var på høring i pelsdyrsaken
Far/svigerfar begynte med mink på 60-tallet, og vi overtok driften i 1999. Nå har vi avsluttet driften. 60 års arbeidsliv med mink er over med et pennestrøk fra regjeringen. Heldigvis sitter vi igjen med bilder og gode minner, Men dessverre sitter vi også igjen med dårlige minner og opplevelser, spesielt fra de siste tre årene.
På vår gård vil det heretter ikke være drift som innebefatter at vi har dyr som eneinntekt. De 35 mål med jord vi har her er for lite til å livnære seg på uten pelsdyr. Men det var pelsdyr vi hadde lyst til å drive med da vi bygget huset vårt her for 23 år siden. Frem til nå har Jan-Ove jobbet heltid på gården, og Inger Lise har jobbet 50 prosent på gården og 50 prosent som nattevakt i kommunen.
Siden januar 2018 har livene våre vært satt på vent, med usikkerhet og uro. Det vil si tre år. Tre år i usikkerhet er nok!
Teikn på stress (Fra Helse Norge.no)
For mye stress kan syne seg på flere måter. Eit viktig teikn er at du slutter å glede deg over ting du normalt Set stor pris på. Det kan være samvær med familien, sosiale treff med vener, fritidsaktiviteter eller liknende.
Andre teikn kan være fysiske, som kvalme, hovedverk, muskelspenninger, dårlig konsentrasjon, uro, lite energi eller søvnendringar.
Vi reagerer på stress også emosjonelt. Noen blir irritable og lite løysingsorienterte, noen blir svært oppstemte og andre blir triste og kan sette seg ned og gråte fordi dei er slitne. Stress kan gjøre deg sjuk, Stress kan forsterke ei rekke fysiske plager.
Studien viste at auka risiko for å utvikle psykiske plager held fram hos deltakerne i mange år etter at dei hadde fjerna seg frå den stressa livsstilen. Utfordringa er å oppdage signala tidlig og gjøre noe med situasjonen før det negative stresset gir deg helseskader.
Dette rammer oss, våre barn, vårt barnebarn, foreldre, søsken og venner, ja, alle rundt oss. Vi har blitt usosiale, orker lite, har lite pågangsmot, vi er trette og vi er motløse. Dette er det regjeringspartiene som har påført oss, bare for å teste hvor langt det er mulig å gå i en regjeringsforhandling. Men det er dessverre liten vilje å spore når det kjem til å vise hvor langt dei er villige til å støtte «testen» økonomisk. Det ser ut til at det er de 200 pelsdyrbøndene som må dekke mye, selv om det i Stortinget 11.Februar 2018 ble lovet at pelsdyrbøndene skulle holdes skadesløse.
Ved beregning av erstatning til oss pelsdyrbønder tar man utgangspunkt i tispetall som er et gjennomsnitt i 2017. Det står også i veilederen at sykdom og sanering gir rett til å få det tallet korrigert når det foreligger slike hendelser på gården. Vi vil opplyse om at vi har hatt en slik hendelse som gjør at vi mener at vi er berettiga til å få oppjustert våre tall fra 2017.
Høsten 2016 fikk vi store problemer med økt dødelighet blant dyra på gården. Dette startet i august og varte utover. Vi kontaktet da besetningsveterinær som avla et besøk og undersøkte flere døde dyr. Vi leverte også dyr inn til Veterinærinstituttet på Høyland og fikk der beskjed om at det var påvist en sjukdom (Arcanobacterium phocae), som gir den smittsomme hudsykdommen FENP.
Marie Nøkling fra Mattilsynet kontaktet oss og fortalte at det var en ny og hittil ukjent sykdom i Norge. Den kunne gi store og væskefylte sår på hode, hals, hale og poter hos minken. I vår besetning så vi at det startet med små sår på haletippen til minken. Etter samtale med veterinær Emilie Oldervik hos Norges Pelsdyralslag, ble vi enige om å isolere farmen for besøk, og det ble bestemt at veiing og sortering i november, samt at blodprøvetaking for plasmacytose, måtte utgå. Stress og uro kunne forverre situasjonen betraktelig.
