Høringssvar M&I Bearbeiding AS Raufoss 10.01.2021
Ole Morten Midtskogen og Ole Jonny Indergård.
Litt historie om rev og minkproduksjonen hos Ole Morten Midtskogen først.
Min familie sin gård ble etablert av min far i 1985. Jeg ble fort interessert i denne produksjonen, og hjalp min far så mye jeg kunne. Vi fikk stor hjelp av gode pelsdyrkollegaer til å lære oss faget pelsing, noe som er av stor betydning for at pelsen som sluttprodukt skal beholde sin gode kvalitet som igjen er av betydning for å oppnå best mulig pris for sluttproduktet. Skinn kan lett ryke eller skades om pelsingsarbeidet ikke gjøres riktig, og skinn som skades blir verdiløse.
I 1991 startet jeg med mine første egne dyr, og i 2005 tok jeg over farmen og startet med pelsdyrdrift på heltid. Produksjonen ble innretta mot mink alene for å rasjonalisere driften, og det ble investert store beløp for å skape et solid livsgrunnlag for meg og min familie.
Ole Jonny Indergård og kona Mari startet med mink i 2006, og har hatt en produksjon på 12-1400 tisper. Næringa gikk igjennom store omveltninger med nye og strengere krav, både med tanke på oppstalling og målretta tiltak for økt dyrevelferd, noe som har satt norsk pelsdyrnæring i en særstilling, både med tanke på god dyrevelferd og kvaliteten på norske skinn.
Utover 2000-tallet ble det mange nystartere i næringa, og besetningene ble større. Siden pelsing, i likhet med så mye annet, er et fag som må læres over tid, ble det et betydelig behov for at pelsdyrbøndene trengte hjelp til å håndtere nettopp denne delen av produksjonen. Det ble fort et spørsmål om kompetanse og en fornuftig innretning for å sikre best mulig sluttprodukt. For å få et rasjonelt opplegg måtte det investeres betydelig i kostnadskrevende utstyr, og det viste seg etter hvert at dette utstyret var dyrt og nesten umulig for den enkelte å investere i. Ole Jonny og jeg snakket sammen om behovet vi så i næringa for å yte bistand og hjelp til dem som ønsket det, og med oppgang i markedet investerte vi sammen i et pelseri til sesongen 2013. Kapasiteten var på 36000 mink pr sesong, og dette har vært en nødvendig og helt naturlig del av produksjonslinja for pelsdyr i vår region.
Næringa har som kjent vært gjennom mange runder for livets rett. Gleden var stor da det ble vedtatt bærekraftig utvikling i januar 2017. Ett år fikk vi!! Søndag 14. januar 2018 blir det kastet ut på nyhetene at pelsdyrnæringa skulle legges ned etter forhandlinger på Jeløya. Det er ingen pelsdyrbønder i Norge som ikke husker hva de holdt på med denne søndagskvelden – kvelden da verden falt i grus. Selv satt jeg i bilen på vei hjem etter et familiebesøk, og sjokket var enormt. Ikke minst fordi alle papirer for å iverksette generasjonsskifte på gården var planlagt levert inn mandag morgen. Med ett sto to generasjoner igjen som store spørsmålstegn over hva det var som egentlig traff oss denne kvelden. Drømmer og planer brast for oss, og i ettertid er denne fryktelige hestehandelen kalt en «morgengave» fra Erna til Trine. Der jeg kommer fra, er det vanlig at man betaler morgengaven sin sjøl, og ikke sender regninga til andre, slik regjeringa forsøker å gjøre i denne saken.
I tre år har vi pelsdyrbønder gått i uvisse om hva framtiden bringer. En helt forkastelig opptreden av regjeringen Solberg. Jeg for min del har ikke sovet godt på tre år, og vet det er flere med meg. Regjeringa har prøvd seg på noen forsøk med forskrift, men de vil alle føre til ruin for pelsdyrbøndene. Saken ble til slutt tatt tilbake til Stortinget og takk for det!! Det eneste som er rett er jo full erstatning for noe som Staten tar fra oss.
Pelseri som er organisert utenfor egen gårdsdrift og sammen med andre, er hele tiden holdt utenfor. Hvorfor det? Vi har investert i et pelseri med midler opptjent i næringa og gjennom vårt virke som pelsdyrbønder. I det siste forsøket fra regjeringen ble pelseri nevnt, men da ble det uttalt at vi kunne søke på bokførte verdier.
Som følge av det, og for å sikre at vi fikk noe, så søkte vi høsten 2020, men fikk avslag fordi dette var et selskap som ikke selv eide mink. Vi startet pelseriet som AS fordi det var en ryddig selskapsform for oss, både eierskapsmessig, det var ryddig økonomisk og også med tanke på ansettelse av sesongarbeidere. Nok en gang har vi fått en beskjed som fratar oss pelsdyrbønder nattesøvnen. Vi har investert store beløp i et fag som er særdeles viktig for å bevare verdien i produksjonen til nystartere og oss selv, og alt annet enn full erstatning for dette vil være urimelig.
All kompensasjon må selvfølgelig være fullt ut skattefritt!! Å bli fratatt sitt livsgrunnlag og generasjonsverdier kan aldri bli beskattet som om det er en gevinst. Så langt har alt regjeringen foretatt seg i denne saken minnet mer om et ran, og dette må rettes opp og avklares snarest.
