Høringssvar Lovendring pelsdyrerstatning.
Vi, Maylen og Kristian, har et gårdsbruk i Ringsaker kommune. Der har vi frem til nå drevet med mink og ammeku med påsett. Nå er alt av dyr borte fra gården vår, da vi ikke fikk tak i pelsdyrfôr lengre. Ettersom Kristian nå må prøve å starte jobb utenom bruket, har vi heller ikke mulighet til å fortsette med ku pga vi er en familie med tre barn på 10, 8 og 5 år, og Maylen jobber skift i helsevesenet. Denne saken har tært veldig på våre liv, noe en ikke skulle tro at en blir utsatt for i Norge pga at en partileder ønsket å benytte vår skjebne i en test om å få sett hvor ønsket hun var av en annen partileder. Nå har vi ventet i over tre år på å få vite noe som helst om hvilken kurs det er mulig å stake ut for resten av livet. Regjeringen har nå i mange omganger forsøkt å få til en ordning der det virker som det eneste målet er å gjøre en viss morgengave så billig som mulig for staten. At slik blir gjort mot folk i rettsstaten Norge er rett og slett ufattelig. Nå har dere etter et par år endelig innsett at dette er en form for ekspropriasjon, og det er bra. Men det kan nå virke som dere ikke ser hva det kan medføre om det ikke legges tydelige føringer for hvordan utregninger av erstatninger skal gjennomføres. Da vil dette ende med eviglange runder i forvaltningen og mest sannsynlig i rettsvesenet. At enkelte da risikerer å måtte vente i tre-fire år til før de vet hva de har slags utgangspunkt videre er direkte uhørt. Nå må det legges opp til en ordning som sikrer en effektiv og riktig måte å erstatte det staten har gjort verdiløst. Det gjelder da hele pelsdyrgården til alle som har anlegg som er godkjent ut i fra forskriften fra 1. Januar 2015, privateide pelserier, felleseide pelserier, privateide forkjøkken, felleseide fôrlag, samt driftsbygninger, løsøre og infrastruktur med helt eller delvis tilknytning til pelsdyrvirksomhet.
Det må være en selvfølge at de tre beregningsmodellene, salgsverdi, bruksverdi og gjenanskaffelsesverdi ligger som mulige valg for oss.
Når det gjelder skattelegging, så er det kun et fullt skattefritak på erstatningen som er akseptabelt. Et betinget skattefritak er kun en utsettelse på skatten, om du har mulighet til å reinvestere pengene. Mange er i en situasjon (alder, eier ikke gårdsbruk ol.) som gjør reinvestering uaktuelt. For å da oppnå likebehandling av alle oppdretterne, så er det derfor fullt skattefritak som er eneste løsning. Dessuten er dette en ordning som føres i skogvern, noe som er den type ekspropriasjon som ligger nærmest til denne saken. Vi, som skogeierne, beholder grunnen, men blir ekspropriert allikevel.
Vi har gått mange runder med oss selv om hva vi kan leve av videre på gården vår. Det eneste vi står igjen med er at vi kan få hverdagen til å fungere bra i fortsettelsen med en slaktegrisproduksjon. Vi har for lite arealer til å leve av grovfôrbasert drift, og det er stort press på leie av jord og beiter i vår del av landet. Men, ettersom disse omstillingsmidlene skal deles ut etter Innovasjon Norge sine stivbeinte normer og føringer, så har vi fått signaler om at de ikke gir tilskudd til slaktegrisinvesteringer, selv om markedet etterspør det nå for tiden. Så nå kan det hende at vi ikke for gjort de investeringene pga av dette. Derfor må omstillingsmidlene kunne deles ut i et bredere spekter enn Innovasjon Norge sine føringer.
Men ordningen rundt omstillingsmidler har flere svakheter. Nå viser det seg at potten på 100 millioner snart er tom. Det er svært bekymringsfullt å høre dette allerede nå, ettersom det fortsatt er mange oppdrettere som ikke en gang har søkt enda, oss inkludert. Så om dette skal ende opp riktig, må potten gjøres om til en overslagsbevilgning, sånn at alle som måtte ha en mulighet til å starte opp med noe nytt, kan få tatt del i ordningen.
