HØRING: ENDRINGER I EKOMLOVEN (LAGRING AV IP-ADRESSER M.V)
Det vises til høringsbrev samt høringsnotatet – Endringer i ekomloven (lagring av IP-adresser mv.) datert 9. oktober 2020. Høringsfristen er satt til den 11. januar 2021. Altibox m.fl. har fått utsatt høringsfristen til den 25. januar 2021.
Altibox vil med dette inngi sitt høringssvar.
Altibox har hovedkontor i Stavanger og er en del av Lyse. Konsernet har virksomhet innenfor områdene energi, telekom og infrastruktur og er heleid av 14 kommuner i Sør-Rogaland.
Altibox er en av landets fremste tilbydere av internett, TV og underholdningsopplevelser til privat- og bedriftsmarkedet. Gjennom samarbeid med lokale fiberutbyggere over hele landet var Altibox først i Norge med å tilby tilgang til høyhastighets bredbånd over fiber til norske forbrukere. Altibox har hatt jevn kundevekst siden starten i 2002 og når i dag ut til over 660 000 husstander og over 1,4 millioner nordmenn.
Altibox vil benytte høringssvaret til å oppsummere Altibox sine overordnede synspunkter.
I dette lovforslaget innføres det en plikt for tilbydere av ekomtjenester til å lagre IP-adresser, slik at politiet kan få tilgang til IP-adressene for å bekjempe alvorlig kriminalitet. Ved dette lovforslaget går man fra en sletteplikt til en lagringsplikt for tilbydere av ekomtjenester.
Det er noen grunnleggende vilkår og rammer som må på plass for at dette skal bli et godt hjelpemiddel for politiet, samtidig som det ikke skal være i strid med andre regelverk og andre viktige hensyn for samfunnet og enkeltindivider.
Dette gjelder blant annet;
Altibox anerkjenner at politiet har et behov for denne type lovendring. Altibox har imidlertid synspunkter på hvordan dette skal gjøres og hvilke andre hensyn som også må ivaretas.
Som samfunnsaktør har Altibox en rolle hvor blant annet sluttkundenes personvern skal ivaretas. Dette må hensyntas når en slik rett for politiet innføres. Sluttkundene har krav på at personvernet beskyttes samt at de skal beskyttes mot at det ikke begås brudd på andre type lovverk. Det er avgjørende at de grunnlovsmessige og menneskerettslige rammene for inngrep i borgernes rettigheter respekteres.
Det er behov for å vurdere forholdet mellom kommunikasjonsvern og kriminalitetsbekjempelse .
«..opplysninger som er nødvendig for å identifisere abonnenten ». Dette innebærer at abonnenten skal identifiseres. Her er det avgjørende å trekke opp grensegangen mellom personvern og politiets interesse.
Ekomtilbydere bør ikke ilegges forpliktelser rundt kontroll av brukernes kommunikasjon. Eventuelle unntak må kun skje unntaksvis, innen strengt definerte rammer.
Plikten til å lagre må innebære at det ikke skal lagres mer enn det som er strengt nødvendig for å tilfredsstille lovens formål. Det er viktig at en lagringsplikt er knyttet til å identifisere abonnenten på internettilknytningen, og ikke den reelle bruker. Dette må reflekteres i påtalemyndighetens tilnærming til de lagrede dataene.
Det er store variasjoner i teknisk innretning hos de forskjellige aktørene. Dette gjelder blant annet om hvorvidt man selv har informasjonen eller for eksempel har utkontraktert tjenesten med å tildele IP-adresser.
Det bør være et premiss for et slikt lovforslag at det ikke legger begrensinger for forretningsmodell til de enkelte aktørene. Det som er avgjørende er at dataene skal være tilgjengelige for politiet og at det gjøres på en forsvarlig og sikker måte, og ikke hvordan modellen til en aktør er, og hvordan lagringen skjer – så lenge det gjøres innenfor lovens rammer. Tilbyderne må kunne innrette seg på en hensiktsmessig måte.
Lagring og utlevering må kunne håndteres i samarbeidskonstellasjoner, partnerskap og lignende. Det må videre kunne avtalemessig overlates til en samarbeidspartner i et partnerskap.
Når det gjelder lagringstid for dataene så er Altibox sitt utgangspunkt at det minst inngripende alternativet bør velges.
Slik lovforslaget nå ligger foreslås det ikke prosessuelle krav utover begjæring fra politiet.
