Forslag om endringer i prosessregelverket (signaturløsninger, forkynnelse mv.)
Vi viser til høringsnotat datert 18. desember 2020.
Signaturløsninger for avsigelse av rettsavgjørelser mv
Asker og Bærum tingrett støtter forslaget om å innføre permanente regler om digitale signaturløsninger etter mønster av de bestemmelsene som man har i den midlertidige loven. Vi er enige i at det normalt sett vil være mest hensiktsmessig for domstolene å benytte den «alminnelige» signaturløsningen etter den midlertidige loven § 7 første ledd, men at det såkalte «bildealternativet» i § 7 annet ledd fortsatt bør være en alternativ løsning.
Som departementet påpeker, kan innretningen av den tekniske løsningen for e-signering forbedres. Asker og Bærum tingrett vil i tillegg til de innspill som allerede er kommet, vise til utfordringer i de tilfeller der domfelte sitter i varetekt på domstidspunktet, og varetektsfradraget skal beregnes per dato for domsavsigelsen. I slike tilfeller er det behov for en løsning som sikrer at dokumentet er blitt signert av samtlige av rettens medlemmer innen en gitt dato.
Vi er videre enige i at hjemmelen for digitale signaturløsninger utvides til å gjelde avgjørelser generelt og at bestemmelsen om undertegning av rettsbøker også bør gjelde i andre rettsmøter enn dem som omfattes av straffeprosessloven.
Elektronisk forkynnelse og telefonforkynnelse
Regler om elektronisk forkynnelse har vært etterlyst lenge og kan være en stor forbedring og forenkling. Vi har imidlertid i liten utstrekning kommet i gang med elektronisk forkynnelse og telefonforkynnelse. Det skyldes i hovedsak to forhold:
Vi har registrert at departementet mener at domstolene har en e-postløsning som er tilstrekkelig sikker til at man i utgangspunktet kan forkynne dokumenter gjennom den. Det er likevel uklart hva som ligger i begrensningen om at man ikke bør sende dokumenter med sensitive opplysninger på e-post. Kan man forkynne dommer som ikke er underlagt innsynsbegrensninger, selv om dommene omtaler personlige forhold for de involverte, for eksempel av helsemessig art? Vi noterer oss at departementet uttaler i høringsbrevet at forkynnelse på e-post bør begrenses til tilfeller som ikke gjelder formidling av budskap med sensitive personopplysninger, men uten at man klargjør hva som ligger i det sistnevnte begrepet. Det bør konkretiseres nærmere.
Ved telefonforkynnelse oppfatter vi det slik at man som den klare hovedregel må lese opp hele det dokumentet/alle de dokumentene som skal forkynnes. Dette gjør at telefonforkynnelse blir tungvint. Vi er enige med departementet i at telefonforkynnelse først og fremst egner seg ved enkle forkynnelser. Vi noterer oss at departementet mener at det for eksempel gjelder ved innkallinger til rettsmøter. I den anledning ber vi departementet om å klargjøre i hvilken utstrekning det er nødvendig å lese opp de dokumentene som sendes ut sammen med innkallingsbrevet til enedommersaker, for eksempel siktelser og påtegning fra politiet.
Vi vil samtidig reise spørsmål om det er nødvendig å lese opp dokumentene i sin helhet, dersom de er oversendt i forkant av telefonsamtalen og mottaker bekrefter å være kjent med dem. Ved forkynnelse av straffedommer kan man for eksempel oversende dommen på e-post og deretter lese domsslutningen på telefon samtidig som man orienterer om ankeadgang.
Departementet skriver på side 23 at etterfølgende oversendelse eller overbringelse av det som telefonforkynnes og at forkynnelse er skjedd ikke bør være et vilkår for å anse forkynnelse som skjedd. Asker og Bærum tingrett bemerker at midlertidig lov § 12 b fjerde ledd sier at en kopi av dokumentet som ble forkynt og bekreftelse på forkynning skal sendes til den det ble forkynt for. Dette bør endres til skal om mulig, dersom slik oversendelse ikke skal være et vilkår for at forkynning er skjedd. Det bør også presiseres av slik oversendelse kan skje elektronisk, ettersom «kopi av dokumentet» kan oppfattes som at det stilles krav om fysisk oversendelse.