Det ryktes at Landbruksdirektoratet har ymtet frempå helt andre tanker rundt rivning og opprydding enn det vi til nå har sett for oss. I verste fall får du bare dekket rivning på den delen av pelsdyrgården som var i bruk 15.01.18. Alle pelsdyrbønder har bare avlsdyr igjen på det tidspunktet, og i vår farm benyttes kun ca 2/3 av burene i midten av januar. Mener regjeringen virkelig at kun ca 2/3 av kostnadene da skal dekkes? Vi kan ikke i vår villeste fantasi forstille oss at dere mener det i regjeringen, så derfor må dette gjøres om så det ikke hersker noen tvil om hva som skal dekkes av utgifter. All bygningsmasse, infrastruktur og løsøre som oppdretter selv vil ha fjernet må dekkes. Noe annet blir bare meningsløst.
Nå er som sagt alle dyrene våre borte, Kristian har enda ikke fått seg noen jobb utenom gården, vi har ingen anelse om vi kan få innvilget omstillingsmidler, vi vet ingenting om vi sitter igjen med en gjeldsbyrde eller ikke, vi er i totalt villrede på hvordan livet blir videre. Dette har regjeringen Solberg det fulle og hele ansvaret for. Nå forventer vi at det ryddes opp etter denne testen og morgengaven en gang for alle.
Mvh Maylen Olsen og Kristian Aasen
Det må være en selvfølge at de tre beregningsmodellene, salgsverdi, bruksverdi og gjenanskaffelsesverdi ligger som mulige valg for oss.
Når det gjelder skattelegging, så er det kun et fullt skattefritak på erstatningen som er akseptabelt. Et betinget skattefritak er kun en utsettelse på skatten, om du har mulighet til å reinvestere pengene. Mange er i en situasjon (alder, eier ikke gårdsbruk ol.) som gjør reinvestering uaktuelt. For å da oppnå likebehandling av alle oppdretterne, så er det derfor fullt skattefritak som er eneste løsning. Dessuten er dette en ordning som føres i skogvern, noe som er den type ekspropriasjon som ligger nærmest til denne saken. Vi, som skogeierne, beholder grunnen, men blir ekspropriert allikevel.
Vi har gått mange runder med oss selv om hva vi kan leve av videre på gården vår. Det eneste vi står igjen med er at vi kan få hverdagen til å fungere bra i fortsettelsen med en slaktegrisproduksjon. Vi har for lite arealer til å leve av grovfôrbasert drift, og det er stort press på leie av jord og beiter i vår del av landet. Men, ettersom disse omstillingsmidlene skal deles ut etter Innovasjon Norge sine stivbeinte normer og føringer, så har vi fått signaler om at de ikke gir tilskudd til slaktegrisinvesteringer, selv om markedet etterspør det nå for tiden. Så nå kan det hende at vi ikke for gjort de investeringene pga av dette. Derfor må omstillingsmidlene kunne deles ut i et bredere spekter enn Innovasjon Norge sine føringer.
Men ordningen rundt omstillingsmidler har flere svakheter. Nå viser det seg at potten på 100 millioner snart er tom. Det er svært bekymringsfullt å høre dette allerede nå, ettersom det fortsatt er mange oppdrettere som ikke en gang har søkt enda, oss inkludert. Så om dette skal ende opp riktig, må potten gjøres om til en overslagsbevilgning, sånn at alle som måtte ha en mulighet til å starte opp med noe nytt, kan få tatt del i ordningen.
Det ryktes at Landbruksdirektoratet har ymtet frempå helt andre tanker rundt rivning og opprydding enn det vi til nå har sett for oss. I verste fall får du bare dekket rivning på den delen av pelsdyrgården som var i bruk 15.01.18. Alle pelsdyrbønder har bare avlsdyr igjen på det tidspunktet, og i vår farm benyttes kun ca 2/3 av burene i midten av januar. Mener regjeringen virkelig at kun ca 2/3 av kostnadene da skal dekkes? Vi kan ikke i vår villeste fantasi forstille oss at dere mener det i regjeringen, så derfor må dette gjøres om så det ikke hersker noen tvil om hva som skal dekkes av utgifter. All bygningsmasse, infrastruktur og løsøre som oppdretter selv vil ha fjernet må dekkes. Noe annet blir bare meningsløst.
Nå er som sagt alle dyrene våre borte, Kristian har enda ikke fått seg noen jobb utenom gården, vi har ingen anelse om vi kan få innvilget omstillingsmidler, vi vet ingenting om vi sitter igjen med en gjeldsbyrde eller ikke, vi er i totalt villrede på hvordan livet blir videre. Dette har regjeringen Solberg det fulle og hele ansvaret for. Nå forventer vi at det ryddes opp etter denne testen og morgengaven en gang for alle.
Mvh Maylen Olsen og Kristian Aasen