Kommentarer fra Standard Norge vedrørende høring forslag til forskrift om energikartlegging i store foretak (energikartleggingsforskriften). Høringsforslaget er med på å legge til rette for gjennomføring av Europaparlaments- og rådsdirektiv 2012/27/EU om energieffektivitet (energieffektiviseringsdirektivet).
Vi viser til brev fra Olje- og energidepartementet av 2020-10-14 om ny forskrift om energikartlegging. Standard Norge har noen kommentarer vedrørende bruk av standarder og til bruken av begreper i høringsforslaget.
Om standarder og standardisering
Standard Norge utvikler standarder på de fleste områder i samfunnet. Vi er det norske medlemmet i CEN, den europeiske standardiseringsorganisasjonen og ISO, den internasjonale standardiseringsorganisasjonen.
Standarder er kollektive goder som bidrar til systematisering i næringslivet og samfunnet. De effektiviserer og forenkler. Standarder utformes gjennom konsensusbaserte prosesser der alle relevante interessenter inviteres til å delta. Dette bidrar i stor grad til at standardene tas i bruk fordi partene har vært involvert i prosessene med å finne de riktige løsningene.
Standard Norge utvikler standarder og andre normative dokumenter i samsvar med internasjonalt anerkjente prosedyrer. Vi er ansvarlig for at standardene revideres jevnlig slik at de er i samsvar med utviklingen nasjonalt og internasjonalt. Gjennom utvikling og bruk av standarder fra en anerkjent standardiseringsorganisasjon som Standard Norge, vil man kunne sikre at regelverket blir konkretisert og utdypet gjennom standardene samtidig som det er forankret både hos myndighetene (lokalt og sentralt), tjenestetilbyderne (offentlige og private) og hos brukerne. Et funksjonsbasert regelverk med krav til ytelse uten for mange preskriptive detaljkrav, gir rom for innovasjon, fleksibilitet og økt produktivitet gjennom utstrakt bruk av standarder.
Terminologibruk i standarder innenfor energiledelse og tilhørende tjenester
Standard Norge sin komite for energiledelse og tilhørende tjenester ( SN/K 295 ) følger standardiseringsarbeidet innenfor CEN og ISO. Termer og definisjoner er viktig i alt standardiseringsarbeid, og de er godt beskrevet i ulike standarder. Sentrale begreper i forbindelse med energiledelse (NS-EN ISO 50001:2018) og Energieffektiviseringsdirektivet (EED) er audit , energy audit og energy review .
Termene som beskrevet i NS-EN 16247:2012 Energirevisjoner , NS-EN ISO 50002:2014 Energy Audits- Requirements with guidance for use og NS-EN ISO 50001:2018 Energiledelsessystemer-Krav med brukerveiledning bør også brukes i forskriften.
Energikartlegging (energy review) – (3.5.5 termdefinisjon i NS-EN ISO 50001:2018)
Analyse av energieffektivitet (3.5.3), energianvendelse (3.5.4) og energiforbruk (3.5.2) basert på data og informasjon som fører til identifikasjon av SEU (3.5.6) og muligheter til forbedring av energiytelse (3.4.6). Energikartleggingen skal gjennomføres og oppdateres med definerte mellomrom så vel som etter betydelige endringer i anlegg, utstyr, systemer eller prosesser som bruker vesentlig energi
(ref.: 6.3 Energikartlegging i NS-EN ISO 50001:2018).
Det er ingen formelle krav til kompetanse til den som skal gjennomføre energikartlegging i forbindelse med etablering av energiledelse i samsvar med ISO 50001, men mange bedrifter har ikke selv den energifaglige kompetansen og velger derfor å kjøpe slike tjenester fra rådgivende ingeniørfirma.
Energirevisjon (energy audit) – 3.1 i NS-EN 16247:2013
Systematisk inspeksjon og analyse av energianvendelse og energiforbruk ved et anlegg, en bygning, et system eller en organisasjon med sikte på å identifisere energistrømmer og muligheter for energieffektivitetsforbedringer og å rapportere om dem
Den som utfører energirevisjonen skal være kvalifisert, og kan være en ekstern aktør eller ansatt i bedriften. Medlemslandene skal fastsette minimumskriterier for energirevisjonen basert på retningslinjer i EED. NS-EN 16247-5 beskriver kompetansekrav til energirevisor. Sertifiserte rådgivere er normalt kvalifisert til å utføre oppdrag i andre EU-land. Energirevisjon skal oppdateres hvert 4. år for bedrifter som er omfattet av EED.