Vi vil videre foreslå at man vurderer muligheten for å forkynne via videolink kombinert med å oversende dokumentene på e-post i forkant av videomøtet.
Det må avklares om forkynnelse via telefon eller videomøte er et rettsmøte som det må skrives rettsbok fra.
Det vil uansett være en stor fordel om påtalemyndigheten legger inn e-postadresse og annen relevant kontaktinformasjon til siktede og fornærmede i de dokumentene som sendes til retten. Vi støtter forslaget fra departementet om å regulere dette i straffeprosessloven § 252.
Adgang til fjernmøter og fjernavhør
Som departementet peker på, er det mange ulike hensyn som gjør seg gjeldende når man skal vurdere om man bør utvide adgangen til fjernavhør og fjernmøter på permanent basis. Vi har for vår del varierende erfaringer med å gjennomføre både fjernmøter og fjernavhør. Det har vært helt nødvendig å ha denne muligheten for å kunne avvikle saker under pandemien, og i en god del saker har fjernmøter og fjernavhør fungert godt. Samtidig har vi opplevd at en rekke praktiske utfordringer, som ikke bare knytter seg til utstyr i domstolene, men også til digitale kapasiteter hos de øvrige deltakerne. Dette er begrensninger som man i straffesakene ofte blir oppmerksomme på først når retten skal settes. Det er dessuten mer prinsipielle utfordringer knyttet til opplevelse av alvor, likevekt mellom partene, adgang for offentligheten osv. De avveiningene som må foretas vil variere for ulike typer rettsmøter. For eksempel er det gjennomgående uproblematisk å gjennomføre skiftesamlinger i konkurs som fjernmøter, mens det generelt fremstår som dårlig egnet i meddomsrettssaker.
Vi ser ingen betenkeligheter med allerede nå å åpne for at rådslagninger kan skje i fjernmøte. Det er, kombinert med muligheten for elektronisk signering av dokumenter, en god forenkling. Asker og Bærum tingrett opplever også at dommene kan avsies raskere når meddommerne ikke trenger å møte fysisk.
For øvrig tror vi at det i lys av den digitale utviklingen og forventninger ellers i samfunnet nok vil være et behov for at man på sikt kan åpne for at flere typer rettsmøter i større grad kan gjennomføres helt eller delvis digitalt. Også før pandemien ble fjernavhør av vitner i praksis benyttet i langt større utstrekning enn hva loven kan gi inntrykk av. Vi er derfor enige at spørsmålet bør utredes nærmere. I første omgang bør de midlertidige bestemmelsene videreføres, så lenge det er behov for særlige tiltak som følge av smittevern. Som vi pekte på i vår høringsuttalelse av 13. august 2020 til spørsmålet om forlengelse av den midlertidige covid-19 loven, er det viktig med en forlengelse som gir en lang nok planleggingshorisont. Domstolene er avhengige av å beramme saker fremover i tid og trenger i den sammenheng å vite hvilke virkemidler vi har til disposisjon i lenger tid enn bare noen få måneder.
Når man ikke lengre er i en pandemisituasjon, bør man etter vårt syn være varsom med å tvinge gjennom fjernmøter mot aktørenes vilje. Dommeren bør imidlertid kunne beslutte fjernmøte, dersom en aktør er for syk til å møte fysisk, men kan delta digitalt.
Dersom man skal myke opp vilkårene for fjernavhør og fjernmøte, vil Asker og Bærum tingrett foreslå at parter og vitner i innkallingen kan pålegges å oppholde seg på egnet sted der vedkommende ikke forstyrres av omgivelsene, og sikrer at avhøret kan skje med den nødvendige høytidelighet og verdighet. Det bør da presiseres at unnlatelse av å etterkomme dette pålegget gir anledning til å anse vedkommende for ikke å ha møtt.