Vi behandlet hele besetningen i slutten av september med en stor kur Clamoxyl (Pencelin) for, om mulig, å hindre ytterlig utvikling av sykdommen. Kuren var effektiv og vi fikk dyra fram til pelsing. Vi var i kontakt med danske oppdrettere som hadde hatt FENP. Der fikk vi opplyst at det var ingen kur som ville ta sykdommen, men at dyra og farmen måtte opparbeide immunitet for sykdommen. Stress og uro i farmen kunne forverre sykdommen før vi var kommet dit at minken hadde opparbeidet immunitet.
November 2016 bestemte vi oss derfor for å følge faglige råd fra Mattilsynet, besetningsveterinær, veterinærinstituttet og næringens egne veterinærer, å ikke fylle opp til max kapasitet på gården. Dette har vi full dokumentasjon på. Og gitt hva slags lys næringa var i på den tiden så vi oss nødt til å følge disse råda. Og hva ville skjedd om vi unnlot å følge rådene fra Mattilsynet?
Det var disse rådene som gjorde at vi ikke hadde det vanlige antall tisper på gården i 2017 og som når gjør at vi ikke får en rettferdig erstatning.
Derfor vil vi be om at kapasiteten på gården legges til grunn når tispetallet skal beregnes. Søknad i 2017 hadde vi 1541 tisper. Ut fra kapasiteten på gården er det reelle tallet 2111 tisper.
Allikevel legger regjeringen opp til at vi bare får kompensert ut fra gjennomsnitt dyretall i 2017, og ikke kapasiteten på gården. Her blir vi straffa for å ha fulgt tilsynsmyndigheter sine råd. Det er urettferdig.
Statsforvalteren skriver i sin uttalelse følgende:
Kompensasjonen er utmålt etter gjennomsnitt antall avlstisper oppgitt i søknad om avløser og produksjonstilskudd i 2017. Statsforvalteren i Rogaland har vurdert den dokumentasjonen som er sendt inn til søknaden, om sykdom og sanering som årsak til at tispetallet i 2017 ikke var representativt for produksjonen. Årsaken er godt dokumentert og attestert.
Vi vurderer at forskriftens §3 første ledd, andre setning, viser til opphold i produksjonen på grunn av organisert opplegg for sanering, og at dette ikke omfatter reduksjon av produksjonen på grunn av sykdom.
De viser til at for å komme inn under §3 må det være en full nedpelsing av besetningen, og ikke en reduksjon, slik vi gjorde etter faglige råd.
Skadesanering er den innsats som kreves for å ta vare på eller redde verdier i et hendelsesforløp, f.eks. ved brann , vann- eller naturskade.
Skadesaneringsfirmaer vasker, tørker, reparerer, oppbevarer og rydder ting som har vært skadet. Forsikringsselskapene benytter skadesaneringsfirmaer for å sikre bygninger og innbo mot ytterligere verdiforringelse, og gjøre skadeutbetalingene så lave som mulig.
Skadesanering kan betraktes som førstehjelp i forbindelse med skader på bygninger og eiendommer.
Wikipedia viser til at å sanere er å berge mest mulig av verdier, uten å kassere alt og bygge det opp fra bunnen av. Med andre ord er det å begrense skaden, slik som vi gjorde. Nå blir vi straffet hardt økonomisk for å ha gjort nettopp det som er definisjonen av skadesanering.
Regjeringen bevilget 95 millioner til omstilling for pelsdyrbøndene. Pengene skulle fordeles gjennom Innovasjon Norge og gå til bønder som har en idé og mulighet til omstilling. Vi har søkt på midler til ombygging av en eldre fødeavdeling for gris til et moderne hus for slaktegris. I prosjektet har vi tatt høgde for å tilby grisen det beste av utstyr som er å få.
