HØRINGSINNSPILL 20/2767: Forslag til ny lov om opplysninger om bærekraft
Framtiden i våre hender takker for muligheten til å gi våre innspill til Finanstilsynets høringsnotat om gjennomføringen av EU-regelverk om bærekraftig finans.
Framtiden i våre hender stiller seg i utgangspunktet svært positive til de to EU-forordningene om bærekraftig finans. Vi anerkjenner også at det er svært begrenset handlingsrom når det gjelder implementeringen av disse i norsk lov. Vi vil med dette innspillet dele de bekymringer og innvendinger vi har til forslaget fra Finanstilsynet.
Tilgang på informasjon om bærekraft
Framtiden i våre hender støtter forslaget om å inkludere de angjeldende forordningene i en ny lov om opplysninger om bærekraft. Dette vil, etter vår vurdering, ha en rekke positive effekter på bærekraftsnivået i norsk kapitalmarked. Økt gjennomsiktighet og tilgjengeliggjøring av informasjon er en viktig del av ansvarlig investeringspraksis. Den foreslåtte loven er et viktig bidrag i dette henseendet. Denne nye lovgivningen setter en ny standard, men må ikke bli en hvilepute for myndighetenes oppsyn med finansaktørene. Vi forventer derfor at norske myndigheter videreutvikler andre virkemidler tillegg til forordningene som vedtas i EU. EU-kommisjonen har publisert forslag til delegerte rettsakter for Annex 1 om aktiviteter som kvalifiserer til å redusere utslipp av klimagass og Annex 2 om aktiviteter som takler tilpasning til klimaendringer. Begge rettsaktene skal behandles og vedtas av Kommisjonen i såkalte komitologi-komiteer. Vi forstår det som at det i dette tilfellet er anledning til at Finansdepartementet og Klima- og miljødepartementet kan delta i komitologi-komiteen. Vi vil derfor oppfordre departementene til å innkalle relevante parter til en dialog om Norges innspill til EUs behandling av Annex 1 og 2 og benytte seg av denne viktige påvirkningsmuligheten.
Det er helt avgjørende at de nye reguleringene fører til reelle endringer og ikke bidrar til grønnvasking. Vi anser det som en styrke at den foreslåtte loven inkluderer både forordningen om klassifiseringssystemet og om offentliggjøring. Vi forventer at norske myndigheter følger opp konsekvensene tett og skjerper inn det norske lovverket dersom EU-forordningene viser seg mangelfulle. Mange sterke interesser er aktive i sluttfasen av EU-prosessene knyttet til taksonomien, og kritiske røster har ytret bekymring for at klassifiseringen i verste fall kan bidra til å legitimere grønnvasking. Disse bekymringene har vært knyttet til næringsinteressers lobbyisme for å endre krav og typer aktiviteter som klassifiseres som bærekraftige. I framtidige endringer og forbedringer av klassifiseringen, forventer vi at Norge blir en pådriver for å motvirke slike skadelige utfall. Vi håper også norske myndigheter følger opp den tilgjengeliggjorte informasjonen og stiller strengere krav til finansaktørene ved behov. Bærekraftsaspektet er i rask utvikling og vi er avhengige av dynamisk lovgivning tilpasset de raske omskiftingene i sektoren.
Vi er positive til at det foreslås at Finanstilsynet skal ha tilsynsmyndighet i denne saken. Mulige sanksjoner er så vidt beskrevet i forslaget fra Finanstilsynet. Det er nærliggende å anta at det vil være en innkjøringsperiode hvor finansaktørene jobber med å tilpasse seg det nye regelverket. Det er likevel helt avgjørende at proporsjonale og preventive sanksjoner tas i bruk slik at Finanstilsynet bidrar til å sikre likebehandling og motvirke grønnvasking. Tilbydere av produkter som klassifiseres som bærekraftige, vil kunne få økonomisk gevinst av dette og det er derfor avgjørende for forbrukerne at det føres tilstrekkelig tilsyn med finansaktørene. Det er også avgjørende at Finanstilsynet har tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å utøve tilsynet. Særlig relevant er det med tilstrekkelig kompetanse på klima, karbonavtrykk og troverdighet i aktsomhetsvurderinger.
Finanstilsynet skriver i sitt høringsnotat at Statens pensjonsfond forvaltes med egne forvaltningsmandater og at offentliggjøringsforordningen, som er begrunnet i hensynet til investorbeskyttelse, ikke vil være relevant for Statens pensjonsfond. Vi mener dette bør revurderes, slik at Statens pensjonsfond også pålegges å klassifisere og offentliggjøre i tråd med forordningene. EU-forordningene åpner for at de nasjonale myndighetene kan velge å gjøre det gjeldende også for investorer som ikke i utgangspunktet omfattes av forordningen og det bør Norge anvende.
