Høringssvar fra Kristin, Åse Gunn og Leif Heddeland
Høringsinnspill til Landbruks- og Matdepartementet
Vi, Åse Gunn og Leif Heddeland, har drevet med pelsdyr som hovedinntekt siden 1991. Leif er født og oppvokst på gården med pelsdyr, hans bestefar startet med rev ca. 1930 og hans far fikk i tillegg mink i ca. 1950. Pelsdyrvirksomheten har vært hovedinntekten i familiene gjennom årene. Kristin, vår eldste datter, har i tillegg hatt sin arbeidsplass på gården fra 1997, det er også startet en delt overtakelse av gården til henne, denne er det i tillegg en avtale på videre overtakelse fram i tid.
I desember 2019 avsluttet vi vår pelsdyrproduksjon som en følge av vedtak om avvikling av pelsdyr-næringen i Norge. Dette førte for vår del til at levebrødet på vår gård, som består av kun 30 mål dyrket mark med ca. 50% av arealet i flomutsatte soner langs Mandalselva, forsvant for begge familiene. Kristin mistet sin arbeidsplass gjennom mange år og vi mistet vårt levebrød.
For oss er denne situasjonen både meningsløs og nesten ufattelig, vi har investert vår egenkapital i pelsdyrgården, det være seg i pelsdyrbygninger som er av en type som er ubrukelig til annen produksjon, alt av maskiner og utstyr til drifta. Vi har utført hele pelsingsarbeidet hjemme på gården, noe som fører til at en kostbar utstyrspark også med et er verdiløs. Vi har i tillegg brukt vår egenkapital på tilpasning til nye regelverk. Investering har vi sett på som trygt og godt, men det har samtidig tatt fra oss muligheten til å opparbeide pensjonspoeng.
For å gjøre det beste ut av vår situasjon, så vi oss nødt til å tenke på videre muligheter for Kristin som tross alt har flere gode arbeidsår foran seg. Vårt ønske var derfor å starte prosessen med å rive pelsdyrhusene som nå bare ville bli stående og forfalle, benytte tomt til produksjon av sommer-blomster, som hun allerede hadde startet opp med i tillegg til sin arbeidsplass i pelsdyrgården.
Vi har hatt gode personer hos Fylkesmannen i Agder å samarbeide med. Det ble allerede helt på slutten av 2019 gitt tillatelse fra Fylkesmannen til å starte riving av 3 minkhus for å få plass til å bygge et butikk/lagerlokale kombinert med et drivhus, dette prosjektet ble også støttet med omstillings-midler fra Innovasjon Norge. Lokalet stod klart til å ta i bruk i sommerblomstsesongen i mai -20.
For å skaffe seg en arbeidsplass som det går an å leve av på gården er det planen at denne virksomheten skal utvides med en del drivhus og 2 tuneller for bær, bringebær og jordbær.
Vi er nå kommet i den vanskelige situasjon i vi ikke får tillatelse til å rive å rydde videre på gården for å frigi tomt. Det står igjen 2 minkhus på 4 rekker og et revehus på 4 rekker som binder opp mye tilgjengelig tomteplass for den produksjonen som vi ønsker å utvide.
15.01.18 ble det vedtatt å avvikle pelsdyrnæringen, januar -20 har vi fått godkjent plan for riving av hele anlegget og nå ser det ut til at vi antageligvis må vente til i hvertfall januar -22 før vi får fortsette arbeidet med opprydding. Dette gjør livet for oss utrolig tungt og vanskelig, vi kommer oss ikke videre, inntektene til å leve av på gården klarer vi ikke å skape.
Det hele oppleves for oss merkelig, det fattes et vedtak om avvikling av pelsdyrnæringen, som får store følger for mange familier som har drevet med det samme som oss. Det går et år, det går to år, det går tre og enda er det usikkert hvor lang tid det vil ta før vi får en endelig avklaring på vår situasjon. Dette er en situasjon våre folkevalgte politikere som har satt oss i, og som de samme politikerne er satte til å fatte vedtak slik at saken for vår del kan avsluttes.
At alle våre investeringer skal slettes med et pennestrøk og dermed gjøres verdiløse er helt forferdelig å tenke på, det er vårt livsverk. Dette har våre politikeres valg ført til, det må i etterkant føre til at vi får en erstatning som ikke er urimelig. På gården er det utført en takst av bygninger og utstyr, denne viser verdiene vi har investert våre sparepenger i. Det er viktig at erstatningen blir beregnet ut fra kapasitet på gården og ikke ut fra dyretall en bestemt dato. Kapasitet på et anlegg samsvarer med det man investerer.
Vi håper at det lovforslaget som nå ligger til høring og skal vedtas utpå våren -21 blir så klart og tydelig at saken for alle pelsdyrbønder endelig kan avsluttes på en god måte og at det ikke blir lange prosesser mellom enkeltbønder og staten i etterkant.
Når det først er fattet et så ufattelig vedtak om næringsforbud i Norge håper vi at vi kan ha tiltro til at våre folkevalgte politikere vil avslutte med et resultat som det står respekt av.