Innovasjon Rogaland er positiv til prosjektet og anbefaler det med støtte.
skuffelsen var derfor stor da vi fredag 15 januar fikk en telefon fra Innovasjon Norge, som fortalte at alle midlene for 2021 er oppbrukt. 15 dager har gått av året, så er det ikke mer midler igjen. Vår sak, i lag med to andre prosjekter, blir nå flyttet til 2022 for innstilling og bevilgning. Det er da kun 19 millioner igjen til fordeling, så er hele potten brukt opp.
Skal det være slik at pelsdyrbønder først må vente på å få vite hva erstatningen blir, så se om de har mulighet til å omstille seg, før de til slutt kan risikere at pengepotten er tom og at de ikke får mulighet til omstillings? Selvsagt skal det ikke være slik, Alle gode prosjekt til omstilling skal ha lik rett til bevilgning, samme om de er tidlig klar med prosjekt eller bruker mer tid.
Vi må la hele prosjektet ligge i minst ett år, for å vente på bevilgning. Med midler kunne vi ha startet med ombygginga mandag 18 januar og tatt inn gris i løpet av våren 2021. Det tragiske oppi dette er at samtlige slakteri skriker etter slaktegrisplasser og vi taper penger for hver dag som går.
Vi håper virkelig regjeringen lytter til våre innspill:
* Alle pelsdyrbønder må få erstatning ut ifra kapasitet på gården. En spesifikk dato vil aldri fange opp sjukdom hos dyr og bonde, derfor er det mest riktig å regne på kapasitet.
* Erstatningen må gjelde alle med pelsdyranlegg som følger lov fra 2015 om pelsdyrhold. Dette året ble de siste store utbedringene gjort i burstørrelse og på frostfritt vannanlegg.
* Ekspropriasjon bør også gi skattefritak. Staten kan ikke gi erstatning med en hånd, for så å kreve tilbake i skatt med neste hånd.
* Det må sikres omstillings midler til alle pelsdyrbønder som har gode ideer til omstilling, og ikke slik at det er første til mølla. Har staten gitt forbud til alle må det være en selvfølge at alle som vil får støtte til omstilling. Bevilgninga må gis som frie midler for å sikre rettferdighet i mulighetene til omstilling.
VH Inger Lise og Jan Ove Horpestad
Far/svigerfar begynte med mink på 60-tallet, og vi overtok driften i 1999. Nå har vi avsluttet driften. 60 års arbeidsliv med mink er over med et pennestrøk fra regjeringen. Heldigvis sitter vi igjen med bilder og gode minner, Men dessverre sitter vi også igjen med dårlige minner og opplevelser, spesielt fra de siste tre årene.
På vår gård vil det heretter ikke være drift som innebefatter at vi har dyr som eneinntekt. De 35 mål med jord vi har her er for lite til å livnære seg på uten pelsdyr. Men det var pelsdyr vi hadde lyst til å drive med da vi bygget huset vårt her for 23 år siden. Frem til nå har Jan-Ove jobbet heltid på gården, og Inger Lise har jobbet 50 prosent på gården og 50 prosent som nattevakt i kommunen.
Siden januar 2018 har livene våre vært satt på vent, med usikkerhet og uro. Det vil si tre år. Tre år i usikkerhet er nok!
Teikn på stress (Fra Helse Norge.no)
For mye stress kan syne seg på flere måter. Eit viktig teikn er at du slutter å glede deg over ting du normalt Set stor pris på. Det kan være samvær med familien, sosiale treff med vener, fritidsaktiviteter eller liknende.
Andre teikn kan være fysiske, som kvalme, hovedverk, muskelspenninger, dårlig konsentrasjon, uro, lite energi eller søvnendringar.
Vi reagerer på stress også emosjonelt. Noen blir irritable og lite løysingsorienterte, noen blir svært oppstemte og andre blir triste og kan sette seg ned og gråte fordi dei er slitne. Stress kan gjøre deg sjuk, Stress kan forsterke ei rekke fysiske plager.
Studien viste at auka risiko for å utvikle psykiske plager held fram hos deltakerne i mange år etter at dei hadde fjerna seg frå den stressa livsstilen. Utfordringa er å oppdage signala tidlig og gjøre noe med situasjonen før det negative stresset gir deg helseskader.