Revisjon (audit) – 3.3.8 i NS-EN ISO 50001:2018
Systematisk, uavhengig og dokumentert prosess (3.3.6) for å fremskaffe revisjonsbevis og bedømme det objektivt for å bestemme i hvilken grad revisjonskriterier er oppfylt
Begrepsmerknad 4: Termen «revisjon» som definert her og slik den brukes i dette dokumentet, betyr intern revisjon av et energiledelsessystem (3.2.2). Den er forskjellig fra en «energirevisjon». I denne definisjonen betyr «revisjonsbevis» bevis fra en intern revisjon av energiledelsessystemet, og ikke bevis fra en energirevisjon.
Kvalifikasjonskrav og kompetanse oppbygging innenfor energiledelse
Forslag til forskrift om energikartlegging i store foretak (energikartleggingsforskriften) stiller et «dynamisk krav» basert på NKR (Nasjonalt kvalifikasjons rammeverk for livslang læring). EED har imidlertid beskrevet kompetansekrav, som også bør vurderes som adekvate kompetansekriterier. Det er et overordnet mål i EED å styrke kompetansenivået innen energiledelse.
Datastatistikk og rapportering
Det er avgjørende at rapportering gjennomføres slik at det er mulig å utarbeide statistikk for nasjonale og internasjonalt bruk. Ved å bruke harmoniserte data, gjøres sammenligning transparant.
Definisjon av store foretak som er pålagt energikartlegging
Standard Norge anser at forslaget om 5GWh for foretakets årlige energibruk er en god løsning og vil inkludere virskomheter med høyest potensiale for energieffektivisering. Selv om kartlegging iht forskrift kun skal gjennomføres hvert fjerde år, anser vi at virksomhetene som følger NS-EN ISO 50001:2018 med en mål om kontinuelig forbedring, vil oppnå bedre resultater enn virksonheter som velger minimumskravet i henold til forskriften.
Norge hadde i 2019 69 serifiserte virksomheter innen NS-EN ISO 50001:2018, som er svært lavt i forhold til sammenlignbare europeiske land Eksempelvis har Sverige 596 virksomheter som er sertifisert i henhold til denne standarden. ( kilde: ISO Survey 2019 Number of certificates per sites per country )
Innspill ble også gitt av Standard Norge i høringen om endringer i energiloven og naturgassloven (energibruk i bygninger og store foretak) i 2019.
Vi bidrar gjerne med ytterligere informasjon dersom ønskelig.
Vi viser til brev fra Olje- og energidepartementet av 2020-10-14 om ny forskrift om energikartlegging. Standard Norge har noen kommentarer vedrørende bruk av standarder og til bruken av begreper i høringsforslaget.
Om standarder og standardisering
Standard Norge utvikler standarder på de fleste områder i samfunnet. Vi er det norske medlemmet i CEN, den europeiske standardiseringsorganisasjonen og ISO, den internasjonale standardiseringsorganisasjonen.
Standarder er kollektive goder som bidrar til systematisering i næringslivet og samfunnet. De effektiviserer og forenkler. Standarder utformes gjennom konsensusbaserte prosesser der alle relevante interessenter inviteres til å delta. Dette bidrar i stor grad til at standardene tas i bruk fordi partene har vært involvert i prosessene med å finne de riktige løsningene.
Standard Norge utvikler standarder og andre normative dokumenter i samsvar med internasjonalt anerkjente prosedyrer. Vi er ansvarlig for at standardene revideres jevnlig slik at de er i samsvar med utviklingen nasjonalt og internasjonalt. Gjennom utvikling og bruk av standarder fra en anerkjent standardiseringsorganisasjon som Standard Norge, vil man kunne sikre at regelverket blir konkretisert og utdypet gjennom standardene samtidig som det er forankret både hos myndighetene (lokalt og sentralt), tjenestetilbyderne (offentlige og private) og hos brukerne. Et funksjonsbasert regelverk med krav til ytelse uten for mange preskriptive detaljkrav, gir rom for innovasjon, fleksibilitet og økt produktivitet gjennom utstrakt bruk av standarder.
Terminologibruk i standarder innenfor energiledelse og tilhørende tjenester
Standard Norge sin komite for energiledelse og tilhørende tjenester ( SN/K 295 ) følger standardiseringsarbeidet innenfor CEN og ISO. Termer og definisjoner er viktig i alt standardiseringsarbeid, og de er godt beskrevet i ulike standarder. Sentrale begreper i forbindelse med energiledelse (NS-EN ISO 50001:2018) og Energieffektiviseringsdirektivet (EED) er audit , energy audit og energy review .