Departementet skriver på side 60 at spørsmålet om det skal anses å foreligge gyldig fravær som et generelt utgangspunkt bør vurderes som når det er spørsmål om fravær ved fysiske rettsmøter. Asker og Bærum tingrett vil påpeke at årsakene til fravær ved innkalling til fjernmøte og -avhør på video vil kunne være av en helt annen karakter enn ved fysisk oppmøte, og vanskeligere å kontrollere enn ved sykdom og forsinkelser i kollektivtrafikken mv. Det bør i lovarbeidet sies noe nærmere om hvordan domstolene skal forholde seg til tekniske utfordringer ved vurderingen av om det er «umulig eller uforholdsmessig byrdefullt» for vedkommende å møte.
Asker og Bærum tingrett erfarer også at det er atskillig uklarhet knyttet til muligheten for å pålegge deltakelse via fjernmøte/fjernavhør overfor personer som oppholder seg i utlandet, og mener dette bør utredes nærmere.
Utvidet adgang til skriftlig behandling
Vi er enige med departementet i at det ikke er tilstrekkelig grunnlag for å ta stilling til nå om det bør foreslås lovendringer som gir adgang til større innslag av skriftlighet i straffeprosessen på permanent basis. Vår domstol har ikke fengslinger. Vi har i svært liten grad brukt den muligheten som de midlertidige reglene gir oss til å avgjøre andre enedommersaker skriftlig. Det er gjennomgående enklere og mer effektivt å høre siktede muntlig enn å avgjøre saken på bakgrunn av en skriftlig forklaring. Sist men ikke minst gir muntlig behandling et mer betryggende grunnlag for den avgjørelsen som skal treffes.
Vi vil også påpeke at både midlertidig førerkortbeslag og besøksforbud utenfor eget hjem vurderes av retten kun i de tilfeller der det ikke foreligger samtykke fra siktede/den besøksforbudet retter seg mot. Politiet treffer normalt slike beslutninger tidlig i etterforskningen, og det gjelder korte frister for oversendelse til retten. Det skriftlige grunnlaget for å treffe avgjørelse vil derfor normalt være begrenset. Både hensynet til den besøksforbudet rammer/siktede og sakens opplysning tilsier at skriftlig førstegangsbehandling av disse sakene sjelden vil være aktuelt uten samtykke fra parten. Muligheten for skriftlig behandling vil antagelig være mer aktuelt ved forlengelser, og særlig i de tilfeller retten har behandlet førerkortbeslaget/besøksforbudet tidligere.
Vi viser til høringsnotat datert 18. desember 2020.
Signaturløsninger for avsigelse av rettsavgjørelser mv
Asker og Bærum tingrett støtter forslaget om å innføre permanente regler om digitale signaturløsninger etter mønster av de bestemmelsene som man har i den midlertidige loven. Vi er enige i at det normalt sett vil være mest hensiktsmessig for domstolene å benytte den «alminnelige» signaturløsningen etter den midlertidige loven § 7 første ledd, men at det såkalte «bildealternativet» i § 7 annet ledd fortsatt bør være en alternativ løsning.
Som departementet påpeker, kan innretningen av den tekniske løsningen for e-signering forbedres. Asker og Bærum tingrett vil i tillegg til de innspill som allerede er kommet, vise til utfordringer i de tilfeller der domfelte sitter i varetekt på domstidspunktet, og varetektsfradraget skal beregnes per dato for domsavsigelsen. I slike tilfeller er det behov for en løsning som sikrer at dokumentet er blitt signert av samtlige av rettens medlemmer innen en gitt dato.
Vi er videre enige i at hjemmelen for digitale signaturløsninger utvides til å gjelde avgjørelser generelt og at bestemmelsen om undertegning av rettsbøker også bør gjelde i andre rettsmøter enn dem som omfattes av straffeprosessloven.
Elektronisk forkynnelse og telefonforkynnelse
Regler om elektronisk forkynnelse har vært etterlyst lenge og kan være en stor forbedring og forenkling. Vi har imidlertid i liten utstrekning kommet i gang med elektronisk forkynnelse og telefonforkynnelse. Det skyldes i hovedsak to forhold:
Vi har registrert at departementet mener at domstolene har en e-postløsning som er tilstrekkelig sikker til at man i utgangspunktet kan forkynne dokumenter gjennom den. Det er likevel uklart hva som ligger i begrensningen om at man ikke bør sende dokumenter med sensitive opplysninger på e-post. Kan man forkynne dommer som ikke er underlagt innsynsbegrensninger, selv om dommene omtaler personlige forhold for de involverte, for eksempel av helsemessig art? Vi noterer oss at departementet uttaler i høringsbrevet at forkynnelse på e-post bør begrenses til tilfeller som ikke gjelder formidling av budskap med sensitive personopplysninger, men uten at man klargjør hva som ligger i det sistnevnte begrepet. Det bør konkretiseres nærmere.
