut over sikkerhet og kvalitet på næringstiltak, (samt andre tiltak), som skal etableres.
· Statlige rammer for næringsutvikling og plantematikk bør samordnes og revideres der det er relevant. Eksempelvis bør sektormyndigheter i større grad selv pålegges ansvaret for selv å utrede («friskmelde») arealer i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplaner for næringsarealer. Dette fordi sektormyndighetene gjennom ulike aktsomhets-, farekart og bindinger, legger restriksjoner på utviklingsarealer som må klareres før vedtak av plan, tiltak og utbygging. Det har gjennom flere år vært signalisert fra regjeringen at «planleggingen skal forenkles». I realiteten har det motsatte skjedd gjennom framvekst av betydelig mer komplekse og kostnadskrevende planprosesser, hvor spesielt sektormyndighetene gjennom særdeles grovmaskede pålegg og bindinger, (fare- og aktsomhetskart, arealrestriksjoner, retningslinjer, statlige/regional planbestemmelser, mm), generere betydelige kostnader for private utbyggere ved at ansvaret for klarering, (konsekvensutredninger og fysiske undersøkelser), skyves over på kommune, private og bedrifter.
Samferdsel og infrastruktur:
· Styrking av fylkeskommunens økonomiske ressursgrunnlag som vei- og infrastrukturutbygger/eier. Dette for at regionale BAS-områder kan utvides funksjonelt, (krymping av reisetid, økte pendlingsmuligheter, bedring av markedsadgang, lavere transportkostnader, mm). I et distriktnæringsperspektiv er det særlig viktig å styrke kommunikasjonsårene regionalt inn mot de regionale sentraene, (Harstad, Målselv, Tromsø, Alta, Hammerfest, Vadsø, Kirkenes). Byene i Troms og Finnmark utgjør sentrale nav i sin region, samt inn/ut av landsdelen. Gode kommunikasjoner legger således grunnlag for at randkommunene kan fremstå som reelle lokaliseringsalternativer for bedriftsetableringer/bedriftsutvikling.
· Styrke og bygge ut nasjonalt forsyningsnett for strøm for å ha tilstrekkelig kapasitet for ny næringsaktivitet, og med tanke på grønn omstilling.
· Etablere program for offentliges ansvar for utbygging av digital infrastruktur i samarbeid med fylkeskommuner og kommuner, slik at næringslivets behov for digital kommunikasjon sikres høy kvalitet og kapasitet. Statens må ta en ledende rolle i utviklingen av trådløs digital infrastruktur.
· Etablering av tettere og revidert/fornyet samarbeid mellom fylkeskommunene, statsforvalteren, kommunene i saker/tema som omhandler samfunns- og næringsutvikling.
· Styrke geografi- og demografikomponentene til fordel for distriktene i et revidert kommunalt inntektssystem, samt øremerke de økte inntekter til infrastruktur- og næringsutvikling.
· Etablering av forsøksordning hvor det tilrettelegges i kommunal regi kostnadsfrie «mini/mikro-næringshage» kontorplasser for grundere/produktutviklere lokalt.
· Utflytting av statlige arbeidsplasser – etablere som et innledende tiltak, statlige/regional strategi m/virkemidler for spredning/etablering av statlige kompetansearbeidsplasser i distriktene.
· Revisjon av arbeidsgiveravgiftordninger, slik at distriktene styrkes som lokaliserings- og etableringsalternativ, (differensieringsmodell).
Utdanning, lærlingeplasser og kompetanse:
· Etablere og bygge ut tilbud, (inkl. digitale løsninger/modeller), for desentralisert høyere utdanning og etterutdanning.
· Etablere program og virkemidler fo r lærlingeplasser også i distriktene, slik at næringslivet har tilgang på lokal kompetanse og arbeidskraft. Inspirasjon/modell fra Tyskland/Sveits.
· Som en viktig del av næringsutvikling i distriktene, samt for ivaretakelse av helse, miljø og sikkerhet, må det som fellesprosjekt mellom statlige, regionale og lokale myndigheter, samt aktørene i arbeids- og næringslivet, etableres strukturer og ressurser for ivaretakelse av sikkerhet og beredskap. Mye av næringsaktiviteten i nordområdene skjer i utfordrende vær, klima- og naturmiljø. Det forventes derfor fra Troms og Finnmark fylkeskommune, at regjeringen tar et særlig ansvar for disse utfordringene. Dette gjennom at det tilføres statlige ressurser for å få etablert tilstrekkelig kapasitet og kvalitet på beredskap og sikkerhetshåndteringen i nord.
· Troms og Finnmark fylkeskommunes politikk for tilrettelegging for utvikling av næringslivet i distriktene, er fundamentert forankret i Fylkesrådet for Troms og Finnmarks politiske plattform «Et sterkt nord», (Politisk plattform for Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Troms og Finnmark, 2019 – 2023). Denne politiske plattformen bygger igjen på FNs bærekraftmål, samt andre relevante internasjonale miljøavtale som Norge har sluttet seg til.
Troms og Finnmark fylkeskommune signaliserer avslutningsvis forventning om at det initierte arbeidet med samfunns- og næringsutvikling i distriktene, etableres som et løpende og særskilt politikkområde for regjeringen framover. Fylkeskommunen stiller seg her til disposisjon for regjeringen i en videre dialog om hvordan dette arbeidet kan organiseres og tas videre.
Fylkesråd for Plan og næring
Troms og Finnmark fylkeskommune