Ikrafttredelsen av disse forordningene vil kunne ha en betydelig effekt på finansmarkedene og anledningen til å få informasjon om bærekraftspørsmål. Statens pensjonsfond bør forvaltes slik at det er i tråd med ledende etisk praksis. Dette er også en uttalt politisk målsetting for fondet. De to gjeldende forordningene endrer, etter vår oppfatning, normgrunnlaget for rapportering og bør derfor ha direkte konsekvenser for forvaltningen av Statens pensjonsfond. Det er et viktig poeng for den demokratiske styringen av Statens pensjonsfond at beslutningstakerne har tilstrekkelig informasjon om konsekvensene av investeringene. I hvor stor grad investeringene er i overenstemmelse med taksonomiens definisjoner er avgjørende for nettopp denne kontrollen.
Et av hovedformålene med forordningen om offentliggjøring er å redusere informasjonsasymmtrien blant de ulike aktørene, noe som også er et viktig poeng i forvaltningen av Statens pensjonsfond. Vi håper denne lovgivningen fører til strømlinjeforming og økt informasjonstilgang også for ikke-europeiske aktører som faller utenfor. SPU er verdens største statlige investeringsfond og en viktig aktør når det gjelder å påvirke aktører og deres informasjonstilgang. Nettopp derfor er det sentralt at lovverket også omfatter Statens pensjonsfond slik at SPU blir en aktør som rapporterer om bærekraftspørsmål i tråd med andre europeiske aktører. Gjennomgående i forordningene viser EU til hvorfor åpenhet om risikovurderinger og bærekraft er viktig, og denne argumentasjonen anser vi som direkte overførbar til informasjon fra Statens pensjonsfond. Vår anbefaling er at Statens pensjonsfond legges inn i definisjonen av finansmarkedsdeltakere som omfattes og at mandatet for Statens pensjonsfond oppdateres i tråd med den nye loven om opplysninger om bærekraft. Når det gjelder taksonomien, foreslås det at klassifiseringsforordningen skal omfatte de samme finansaktørene som offentliggjøringsforordningen og dermed at heller ikke denne skal omfatte Statens pensjonsfond. Det er en åpenbar svakhet som gjør det vanskeligere for eierne av fondene, det norske folket, å vurdere nivået av bærekraft sammenliknet med de andre finansaktørene befolkningen forholder seg til. Hensikten med forordningen er å kunne avgjøre i hvilken grad en økonomisk aktivitet kan ansees som bærekraftig. I og med at bærekraft er en del av mandatet for forvaltningen av SPU og at både beslutningstakere og befolkningen for øvrig har klar interesse av denne informasjonen, ser vi ingen grunn til at ikke SPU også må omfattes av klassifiseringssystemet fra EU. På bakgrunn av dette, foreslår vi derfor at forslaget endres slik at den nye loven om opplysninger om bærekraft også omfatter Statens pensjonsfond.
Framtiden i våre hender takker for muligheten til å gi våre innspill til Finanstilsynets høringsnotat om gjennomføringen av EU-regelverk om bærekraftig finans.
Framtiden i våre hender stiller seg i utgangspunktet svært positive til de to EU-forordningene om bærekraftig finans. Vi anerkjenner også at det er svært begrenset handlingsrom når det gjelder implementeringen av disse i norsk lov. Vi vil med dette innspillet dele de bekymringer og innvendinger vi har til forslaget fra Finanstilsynet.
Tilgang på informasjon om bærekraft
Framtiden i våre hender støtter forslaget om å inkludere de angjeldende forordningene i en ny lov om opplysninger om bærekraft. Dette vil, etter vår vurdering, ha en rekke positive effekter på bærekraftsnivået i norsk kapitalmarked. Økt gjennomsiktighet og tilgjengeliggjøring av informasjon er en viktig del av ansvarlig investeringspraksis. Den foreslåtte loven er et viktig bidrag i dette henseendet. Denne nye lovgivningen setter en ny standard, men må ikke bli en hvilepute for myndighetenes oppsyn med finansaktørene. Vi forventer derfor at norske myndigheter videreutvikler andre virkemidler tillegg til forordningene som vedtas i EU. EU-kommisjonen har publisert forslag til delegerte rettsakter for Annex 1 om aktiviteter som kvalifiserer til å redusere utslipp av klimagass og Annex 2 om aktiviteter som takler tilpasning til klimaendringer. Begge rettsaktene skal behandles og vedtas av Kommisjonen i såkalte komitologi-komiteer. Vi forstår det som at det i dette tilfellet er anledning til at Finansdepartementet og Klima- og miljødepartementet kan delta i komitologi-komiteen. Vi vil derfor oppfordre departementene til å innkalle relevante parter til en dialog om Norges innspill til EUs behandling av Annex 1 og 2 og benytte seg av denne viktige påvirkningsmuligheten.