Dette rammer oss, våre barn, vårt barnebarn, foreldre, søsken og venner, ja, alle rundt oss. Vi har blitt usosiale, orker lite, har lite pågangsmot, vi er trette og vi er motløse. Dette er det regjeringspartiene som har påført oss, bare for å teste hvor langt det er mulig å gå i en regjeringsforhandling. Men det er dessverre liten vilje å spore når det kjem til å vise hvor langt dei er villige til å støtte «testen» økonomisk. Det ser ut til at det er de 200 pelsdyrbøndene som må dekke mye, selv om det i Stortinget 11.Februar 2018 ble lovet at pelsdyrbøndene skulle holdes skadesløse.
Ved beregning av erstatning til oss pelsdyrbønder tar man utgangspunkt i tispetall som er et gjennomsnitt i 2017. Det står også i veilederen at sykdom og sanering gir rett til å få det tallet korrigert når det foreligger slike hendelser på gården. Vi vil opplyse om at vi har hatt en slik hendelse som gjør at vi mener at vi er berettiga til å få oppjustert våre tall fra 2017.
Høsten 2016 fikk vi store problemer med økt dødelighet blant dyra på gården. Dette startet i august og varte utover. Vi kontaktet da besetningsveterinær som avla et besøk og undersøkte flere døde dyr. Vi leverte også dyr inn til Veterinærinstituttet på Høyland og fikk der beskjed om at det var påvist en sjukdom (Arcanobacterium phocae), som gir den smittsomme hudsykdommen FENP.
Marie Nøkling fra Mattilsynet kontaktet oss og fortalte at det var en ny og hittil ukjent sykdom i Norge. Den kunne gi store og væskefylte sår på hode, hals, hale og poter hos minken. I vår besetning så vi at det startet med små sår på haletippen til minken. Etter samtale med veterinær Emilie Oldervik hos Norges Pelsdyralslag, ble vi enige om å isolere farmen for besøk, og det ble bestemt at veiing og sortering i november, samt at blodprøvetaking for plasmacytose, måtte utgå. Stress og uro kunne forverre situasjonen betraktelig.
Vi behandlet hele besetningen i slutten av september med en stor kur Clamoxyl (Pencelin) for, om mulig, å hindre ytterlig utvikling av sykdommen. Kuren var effektiv og vi fikk dyra fram til pelsing. Vi var i kontakt med danske oppdrettere som hadde hatt FENP. Der fikk vi opplyst at det var ingen kur som ville ta sykdommen, men at dyra og farmen måtte opparbeide immunitet for sykdommen. Stress og uro i farmen kunne forverre sykdommen før vi var kommet dit at minken hadde opparbeidet immunitet.
November 2016 bestemte vi oss derfor for å følge faglige råd fra Mattilsynet, besetningsveterinær, veterinærinstituttet og næringens egne veterinærer, å ikke fylle opp til max kapasitet på gården. Dette har vi full dokumentasjon på. Og gitt hva slags lys næringa var i på den tiden så vi oss nødt til å følge disse råda. Og hva ville skjedd om vi unnlot å følge rådene fra Mattilsynet?
Det var disse rådene som gjorde at vi ikke hadde det vanlige antall tisper på gården i 2017 og som når gjør at vi ikke får en rettferdig erstatning.
Derfor vil vi be om at kapasiteten på gården legges til grunn når tispetallet skal beregnes. Søknad i 2017 hadde vi 1541 tisper. Ut fra kapasiteten på gården er det reelle tallet 2111 tisper.
Allikevel legger regjeringen opp til at vi bare får kompensert ut fra gjennomsnitt dyretall i 2017, og ikke kapasiteten på gården. Her blir vi straffa for å ha fulgt tilsynsmyndigheter sine råd. Det er urettferdig.
Statsforvalteren skriver i sin uttalelse følgende:
Kompensasjonen er utmålt etter gjennomsnitt antall avlstisper oppgitt i søknad om avløser og produksjonstilskudd i 2017. Statsforvalteren i Rogaland har vurdert den dokumentasjonen som er sendt inn til søknaden, om sykdom og sanering som årsak til at tispetallet i 2017 ikke var representativt for produksjonen. Årsaken er godt dokumentert og attestert.