Ved telefonforkynnelse oppfatter vi det slik at man som den klare hovedregel må lese opp hele det dokumentet/alle de dokumentene som skal forkynnes. Dette gjør at telefonforkynnelse blir tungvint. Vi er enige med departementet i at telefonforkynnelse først og fremst egner seg ved enkle forkynnelser. Vi noterer oss at departementet mener at det for eksempel gjelder ved innkallinger til rettsmøter. I den anledning ber vi departementet om å klargjøre i hvilken utstrekning det er nødvendig å lese opp de dokumentene som sendes ut sammen med innkallingsbrevet til enedommersaker, for eksempel siktelser og påtegning fra politiet.
Vi vil samtidig reise spørsmål om det er nødvendig å lese opp dokumentene i sin helhet, dersom de er oversendt i forkant av telefonsamtalen og mottaker bekrefter å være kjent med dem. Ved forkynnelse av straffedommer kan man for eksempel oversende dommen på e-post og deretter lese domsslutningen på telefon samtidig som man orienterer om ankeadgang.
Departementet skriver på side 23 at etterfølgende oversendelse eller overbringelse av det som telefonforkynnes og at forkynnelse er skjedd ikke bør være et vilkår for å anse forkynnelse som skjedd. Asker og Bærum tingrett bemerker at midlertidig lov § 12 b fjerde ledd sier at en kopi av dokumentet som ble forkynt og bekreftelse på forkynning skal sendes til den det ble forkynt for. Dette bør endres til skal om mulig, dersom slik oversendelse ikke skal være et vilkår for at forkynning er skjedd. Det bør også presiseres av slik oversendelse kan skje elektronisk, ettersom «kopi av dokumentet» kan oppfattes som at det stilles krav om fysisk oversendelse.
Vi vil videre foreslå at man vurderer muligheten for å forkynne via videolink kombinert med å oversende dokumentene på e-post i forkant av videomøtet.
Det må avklares om forkynnelse via telefon eller videomøte er et rettsmøte som det må skrives rettsbok fra.
Det vil uansett være en stor fordel om påtalemyndigheten legger inn e-postadresse og annen relevant kontaktinformasjon til siktede og fornærmede i de dokumentene som sendes til retten. Vi støtter forslaget fra departementet om å regulere dette i straffeprosessloven § 252.
Adgang til fjernmøter og fjernavhør
Som departementet peker på, er det mange ulike hensyn som gjør seg gjeldende når man skal vurdere om man bør utvide adgangen til fjernavhør og fjernmøter på permanent basis. Vi har for vår del varierende erfaringer med å gjennomføre både fjernmøter og fjernavhør. Det har vært helt nødvendig å ha denne muligheten for å kunne avvikle saker under pandemien, og i en god del saker har fjernmøter og fjernavhør fungert godt. Samtidig har vi opplevd at en rekke praktiske utfordringer, som ikke bare knytter seg til utstyr i domstolene, men også til digitale kapasiteter hos de øvrige deltakerne. Dette er begrensninger som man i straffesakene ofte blir oppmerksomme på først når retten skal settes. Det er dessuten mer prinsipielle utfordringer knyttet til opplevelse av alvor, likevekt mellom partene, adgang for offentligheten osv. De avveiningene som må foretas vil variere for ulike typer rettsmøter. For eksempel er det gjennomgående uproblematisk å gjennomføre skiftesamlinger i konkurs som fjernmøter, mens det generelt fremstår som dårlig egnet i meddomsrettssaker.
Vi ser ingen betenkeligheter med allerede nå å åpne for at rådslagninger kan skje i fjernmøte. Det er, kombinert med muligheten for elektronisk signering av dokumenter, en god forenkling. Asker og Bærum tingrett opplever også at dommene kan avsies raskere når meddommerne ikke trenger å møte fysisk.
