KOL viser til høringsbrev av 15. desember 2020, hvor foreningen inviteres til å avgi høringsuttalelse om forslag til midlertidig lov om forvaltning av personell i Forsvaret for å avhjelpe konsekvenser av covid-19.
Innledningsvis vil KOL bemerke de fullmaktene Forsvaret er gitt i dagen midlertidige lov av 29. april 2020 nr. 36, synes å være godt håndtert av etaten og i samsvar med de forutsetningene loven legger opp til.
Ved innføring av gjeldende lov, uttrykte KOL bekymring for de ulike forvaltningsbestemmelsene som gjelder etatens ansatte. Forsvaret er en beredskapsorganisasjon, og er som sådan avhengig av opprettholdelse av full operativ kapasitet i fred, krise og krig. Manglende muligheter til å treffe tiltak overfor én ansattgruppe, uthuler effekten av myndigheten som er gitt til å treffe tiltak overfor andre grupper ansatte. Konsekvensen av dette kan i ytterste konsekvens være at Forsvaret ikke er stand til å opprettholde kritisk kapasitet når det måtte bli nødvendig.
Videre mener KOL det er uhensiktsmessig at loven gjøres midlertidig. Gitt at loven skal bidra til å sikre operativ kapasitet, vil det kunne tenkes andre situasjoner enn dagens alvorlige smittesituasjon hvor Forsvaret har behov for raskt å kunne treffe personelldisposisjoner utover hva som følger av statsansatteloven. Permanente lovbestemmelser gir også nåværende og fremtidige ansatte bedre forutsetninger for å vurdere et arbeidsforhold i Forsvaret enn hva en rekke temporære bestemmelser gjør.
Den økte fragmenteringen forsvarssektoren er gjort til gjenstand for over de siste ti-årene, har medført at personell i andre etater enn Forsvaret er kritiske for Forsvarets nevne til å opprettholde nødvendig operativ kapasitet. At disse etatene også ofte er samlokalisert med Forsvaret, tilsier at de foreslåtte lovbestemmelsene ikke bør avgrenses til Forsvaret, men gjøres gjeldende for hele forsvarssektoren. En slik utvidelse vil også tildels kunne hevdes å sikre ansatte i disse etatene en større jobbsikkerhet i rollen som leverandører til Forsvaret, ved at Forsvaret av smittevernhensyn ikke må erstatte leveranser fra øvrige etater med eget personell.
Erfaringene med gjeldende midlertidige lov er etter KOLs oppfatning gode, og KOL har så langt ikke fått rapporter om at Forsvarets bruk av de utvidede fullmaktene ikke har skjedd etter lovens bestemmelser. KOL savner imidlertid en sentral loggføring av bruken av unntaksbestemmelsene, og forutsetter at forsvarsledelsen ivaretar dette fremover.
Avslutningsvis vil KOL uttrykke tilfredshet med prosessen knyttet til innføringen av den midlertidige loven. Covid-19 påvirker hele samfunnet, også Forsvaret. Tunge beslutninger må tas under tidspress for å forhindre alvorlige samfunnsmessige konsekvenser av ukontrollert smittespredning. I en slik situasjon setter KOL pris på at FD allikevel har prioritert en grundig og inkluderende prosess i lovarbeidet. KOL vil søke å bidra aktivt til at Forsvaret i perioden mellom utløp av dagens midlertidige lovbestemmelser og ikrafttredelse av ny midlertidig lov ivaretar godt smittevern og opprettholder operativ kapasitet.
Innledningsvis vil KOL bemerke de fullmaktene Forsvaret er gitt i dagen midlertidige lov av 29. april 2020 nr. 36, synes å være godt håndtert av etaten og i samsvar med de forutsetningene loven legger opp til.
Ved innføring av gjeldende lov, uttrykte KOL bekymring for de ulike forvaltningsbestemmelsene som gjelder etatens ansatte. Forsvaret er en beredskapsorganisasjon, og er som sådan avhengig av opprettholdelse av full operativ kapasitet i fred, krise og krig. Manglende muligheter til å treffe tiltak overfor én ansattgruppe, uthuler effekten av myndigheten som er gitt til å treffe tiltak overfor andre grupper ansatte. Konsekvensen av dette kan i ytterste konsekvens være at Forsvaret ikke er stand til å opprettholde kritisk kapasitet når det måtte bli nødvendig.
Videre mener KOL det er uhensiktsmessig at loven gjøres midlertidig. Gitt at loven skal bidra til å sikre operativ kapasitet, vil det kunne tenkes andre situasjoner enn dagens alvorlige smittesituasjon hvor Forsvaret har behov for raskt å kunne treffe personelldisposisjoner utover hva som følger av statsansatteloven. Permanente lovbestemmelser gir også nåværende og fremtidige ansatte bedre forutsetninger for å vurdere et arbeidsforhold i Forsvaret enn hva en rekke temporære bestemmelser gjør.
Den økte fragmenteringen forsvarssektoren er gjort til gjenstand for over de siste ti-årene, har medført at personell i andre etater enn Forsvaret er kritiske for Forsvarets nevne til å opprettholde nødvendig operativ kapasitet. At disse etatene også ofte er samlokalisert med Forsvaret, tilsier at de foreslåtte lovbestemmelsene ikke bør avgrenses til Forsvaret, men gjøres gjeldende for hele forsvarssektoren. En slik utvidelse vil også tildels kunne hevdes å sikre ansatte i disse etatene en større jobbsikkerhet i rollen som leverandører til Forsvaret, ved at Forsvaret av smittevernhensyn ikke må erstatte leveranser fra øvrige etater med eget personell.
Erfaringene med gjeldende midlertidige lov er etter KOLs oppfatning gode, og KOL har så langt ikke fått rapporter om at Forsvarets bruk av de utvidede fullmaktene ikke har skjedd etter lovens bestemmelser. KOL savner imidlertid en sentral loggføring av bruken av unntaksbestemmelsene, og forutsetter at forsvarsledelsen ivaretar dette fremover.
Avslutningsvis vil KOL uttrykke tilfredshet med prosessen knyttet til innføringen av den midlertidige loven. Covid-19 påvirker hele samfunnet, også Forsvaret. Tunge beslutninger må tas under tidspress for å forhindre alvorlige samfunnsmessige konsekvenser av ukontrollert smittespredning. I en slik situasjon setter KOL pris på at FD allikevel har prioritert en grundig og inkluderende prosess i lovarbeidet. KOL vil søke å bidra aktivt til at Forsvaret i perioden mellom utløp av dagens midlertidige lovbestemmelser og ikrafttredelse av ny midlertidig lov ivaretar godt smittevern og opprettholder operativ kapasitet.