Det er helt avgjørende at de nye reguleringene fører til reelle endringer og ikke bidrar til grønnvasking. Vi anser det som en styrke at den foreslåtte loven inkluderer både forordningen om klassifiseringssystemet og om offentliggjøring. Vi forventer at norske myndigheter følger opp konsekvensene tett og skjerper inn det norske lovverket dersom EU-forordningene viser seg mangelfulle. Mange sterke interesser er aktive i sluttfasen av EU-prosessene knyttet til taksonomien, og kritiske røster har ytret bekymring for at klassifiseringen i verste fall kan bidra til å legitimere grønnvasking. Disse bekymringene har vært knyttet til næringsinteressers lobbyisme for å endre krav og typer aktiviteter som klassifiseres som bærekraftige. I framtidige endringer og forbedringer av klassifiseringen, forventer vi at Norge blir en pådriver for å motvirke slike skadelige utfall. Vi håper også norske myndigheter følger opp den tilgjengeliggjorte informasjonen og stiller strengere krav til finansaktørene ved behov. Bærekraftsaspektet er i rask utvikling og vi er avhengige av dynamisk lovgivning tilpasset de raske omskiftingene i sektoren.
Vi er positive til at det foreslås at Finanstilsynet skal ha tilsynsmyndighet i denne saken. Mulige sanksjoner er så vidt beskrevet i forslaget fra Finanstilsynet. Det er nærliggende å anta at det vil være en innkjøringsperiode hvor finansaktørene jobber med å tilpasse seg det nye regelverket. Det er likevel helt avgjørende at proporsjonale og preventive sanksjoner tas i bruk slik at Finanstilsynet bidrar til å sikre likebehandling og motvirke grønnvasking. Tilbydere av produkter som klassifiseres som bærekraftige, vil kunne få økonomisk gevinst av dette og det er derfor avgjørende for forbrukerne at det føres tilstrekkelig tilsyn med finansaktørene. Det er også avgjørende at Finanstilsynet har tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å utøve tilsynet. Særlig relevant er det med tilstrekkelig kompetanse på klima, karbonavtrykk og troverdighet i aktsomhetsvurderinger.
Finanstilsynet skriver i sitt høringsnotat at Statens pensjonsfond forvaltes med egne forvaltningsmandater og at offentliggjøringsforordningen, som er begrunnet i hensynet til investorbeskyttelse, ikke vil være relevant for Statens pensjonsfond. Vi mener dette bør revurderes, slik at Statens pensjonsfond også pålegges å klassifisere og offentliggjøre i tråd med forordningene. EU-forordningene åpner for at de nasjonale myndighetene kan velge å gjøre det gjeldende også for investorer som ikke i utgangspunktet omfattes av forordningen og det bør Norge anvende.
Ikrafttredelsen av disse forordningene vil kunne ha en betydelig effekt på finansmarkedene og anledningen til å få informasjon om bærekraftspørsmål. Statens pensjonsfond bør forvaltes slik at det er i tråd med ledende etisk praksis. Dette er også en uttalt politisk målsetting for fondet. De to gjeldende forordningene endrer, etter vår oppfatning, normgrunnlaget for rapportering og bør derfor ha direkte konsekvenser for forvaltningen av Statens pensjonsfond. Det er et viktig poeng for den demokratiske styringen av Statens pensjonsfond at beslutningstakerne har tilstrekkelig informasjon om konsekvensene av investeringene. I hvor stor grad investeringene er i overenstemmelse med taksonomiens definisjoner er avgjørende for nettopp denne kontrollen.
Et av hovedformålene med forordningen om offentliggjøring er å redusere informasjonsasymmtrien blant de ulike aktørene, noe som også er et viktig poeng i forvaltningen av Statens pensjonsfond. Vi håper denne lovgivningen fører til strømlinjeforming og økt informasjonstilgang også for ikke-europeiske aktører som faller utenfor. SPU er verdens største statlige investeringsfond og en viktig aktør når det gjelder å påvirke aktører og deres informasjonstilgang. Nettopp derfor er det sentralt at lovverket også omfatter Statens pensjonsfond slik at SPU blir en aktør som rapporterer om bærekraftspørsmål i tråd med andre europeiske aktører. Gjennomgående i forordningene viser EU til hvorfor åpenhet om risikovurderinger og bærekraft er viktig, og denne argumentasjonen anser vi som direkte overførbar til informasjon fra Statens pensjonsfond. Vår anbefaling er at Statens pensjonsfond legges inn i definisjonen av finansmarkedsdeltakere som omfattes og at mandatet for Statens pensjonsfond oppdateres i tråd med den nye loven om opplysninger om bærekraft. Når det gjelder taksonomien, foreslås det at klassifiseringsforordningen skal omfatte de samme finansaktørene som offentliggjøringsforordningen og dermed at heller ikke denne skal omfatte Statens pensjonsfond. Det er en åpenbar svakhet som gjør det vanskeligere for eierne av fondene, det norske folket, å vurdere nivået av bærekraft sammenliknet med de andre finansaktørene befolkningen forholder seg til. Hensikten med forordningen er å kunne avgjøre i hvilken grad en økonomisk aktivitet kan ansees som bærekraftig. I og med at bærekraft er en del av mandatet for forvaltningen av SPU og at både beslutningstakere og befolkningen for øvrig har klar interesse av denne informasjonen, ser vi ingen grunn til at ikke SPU også må omfattes av klassifiseringssystemet fra EU. På bakgrunn av dette, foreslår vi derfor at forslaget endres slik at den nye loven om opplysninger om bærekraft også omfatter Statens pensjonsfond.