For øvrig tror vi at det i lys av den digitale utviklingen og forventninger ellers i samfunnet nok vil være et behov for at man på sikt kan åpne for at flere typer rettsmøter i større grad kan gjennomføres helt eller delvis digitalt. Også før pandemien ble fjernavhør av vitner i praksis benyttet i langt større utstrekning enn hva loven kan gi inntrykk av. Vi er derfor enige at spørsmålet bør utredes nærmere. I første omgang bør de midlertidige bestemmelsene videreføres, så lenge det er behov for særlige tiltak som følge av smittevern. Som vi pekte på i vår høringsuttalelse av 13. august 2020 til spørsmålet om forlengelse av den midlertidige covid-19 loven, er det viktig med en forlengelse som gir en lang nok planleggingshorisont. Domstolene er avhengige av å beramme saker fremover i tid og trenger i den sammenheng å vite hvilke virkemidler vi har til disposisjon i lenger tid enn bare noen få måneder.
Når man ikke lengre er i en pandemisituasjon, bør man etter vårt syn være varsom med å tvinge gjennom fjernmøter mot aktørenes vilje. Dommeren bør imidlertid kunne beslutte fjernmøte, dersom en aktør er for syk til å møte fysisk, men kan delta digitalt.
Dersom man skal myke opp vilkårene for fjernavhør og fjernmøte, vil Asker og Bærum tingrett foreslå at parter og vitner i innkallingen kan pålegges å oppholde seg på egnet sted der vedkommende ikke forstyrres av omgivelsene, og sikrer at avhøret kan skje med den nødvendige høytidelighet og verdighet. Det bør da presiseres at unnlatelse av å etterkomme dette pålegget gir anledning til å anse vedkommende for ikke å ha møtt.
Departementet skriver på side 60 at spørsmålet om det skal anses å foreligge gyldig fravær som et generelt utgangspunkt bør vurderes som når det er spørsmål om fravær ved fysiske rettsmøter. Asker og Bærum tingrett vil påpeke at årsakene til fravær ved innkalling til fjernmøte og -avhør på video vil kunne være av en helt annen karakter enn ved fysisk oppmøte, og vanskeligere å kontrollere enn ved sykdom og forsinkelser i kollektivtrafikken mv. Det bør i lovarbeidet sies noe nærmere om hvordan domstolene skal forholde seg til tekniske utfordringer ved vurderingen av om det er «umulig eller uforholdsmessig byrdefullt» for vedkommende å møte.
Asker og Bærum tingrett erfarer også at det er atskillig uklarhet knyttet til muligheten for å pålegge deltakelse via fjernmøte/fjernavhør overfor personer som oppholder seg i utlandet, og mener dette bør utredes nærmere.
Utvidet adgang til skriftlig behandling
Vi er enige med departementet i at det ikke er tilstrekkelig grunnlag for å ta stilling til nå om det bør foreslås lovendringer som gir adgang til større innslag av skriftlighet i straffeprosessen på permanent basis. Vår domstol har ikke fengslinger. Vi har i svært liten grad brukt den muligheten som de midlertidige reglene gir oss til å avgjøre andre enedommersaker skriftlig. Det er gjennomgående enklere og mer effektivt å høre siktede muntlig enn å avgjøre saken på bakgrunn av en skriftlig forklaring. Sist men ikke minst gir muntlig behandling et mer betryggende grunnlag for den avgjørelsen som skal treffes.
Vi vil også påpeke at både midlertidig førerkortbeslag og besøksforbud utenfor eget hjem vurderes av retten kun i de tilfeller der det ikke foreligger samtykke fra siktede/den besøksforbudet retter seg mot. Politiet treffer normalt slike beslutninger tidlig i etterforskningen, og det gjelder korte frister for oversendelse til retten. Det skriftlige grunnlaget for å treffe avgjørelse vil derfor normalt være begrenset. Både hensynet til den besøksforbudet rammer/siktede og sakens opplysning tilsier at skriftlig førstegangsbehandling av disse sakene sjelden vil være aktuelt uten samtykke fra parten. Muligheten for skriftlig behandling vil antagelig være mer aktuelt ved forlengelser, og særlig i de tilfeller retten har behandlet førerkortbeslaget/besøksforbudet tidligere.