Vi vurderer at forskriftens §3 første ledd, andre setning, viser til opphold i produksjonen på grunn av organisert opplegg for sanering, og at dette ikke omfatter reduksjon av produksjonen på grunn av sykdom.
De viser til at for å komme inn under §3 må det være en full nedpelsing av besetningen, og ikke en reduksjon, slik vi gjorde etter faglige råd.
Skadesanering er den innsats som kreves for å ta vare på eller redde verdier i et hendelsesforløp, f.eks. ved brann , vann- eller naturskade.
Skadesaneringsfirmaer vasker, tørker, reparerer, oppbevarer og rydder ting som har vært skadet. Forsikringsselskapene benytter skadesaneringsfirmaer for å sikre bygninger og innbo mot ytterligere verdiforringelse, og gjøre skadeutbetalingene så lave som mulig.
Skadesanering kan betraktes som førstehjelp i forbindelse med skader på bygninger og eiendommer.
Wikipedia viser til at å sanere er å berge mest mulig av verdier, uten å kassere alt og bygge det opp fra bunnen av. Med andre ord er det å begrense skaden, slik som vi gjorde. Nå blir vi straffet hardt økonomisk for å ha gjort nettopp det som er definisjonen av skadesanering.
Regjeringen bevilget 95 millioner til omstilling for pelsdyrbøndene. Pengene skulle fordeles gjennom Innovasjon Norge og gå til bønder som har en idé og mulighet til omstilling. Vi har søkt på midler til ombygging av en eldre fødeavdeling for gris til et moderne hus for slaktegris. I prosjektet har vi tatt høgde for å tilby grisen det beste av utstyr som er å få.
Innovasjon Rogaland er positiv til prosjektet og anbefaler det med støtte.
skuffelsen var derfor stor da vi fredag 15 januar fikk en telefon fra Innovasjon Norge, som fortalte at alle midlene for 2021 er oppbrukt. 15 dager har gått av året, så er det ikke mer midler igjen. Vår sak, i lag med to andre prosjekter, blir nå flyttet til 2022 for innstilling og bevilgning. Det er da kun 19 millioner igjen til fordeling, så er hele potten brukt opp.
Skal det være slik at pelsdyrbønder først må vente på å få vite hva erstatningen blir, så se om de har mulighet til å omstille seg, før de til slutt kan risikere at pengepotten er tom og at de ikke får mulighet til omstillings? Selvsagt skal det ikke være slik, Alle gode prosjekt til omstilling skal ha lik rett til bevilgning, samme om de er tidlig klar med prosjekt eller bruker mer tid.
Vi må la hele prosjektet ligge i minst ett år, for å vente på bevilgning. Med midler kunne vi ha startet med ombygginga mandag 18 januar og tatt inn gris i løpet av våren 2021. Det tragiske oppi dette er at samtlige slakteri skriker etter slaktegrisplasser og vi taper penger for hver dag som går.
Vi håper virkelig regjeringen lytter til våre innspill:
* Alle pelsdyrbønder må få erstatning ut ifra kapasitet på gården. En spesifikk dato vil aldri fange opp sjukdom hos dyr og bonde, derfor er det mest riktig å regne på kapasitet.
* Erstatningen må gjelde alle med pelsdyranlegg som følger lov fra 2015 om pelsdyrhold. Dette året ble de siste store utbedringene gjort i burstørrelse og på frostfritt vannanlegg.
* Ekspropriasjon bør også gi skattefritak. Staten kan ikke gi erstatning med en hånd, for så å kreve tilbake i skatt med neste hånd.
* Det må sikres omstillings midler til alle pelsdyrbønder som har gode ideer til omstilling, og ikke slik at det er første til mølla. Har staten gitt forbud til alle må det være en selvfølge at alle som vil får støtte til omstilling. Bevilgninga må gis som frie midler for å sikre rettferdighet i mulighetene til omstilling.
VH Inger Lise og Jan Ove Horpestad