Bransjen ønsker å hjelpe politiet, og det er viktig at tilbydere av ekomtjenester må holdes skadesløs dersom noe utleveres som det viser seg i etterkant at ikke skulle vært utlevert. Det er viktig å klargjøre hvem som skal beskytte personvernet dersom noe «går galt» ved utleveringen. Det må også være klart hvem som eventuelt skal være kundens motpart i en sak hvor noe har gått galt i utleveringen.
Som en seriøs bransje skal man påse at sluttkundenes rettigheter overholdes. Det skal stilles krav og spørsmål til politiets bruk og politiets krav til utlevering av informasjon om kunder. Det vil være uansvarlig av bransjen dersom det ikke stilles slike spørsmål og krav. Man må sørge for at også andre lover og regelverk overholdes, blant annet regelverk som beskytter kundene og enkeltindividene. Man må sikre at sentrale elementer er på plass som sørger for at kundenes personvern og interesser ivaretas på en sikker måte.
Jo bedre vilkår for utlevering reguleres, jo mindre risiko blir det både for politiet og for tilbyderne. Det er svært viktig at det fastsettes materielle og prosessuelle vilkår som rammer dette inn, slik at det gjør det enkelt for tilbyderne å etterleve. Det bør foreligge klare systematiske krav for at politiet kan kreve opplysninger utlevert, med hjemmel og formkrav til utleveringsbegjæringene. Tilbyderne bør ikke pålegges å ta nærmere stilling til det materielle grunnlaget for en utleveringsbegjæring. Roller og ansvar må være tydelig. Både tilbyderne og sluttbrukerne har behov for trygghet for at vurderingene som politi og påtalemyndighet gjør er grundige og gode. Tilbyderne må også ha trygghet for at det ikke begjæres utlevering uten at påtalemyndigheten har tilstrekkelig hjemmel.
Et annet viktig moment i denne vurderingen er skillet mellom det privatrettslige og det strafferettslige. Dataene bør ikke være tilgjengelige for andre formål enn det strafferettslige, samt begrenses til forebygging og etterforskning av bestemte straffebud. Det bør i denne lovendringen eksplisitt fremkomme at disse dataene kun skal være tilgjengelig i strafferettslige saker. Formålet med lovforslaget er nettopp at det skal bekjempe alvorlig kriminalitet, og det bør derfor være alvorlig kriminalitet som hjemler slik utlevering.
Utgangspunktet bør være at dersom myndighetene har en interesse som skal ivaretas via lovverk så må myndighetene dekke kostnader som påføres de enkelte aktører. Kost må kartlegges - både i forhold til investeringskost og driftskost.
Altibox mener at det klare utgangspunktet må være at utleveringskostnadene bør dekkes av staten. Kostnadsdekning kan også ha en modererende effekt for antall utlevering av denne type opplysninger. Det vil bidra til at det kun brukes dersom det er anses nødvendig i den enkelte sak.
Det er i høringsnotatet forslått forskjellige modeller for kostnadsdekning. Som tidligere uttrykt bør det prinsipielle utgangspunktet være at dersom staten innfører et pålegg så bør kostanden ligge hos staten. Dersom man må velge en av de foreslåtte modellene, så er antakelig modell D å foretrekke.
Lovgiver bør tenke helhetlig i spørsmålene om utlevering av denne type informasjon til forskjellige samfunnsaktører slik som politiet, E-tjenesten osv. Det er videre viktig at det politiske ønsket bak denne type lovgivning er koordinert. De forslagene som nå foreslås inngår i en rekke forslag som er knyttet til lagring og utlevering av informasjon til myndighetene.
Altibox forstår viktigheten av at politiet må kunne manøvrere i den digitale verden. Altibox har en positiv holdning til dette. Det er allikevel viktig for tilbydere av ekomtjenester at kostnadsdekning og ansvar adresseres på en korrekt og utfyllende måte.
Det forutsettes at endringene i ekomloven er i tråd med annen lovgivning, slik at tilbyder av kommunikasjonstjenester ikke risikerer å være i brudd på andre lovbestemmelser ved å etterkomme de kravene som her innføres.
Altibox ber om at bransjen blir involvert i avklaringer i den videre prosessen, både i forhold til det tekniske og det juridiske. På den måten kan de nye lovbestemmelsene bli gode verktøy for politiet, samtidig som tilbydere av ekomtjenester kan etterleve dette i tråd med at kundene og individets rettigheter etterleves.
