Pelsdyrproduksjon og hold av pelsdyr for dette formålet er en driftsform som medfører stor lidelse for dyrene, dette kun for at noen få skal kunne ikle seg luksusplagg. Minkers naturlige habitat er i vassdrag, langs kysten og andre steder det er rikelig med vann. Minker kan på mange måter sidestilles med otere slik sett, habitatet er ved og i vannet.
Her har altså noen funnet ut at de kan avle og holde disse dyrene i små nettingbur, der det eneste livet de har er å se innsiden av et nettingbur før de blir gasset ihjel med eksos i en trekasse. For revene så ender det med at de holdes etter hals og hale, munnen tvangsåpnes og en strømprobe dyttes ned i halsen dens, mens en annen dyttes inn i endetarmen. Deretter får den strøm og dør.
Denne måten å holde dyr på, som jeg mener er systematisk mishandling av sårbare dyr, kan på mange måter sammenlignes med at det i årene før 2010 faktisk var lov å seksuelt misbruke dyr i Norge. Paragraf 14, avsnitt c i Lov om dyrevelferd har heldigvis kommet på plass og er der for å beskytte disse dyrene. I 2019 ble en annen endring vedtatt, Lov om forbud mot hold av pelsdyr ikke ett sekund for tidlig, men desverre med en avviklingsperiode.
Det er noe spesielt at det i 2020 fortsatt ikke er klart for mange at det er alvorlig dyreplageri i seg selv det å holde disse dyrene i nettingbur for pelsen sin. Hvis vi ser tilbake på årene før 2010 var det også noen som hevdet det samme i forhold til dette med seksuelt misbruk av dyr. I dag vet vi at de som misbruker dyr også har lettere for å misbruke mennesker, da spesielt kvinner og barn. Vi er alle enige i at det er forkastelig, og at et slikt forbud er kommet for å bli. Om noen år vil vi også se tilbake på perioden der det var lov med hold av pelsdyr og tenke det samme.
At noen velger å livnære seg på noe som har vært lovlig betyr ikke at det er riktig, dette er det mange eksempler på. Hold av pelsdyr har vært omdiskutert i mange år, tusenvis på tusenvis har årlig gått i fakkeltog og demonstrert mot dette. Det har vært bred støtte i befolkningen for å få bukt med denne næringen i mange år før dette forbudet tredde i kraft.
Det er derfor etter min mening uakseptabelt at våre felles midler skal gå til disse menneskene for å "bote" for den skade et slikt forbud medfører. Forbudet er det eneste som er riktig i en slik sammenheng.
Det foreslås derfor at det ikke gis kompensasjon til noen i denne bransjen. Dersom det må gis kompensasjon bør den være så liten som mulig og med mange forbehold.
Her har altså noen funnet ut at de kan avle og holde disse dyrene i små nettingbur, der det eneste livet de har er å se innsiden av et nettingbur før de blir gasset ihjel med eksos i en trekasse. For revene så ender det med at de holdes etter hals og hale, munnen tvangsåpnes og en strømprobe dyttes ned i halsen dens, mens en annen dyttes inn i endetarmen. Deretter får den strøm og dør.
Denne måten å holde dyr på, som jeg mener er systematisk mishandling av sårbare dyr, kan på mange måter sammenlignes med at det i årene før 2010 faktisk var lov å seksuelt misbruke dyr i Norge. Paragraf 14, avsnitt c i Lov om dyrevelferd har heldigvis kommet på plass og er der for å beskytte disse dyrene. I 2019 ble en annen endring vedtatt, Lov om forbud mot hold av pelsdyr ikke ett sekund for tidlig, men desverre med en avviklingsperiode.
Det er noe spesielt at det i 2020 fortsatt ikke er klart for mange at det er alvorlig dyreplageri i seg selv det å holde disse dyrene i nettingbur for pelsen sin. Hvis vi ser tilbake på årene før 2010 var det også noen som hevdet det samme i forhold til dette med seksuelt misbruk av dyr. I dag vet vi at de som misbruker dyr også har lettere for å misbruke mennesker, da spesielt kvinner og barn. Vi er alle enige i at det er forkastelig, og at et slikt forbud er kommet for å bli. Om noen år vil vi også se tilbake på perioden der det var lov med hold av pelsdyr og tenke det samme.
At noen velger å livnære seg på noe som har vært lovlig betyr ikke at det er riktig, dette er det mange eksempler på. Hold av pelsdyr har vært omdiskutert i mange år, tusenvis på tusenvis har årlig gått i fakkeltog og demonstrert mot dette. Det har vært bred støtte i befolkningen for å få bukt med denne næringen i mange år før dette forbudet tredde i kraft.
Det er derfor etter min mening uakseptabelt at våre felles midler skal gå til disse menneskene for å "bote" for den skade et slikt forbud medfører. Forbudet er det eneste som er riktig i en slik sammenheng.
Det foreslås derfor at det ikke gis kompensasjon til noen i denne bransjen. Dersom det må gis kompensasjon bør den være så liten som mulig og med mange forbehold.