Termene som beskrevet i NS-EN 16247:2012 Energirevisjoner , NS-EN ISO 50002:2014 Energy Audits- Requirements with guidance for use og NS-EN ISO 50001:2018 Energiledelsessystemer-Krav med brukerveiledning bør også brukes i forskriften.
Energikartlegging (energy review) – (3.5.5 termdefinisjon i NS-EN ISO 50001:2018)
Analyse av energieffektivitet (3.5.3), energianvendelse (3.5.4) og energiforbruk (3.5.2) basert på data og informasjon som fører til identifikasjon av SEU (3.5.6) og muligheter til forbedring av energiytelse (3.4.6). Energikartleggingen skal gjennomføres og oppdateres med definerte mellomrom så vel som etter betydelige endringer i anlegg, utstyr, systemer eller prosesser som bruker vesentlig energi
(ref.: 6.3 Energikartlegging i NS-EN ISO 50001:2018).
Det er ingen formelle krav til kompetanse til den som skal gjennomføre energikartlegging i forbindelse med etablering av energiledelse i samsvar med ISO 50001, men mange bedrifter har ikke selv den energifaglige kompetansen og velger derfor å kjøpe slike tjenester fra rådgivende ingeniørfirma.
Energirevisjon (energy audit) – 3.1 i NS-EN 16247:2013
Systematisk inspeksjon og analyse av energianvendelse og energiforbruk ved et anlegg, en bygning, et system eller en organisasjon med sikte på å identifisere energistrømmer og muligheter for energieffektivitetsforbedringer og å rapportere om dem
Den som utfører energirevisjonen skal være kvalifisert, og kan være en ekstern aktør eller ansatt i bedriften. Medlemslandene skal fastsette minimumskriterier for energirevisjonen basert på retningslinjer i EED. NS-EN 16247-5 beskriver kompetansekrav til energirevisor. Sertifiserte rådgivere er normalt kvalifisert til å utføre oppdrag i andre EU-land. Energirevisjon skal oppdateres hvert 4. år for bedrifter som er omfattet av EED.
Revisjon (audit) – 3.3.8 i NS-EN ISO 50001:2018
Systematisk, uavhengig og dokumentert prosess (3.3.6) for å fremskaffe revisjonsbevis og bedømme det objektivt for å bestemme i hvilken grad revisjonskriterier er oppfylt
Begrepsmerknad 4: Termen «revisjon» som definert her og slik den brukes i dette dokumentet, betyr intern revisjon av et energiledelsessystem (3.2.2). Den er forskjellig fra en «energirevisjon». I denne definisjonen betyr «revisjonsbevis» bevis fra en intern revisjon av energiledelsessystemet, og ikke bevis fra en energirevisjon.
Kvalifikasjonskrav og kompetanse oppbygging innenfor energiledelse
Forslag til forskrift om energikartlegging i store foretak (energikartleggingsforskriften) stiller et «dynamisk krav» basert på NKR (Nasjonalt kvalifikasjons rammeverk for livslang læring). EED har imidlertid beskrevet kompetansekrav, som også bør vurderes som adekvate kompetansekriterier. Det er et overordnet mål i EED å styrke kompetansenivået innen energiledelse.
Datastatistikk og rapportering
Det er avgjørende at rapportering gjennomføres slik at det er mulig å utarbeide statistikk for nasjonale og internasjonalt bruk. Ved å bruke harmoniserte data, gjøres sammenligning transparant.
Definisjon av store foretak som er pålagt energikartlegging
Standard Norge anser at forslaget om 5GWh for foretakets årlige energibruk er en god løsning og vil inkludere virskomheter med høyest potensiale for energieffektivisering. Selv om kartlegging iht forskrift kun skal gjennomføres hvert fjerde år, anser vi at virksomhetene som følger NS-EN ISO 50001:2018 med en mål om kontinuelig forbedring, vil oppnå bedre resultater enn virksonheter som velger minimumskravet i henold til forskriften.
Norge hadde i 2019 69 serifiserte virksomheter innen NS-EN ISO 50001:2018, som er svært lavt i forhold til sammenlignbare europeiske land Eksempelvis har Sverige 596 virksomheter som er sertifisert i henhold til denne standarden. ( kilde: ISO Survey 2019 Number of certificates per sites per country )
Innspill ble også gitt av Standard Norge i høringen om endringer i energiloven og naturgassloven (energibruk i bygninger og store foretak) i 2019.
Vi bidrar gjerne med ytterligere informasjon dersom ønskelig.