For øvrig stiller Altibox seg bak høringsinnspillet fra IKT-Norge.
Det vises til høringsbrev samt høringsnotatet – Endringer i ekomloven (lagring av IP-adresser mv.) datert 9. oktober 2020. Høringsfristen er satt til den 11. januar 2021. Altibox m.fl. har fått utsatt høringsfristen til den 25. januar 2021.
Altibox vil med dette inngi sitt høringssvar.
Altibox har hovedkontor i Stavanger og er en del av Lyse. Konsernet har virksomhet innenfor områdene energi, telekom og infrastruktur og er heleid av 14 kommuner i Sør-Rogaland.
Altibox er en av landets fremste tilbydere av internett, TV og underholdningsopplevelser til privat- og bedriftsmarkedet. Gjennom samarbeid med lokale fiberutbyggere over hele landet var Altibox først i Norge med å tilby tilgang til høyhastighets bredbånd over fiber til norske forbrukere. Altibox har hatt jevn kundevekst siden starten i 2002 og når i dag ut til over 660 000 husstander og over 1,4 millioner nordmenn.
Altibox vil benytte høringssvaret til å oppsummere Altibox sine overordnede synspunkter.
I dette lovforslaget innføres det en plikt for tilbydere av ekomtjenester til å lagre IP-adresser, slik at politiet kan få tilgang til IP-adressene for å bekjempe alvorlig kriminalitet. Ved dette lovforslaget går man fra en sletteplikt til en lagringsplikt for tilbydere av ekomtjenester.
Det er noen grunnleggende vilkår og rammer som må på plass for at dette skal bli et godt hjelpemiddel for politiet, samtidig som det ikke skal være i strid med andre regelverk og andre viktige hensyn for samfunnet og enkeltindivider.
Dette gjelder blant annet;
Altibox anerkjenner at politiet har et behov for denne type lovendring. Altibox har imidlertid synspunkter på hvordan dette skal gjøres og hvilke andre hensyn som også må ivaretas.
Som samfunnsaktør har Altibox en rolle hvor blant annet sluttkundenes personvern skal ivaretas. Dette må hensyntas når en slik rett for politiet innføres. Sluttkundene har krav på at personvernet beskyttes samt at de skal beskyttes mot at det ikke begås brudd på andre type lovverk. Det er avgjørende at de grunnlovsmessige og menneskerettslige rammene for inngrep i borgernes rettigheter respekteres.
Det er behov for å vurdere forholdet mellom kommunikasjonsvern og kriminalitetsbekjempelse .
«..opplysninger som er nødvendig for å identifisere abonnenten ». Dette innebærer at abonnenten skal identifiseres. Her er det avgjørende å trekke opp grensegangen mellom personvern og politiets interesse.
Ekomtilbydere bør ikke ilegges forpliktelser rundt kontroll av brukernes kommunikasjon. Eventuelle unntak må kun skje unntaksvis, innen strengt definerte rammer.
Plikten til å lagre må innebære at det ikke skal lagres mer enn det som er strengt nødvendig for å tilfredsstille lovens formål. Det er viktig at en lagringsplikt er knyttet til å identifisere abonnenten på internettilknytningen, og ikke den reelle bruker. Dette må reflekteres i påtalemyndighetens tilnærming til de lagrede dataene.
Det er store variasjoner i teknisk innretning hos de forskjellige aktørene. Dette gjelder blant annet om hvorvidt man selv har informasjonen eller for eksempel har utkontraktert tjenesten med å tildele IP-adresser.
Det bør være et premiss for et slikt lovforslag at det ikke legger begrensinger for forretningsmodell til de enkelte aktørene. Det som er avgjørende er at dataene skal være tilgjengelige for politiet og at det gjøres på en forsvarlig og sikker måte, og ikke hvordan modellen til en aktør er, og hvordan lagringen skjer – så lenge det gjøres innenfor lovens rammer. Tilbyderne må kunne innrette seg på en hensiktsmessig måte.
Lagring og utlevering må kunne håndteres i samarbeidskonstellasjoner, partnerskap og lignende. Det må videre kunne avtalemessig overlates til en samarbeidspartner i et partnerskap.
Når det gjelder lagringstid for dataene så er Altibox sitt utgangspunkt at det minst inngripende alternativet bør velges.
Slik lovforslaget nå ligger foreslås det ikke prosessuelle krav utover begjæring fra politiet.