Kristin, Åse Gunn og Leif Heddeland
Høringsinnspill til Landbruks- og Matdepartementet
Vi, Åse Gunn og Leif Heddeland, har drevet med pelsdyr som hovedinntekt siden 1991. Leif er født og oppvokst på gården med pelsdyr, hans bestefar startet med rev ca. 1930 og hans far fikk i tillegg mink i ca. 1950. Pelsdyrvirksomheten har vært hovedinntekten i familiene gjennom årene. Kristin, vår eldste datter, har i tillegg hatt sin arbeidsplass på gården fra 1997, det er også startet en delt overtakelse av gården til henne, denne er det i tillegg en avtale på videre overtakelse fram i tid.
I desember 2019 avsluttet vi vår pelsdyrproduksjon som en følge av vedtak om avvikling av pelsdyr-næringen i Norge. Dette førte for vår del til at levebrødet på vår gård, som består av kun 30 mål dyrket mark med ca. 50% av arealet i flomutsatte soner langs Mandalselva, forsvant for begge familiene. Kristin mistet sin arbeidsplass gjennom mange år og vi mistet vårt levebrød.
For oss er denne situasjonen både meningsløs og nesten ufattelig, vi har investert vår egenkapital i pelsdyrgården, det være seg i pelsdyrbygninger som er av en type som er ubrukelig til annen produksjon, alt av maskiner og utstyr til drifta. Vi har utført hele pelsingsarbeidet hjemme på gården, noe som fører til at en kostbar utstyrspark også med et er verdiløs. Vi har i tillegg brukt vår egenkapital på tilpasning til nye regelverk. Investering har vi sett på som trygt og godt, men det har samtidig tatt fra oss muligheten til å opparbeide pensjonspoeng.
For å gjøre det beste ut av vår situasjon, så vi oss nødt til å tenke på videre muligheter for Kristin som tross alt har flere gode arbeidsår foran seg. Vårt ønske var derfor å starte prosessen med å rive pelsdyrhusene som nå bare ville bli stående og forfalle, benytte tomt til produksjon av sommer-blomster, som hun allerede hadde startet opp med i tillegg til sin arbeidsplass i pelsdyrgården.
Vi har hatt gode personer hos Fylkesmannen i Agder å samarbeide med. Det ble allerede helt på slutten av 2019 gitt tillatelse fra Fylkesmannen til å starte riving av 3 minkhus for å få plass til å bygge et butikk/lagerlokale kombinert med et drivhus, dette prosjektet ble også støttet med omstillings-midler fra Innovasjon Norge. Lokalet stod klart til å ta i bruk i sommerblomstsesongen i mai -20.
For å skaffe seg en arbeidsplass som det går an å leve av på gården er det planen at denne virksomheten skal utvides med en del drivhus og 2 tuneller for bær, bringebær og jordbær.
Vi er nå kommet i den vanskelige situasjon i vi ikke får tillatelse til å rive å rydde videre på gården for å frigi tomt. Det står igjen 2 minkhus på 4 rekker og et revehus på 4 rekker som binder opp mye tilgjengelig tomteplass for den produksjonen som vi ønsker å utvide.
15.01.18 ble det vedtatt å avvikle pelsdyrnæringen, januar -20 har vi fått godkjent plan for riving av hele anlegget og nå ser det ut til at vi antageligvis må vente til i hvertfall januar -22 før vi får fortsette arbeidet med opprydding. Dette gjør livet for oss utrolig tungt og vanskelig, vi kommer oss ikke videre, inntektene til å leve av på gården klarer vi ikke å skape.
Det hele oppleves for oss merkelig, det fattes et vedtak om avvikling av pelsdyrnæringen, som får store følger for mange familier som har drevet med det samme som oss. Det går et år, det går to år, det går tre og enda er det usikkert hvor lang tid det vil ta før vi får en endelig avklaring på vår situasjon. Dette er en situasjon våre folkevalgte politikere som har satt oss i, og som de samme politikerne er satte til å fatte vedtak slik at saken for vår del kan avsluttes.
At alle våre investeringer skal slettes med et pennestrøk og dermed gjøres verdiløse er helt forferdelig å tenke på, det er vårt livsverk. Dette har våre politikeres valg ført til, det må i etterkant føre til at vi får en erstatning som ikke er urimelig. På gården er det utført en takst av bygninger og utstyr, denne viser verdiene vi har investert våre sparepenger i. Det er viktig at erstatningen blir beregnet ut fra kapasitet på gården og ikke ut fra dyretall en bestemt dato. Kapasitet på et anlegg samsvarer med det man investerer.
Vi håper at det lovforslaget som nå ligger til høring og skal vedtas utpå våren -21 blir så klart og tydelig at saken for alle pelsdyrbønder endelig kan avsluttes på en god måte og at det ikke blir lange prosesser mellom enkeltbønder og staten i etterkant.
Når det først er fattet et så ufattelig vedtak om næringsforbud i Norge håper vi at vi kan ha tiltro til at våre folkevalgte politikere vil avslutte med et resultat som det står respekt av.
Kristin, Åse Gunn og Leif Heddeland