Ole Morten Midtskogen Ole Jonny Indergård
Ole Morten Midtskogen og Ole Jonny Indergård.
Litt historie om rev og minkproduksjonen hos Ole Morten Midtskogen først.
Min familie sin gård ble etablert av min far i 1985. Jeg ble fort interessert i denne produksjonen, og hjalp min far så mye jeg kunne. Vi fikk stor hjelp av gode pelsdyrkollegaer til å lære oss faget pelsing, noe som er av stor betydning for at pelsen som sluttprodukt skal beholde sin gode kvalitet som igjen er av betydning for å oppnå best mulig pris for sluttproduktet. Skinn kan lett ryke eller skades om pelsingsarbeidet ikke gjøres riktig, og skinn som skades blir verdiløse.
I 1991 startet jeg med mine første egne dyr, og i 2005 tok jeg over farmen og startet med pelsdyrdrift på heltid. Produksjonen ble innretta mot mink alene for å rasjonalisere driften, og det ble investert store beløp for å skape et solid livsgrunnlag for meg og min familie.
Ole Jonny Indergård og kona Mari startet med mink i 2006, og har hatt en produksjon på 12-1400 tisper. Næringa gikk igjennom store omveltninger med nye og strengere krav, både med tanke på oppstalling og målretta tiltak for økt dyrevelferd, noe som har satt norsk pelsdyrnæring i en særstilling, både med tanke på god dyrevelferd og kvaliteten på norske skinn.
Utover 2000-tallet ble det mange nystartere i næringa, og besetningene ble større. Siden pelsing, i likhet med så mye annet, er et fag som må læres over tid, ble det et betydelig behov for at pelsdyrbøndene trengte hjelp til å håndtere nettopp denne delen av produksjonen. Det ble fort et spørsmål om kompetanse og en fornuftig innretning for å sikre best mulig sluttprodukt. For å få et rasjonelt opplegg måtte det investeres betydelig i kostnadskrevende utstyr, og det viste seg etter hvert at dette utstyret var dyrt og nesten umulig for den enkelte å investere i. Ole Jonny og jeg snakket sammen om behovet vi så i næringa for å yte bistand og hjelp til dem som ønsket det, og med oppgang i markedet investerte vi sammen i et pelseri til sesongen 2013. Kapasiteten var på 36000 mink pr sesong, og dette har vært en nødvendig og helt naturlig del av produksjonslinja for pelsdyr i vår region.
Næringa har som kjent vært gjennom mange runder for livets rett. Gleden var stor da det ble vedtatt bærekraftig utvikling i januar 2017. Ett år fikk vi!! Søndag 14. januar 2018 blir det kastet ut på nyhetene at pelsdyrnæringa skulle legges ned etter forhandlinger på Jeløya. Det er ingen pelsdyrbønder i Norge som ikke husker hva de holdt på med denne søndagskvelden – kvelden da verden falt i grus. Selv satt jeg i bilen på vei hjem etter et familiebesøk, og sjokket var enormt. Ikke minst fordi alle papirer for å iverksette generasjonsskifte på gården var planlagt levert inn mandag morgen. Med ett sto to generasjoner igjen som store spørsmålstegn over hva det var som egentlig traff oss denne kvelden. Drømmer og planer brast for oss, og i ettertid er denne fryktelige hestehandelen kalt en «morgengave» fra Erna til Trine. Der jeg kommer fra, er det vanlig at man betaler morgengaven sin sjøl, og ikke sender regninga til andre, slik regjeringa forsøker å gjøre i denne saken.
I tre år har vi pelsdyrbønder gått i uvisse om hva framtiden bringer. En helt forkastelig opptreden av regjeringen Solberg. Jeg for min del har ikke sovet godt på tre år, og vet det er flere med meg. Regjeringa har prøvd seg på noen forsøk med forskrift, men de vil alle føre til ruin for pelsdyrbøndene. Saken ble til slutt tatt tilbake til Stortinget og takk for det!! Det eneste som er rett er jo full erstatning for noe som Staten tar fra oss.
Pelseri som er organisert utenfor egen gårdsdrift og sammen med andre, er hele tiden holdt utenfor. Hvorfor det? Vi har investert i et pelseri med midler opptjent i næringa og gjennom vårt virke som pelsdyrbønder. I det siste forsøket fra regjeringen ble pelseri nevnt, men da ble det uttalt at vi kunne søke på bokførte verdier.
Som følge av det, og for å sikre at vi fikk noe, så søkte vi høsten 2020, men fikk avslag fordi dette var et selskap som ikke selv eide mink. Vi startet pelseriet som AS fordi det var en ryddig selskapsform for oss, både eierskapsmessig, det var ryddig økonomisk og også med tanke på ansettelse av sesongarbeidere. Nok en gang har vi fått en beskjed som fratar oss pelsdyrbønder nattesøvnen. Vi har investert store beløp i et fag som er særdeles viktig for å bevare verdien i produksjonen til nystartere og oss selv, og alt annet enn full erstatning for dette vil være urimelig.
All kompensasjon må selvfølgelig være fullt ut skattefritt!! Å bli fratatt sitt livsgrunnlag og generasjonsverdier kan aldri bli beskattet som om det er en gevinst. Så langt har alt regjeringen foretatt seg i denne saken minnet mer om et ran, og dette må rettes opp og avklares snarest.
Ole Morten Midtskogen Ole Jonny Indergård