Bransjen ønsker å hjelpe politiet, og det er viktig at tilbydere av ekomtjenester må holdes skadesløs dersom noe utleveres som det viser seg i etterkant at ikke skulle vært utlevert. Det er viktig å klargjøre hvem som skal beskytte personvernet dersom noe «går galt» ved utleveringen. Det må også være klart hvem som eventuelt skal være kundens motpart i en sak hvor noe har gått galt i utleveringen.
Som en seriøs bransje skal man påse at sluttkundenes rettigheter overholdes. Det skal stilles krav og spørsmål til politiets bruk og politiets krav til utlevering av informasjon om kunder. Det vil være uansvarlig av bransjen dersom det ikke stilles slike spørsmål og krav. Man må sørge for at også andre lover og regelverk overholdes, blant annet regelverk som beskytter kundene og enkeltindividene. Man må sikre at sentrale elementer er på plass som sørger for at kundenes personvern og interesser ivaretas på en sikker måte.
Jo bedre vilkår for utlevering reguleres, jo mindre risiko blir det både for politiet og for tilbyderne. Det er svært viktig at det fastsettes materielle og prosessuelle vilkår som rammer dette inn, slik at det gjør det enkelt for tilbyderne å etterleve. Det bør foreligge klare systematiske krav for at politiet kan kreve opplysninger utlevert, med hjemmel og formkrav til utleveringsbegjæringene. Tilbyderne bør ikke pålegges å ta nærmere stilling til det materielle grunnlaget for en utleveringsbegjæring. Roller og ansvar må være tydelig. Både tilbyderne og sluttbrukerne har behov for trygghet for at vurderingene som politi og påtalemyndighet gjør er grundige og gode. Tilbyderne må også ha trygghet for at det ikke begjæres utlevering uten at påtalemyndigheten har tilstrekkelig hjemmel.
Et annet viktig moment i denne vurderingen er skillet mellom det privatrettslige og det strafferettslige. Dataene bør ikke være tilgjengelige for andre formål enn det strafferettslige, samt begrenses til forebygging og etterforskning av bestemte straffebud. Det bør i denne lovendringen eksplisitt fremkomme at disse dataene kun skal være tilgjengelig i strafferettslige saker. Formålet med lovforslaget er nettopp at det skal bekjempe alvorlig kriminalitet, og det bør derfor være alvorlig kriminalitet som hjemler slik utlevering.
Utgangspunktet bør være at dersom myndighetene har en interesse som skal ivaretas via lovverk så må myndighetene dekke kostnader som påføres de enkelte aktører. Kost må kartlegges - både i forhold til investeringskost og driftskost.
Altibox mener at det klare utgangspunktet må være at utleveringskostnadene bør dekkes av staten. Kostnadsdekning kan også ha en modererende effekt for antall utlevering av denne type opplysninger. Det vil bidra til at det kun brukes dersom det er anses nødvendig i den enkelte sak.
Det er i høringsnotatet forslått forskjellige modeller for kostnadsdekning. Som tidligere uttrykt bør det prinsipielle utgangspunktet være at dersom staten innfører et pålegg så bør kostanden ligge hos staten. Dersom man må velge en av de foreslåtte modellene, så er antakelig modell D å foretrekke.
Lovgiver bør tenke helhetlig i spørsmålene om utlevering av denne type informasjon til forskjellige samfunnsaktører slik som politiet, E-tjenesten osv. Det er videre viktig at det politiske ønsket bak denne type lovgivning er koordinert. De forslagene som nå foreslås inngår i en rekke forslag som er knyttet til lagring og utlevering av informasjon til myndighetene.
Altibox forstår viktigheten av at politiet må kunne manøvrere i den digitale verden. Altibox har en positiv holdning til dette. Det er allikevel viktig for tilbydere av ekomtjenester at kostnadsdekning og ansvar adresseres på en korrekt og utfyllende måte.
Det forutsettes at endringene i ekomloven er i tråd med annen lovgivning, slik at tilbyder av kommunikasjonstjenester ikke risikerer å være i brudd på andre lovbestemmelser ved å etterkomme de kravene som her innføres.
Altibox ber om at bransjen blir involvert i avklaringer i den videre prosessen, både i forhold til det tekniske og det juridiske. På den måten kan de nye lovbestemmelsene bli gode verktøy for politiet, samtidig som tilbydere av ekomtjenester kan etterleve dette i tråd med at kundene og individets rettigheter etterleves.
For øvrig stiller Altibox seg bak høringsinnspillet fra IKT-Norge.