Det vises til høringsbrev av 30.10.2020 om forslag til ny lov om opplysninger om bærekraft.
Finansdepartementet har i brev 24. april 2020 bedt Finanstilsynet utrede behovet for endringer i norsk rett for å gjennomføre EØS-forpliktelser som svarer til forordning 2019/2088 om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren (heretter kalt offentliggjøringsforordningen) og forordning 2020/852 som etablerer rammeverket for et klassifiseringssystem for ulike bærekraftige aktiviteter (heretter kalt klassifiseringsforordningen).
Norske Finansanalytikeres Forening (NFF) støtter forslaget i sin hovedsak, og vil kommentere særskilt på følgende punkter i utredningen:
Lov om opplysninger om bærekraft gjennomfører to forordninger i norsk rett. NFF understreker viktigheten av at norske regler er harmonisert med EUs regler og at aktørene opererer under likeverdige konkurransevilkår for å sikre effektive og velfungerende kapitalmarkeder på tvers av landegrenser.
Klassifiseringsforordningen forutsetter at det vil gis ytterligere regler på nivå 2, herunder tekniske screening-kriterier for hvilke økonomiske aktiviteter som er miljømessig bærekraftig. Implementeringen i norsk lovverk bør i størst mulig grad harmoniseres med den løpende utviklingen på EU-nivå. Det er derfor viktig å etablere gjennomføringsprosesser som sikre at norsk ikrafttredelse av nivå 2 regler og tekniske screening-kriterier skjer samtidig i Norge som de øvrige EU-landene. Dette for å unngå at norske foretak møter foreldede krav til lovpålagt rapportering som er i utakt med resten av det europeiske kapitalmarkedet.
NFF har også følgende innspill når det gjelder regelutforming i forskriften:
NFF opplever kravene i klassifiseringsforordningen som en ny form for rapportering knyttet til enkelte deler av virksomheten som kan være kursdrivende. Videre må det være konsistens mellom regnskapsrapporteringen og informasjon i tråd med klassifiseringsforordningen. Denne type informasjon har nær sammenheng med annen regnskapsinformasjon og det vil derfor være hensiktsmessig for brukerne av regnskapene om nye lovpålagte opplysninger som omhandler bærekraft publiseres til samme tid som annen regnskapsinformasjon og bør være integrert i så stor grad som mulig.
I høringsnotatet reises spørsmål om regnskapsloven § 3-3 c) om redegjørelse om samfunnsansvar bør flyttes til ny lov om opplysninger om bærekraft. NFFs vurdering at det ikke er hensiktsmessig å flytte regnskapsloven § 3-3c). Plikten til å rapportere etter klassifiseringsforordningen gjelder for store foretak av allmenn interesse med mer enn 500 ansatte. Terskelen på 500 ansatte betyr at mange store norske virksomheter, herunder flere børsnoterte, ikke vil omfattes av rapporteringskravene etter klassifiseringsforordningen. Redegjørelse om samfunnsansvar vil dessuten omfatte flere temaer sammenliknet med rapportering iht. klassifiseringsforordningen som er mer fokusert på klima og bærekraft. Redegjørelsen om samfunnsansvar er dessuten nært knyttet til alminnelig regnskapsrapportering og bør derfor ikke fremkomme i en annen lov.
Vi er kjent med det foreliggende forslaget til ny regnskapslov, herunder forslag til ny § 9-6 om «Annen forklarende og beskrivende informasjon», som erstatter regnskapsloven § 3-3c). NFF mener at dette forslaget ikke endrer vårt syn på at krav om redegjørelse om samfunnsansvar bør fremkomme av regnskapsloven selv om definisjonen av hvem som omfattes av plikten til å rapportere endres noe.
Finansmarkedsdeltakere og finansrådgivere pålegges nye opplysningskrav og rapporteringsplikter ved gjennomføringen av forordningene. Disse er, som omtalt i høringsnotatet, omfattende og detaljerte og antas å medføre ikke ubetydelig økt ressursbruk for disse foretakene. Denne utfordringen vil forventningsvis være størst for de minste foretakene. I Norge er størrelsen på slike foretak gjennomgående mindre enn tilsvarende foretak i EU. NFF vil oppfordre norske myndigheter til en implementering av forordningene i Norge som, om mulig, understøtter norske foretaks etterlevelse av reglene i de nye forordningene. Dette kan omfatte blant annet norske myndigheters bidrag til informasjon om og tolkning av rammeverket og med tiden også i forhold til fremtidige endringer i rammeverket.
Norske Finansanalytikeres Forening
Finansdepartementet har i brev 24. april 2020 bedt Finanstilsynet utrede behovet for endringer i norsk rett for å gjennomføre EØS-forpliktelser som svarer til forordning 2019/2088 om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren (heretter kalt offentliggjøringsforordningen) og forordning 2020/852 som etablerer rammeverket for et klassifiseringssystem for ulike bærekraftige aktiviteter (heretter kalt klassifiseringsforordningen).
Norske Finansanalytikeres Forening (NFF) støtter forslaget i sin hovedsak, og vil kommentere særskilt på følgende punkter i utredningen:
Lov om opplysninger om bærekraft gjennomfører to forordninger i norsk rett. NFF understreker viktigheten av at norske regler er harmonisert med EUs regler og at aktørene opererer under likeverdige konkurransevilkår for å sikre effektive og velfungerende kapitalmarkeder på tvers av landegrenser.
Klassifiseringsforordningen forutsetter at det vil gis ytterligere regler på nivå 2, herunder tekniske screening-kriterier for hvilke økonomiske aktiviteter som er miljømessig bærekraftig. Implementeringen i norsk lovverk bør i størst mulig grad harmoniseres med den løpende utviklingen på EU-nivå. Det er derfor viktig å etablere gjennomføringsprosesser som sikre at norsk ikrafttredelse av nivå 2 regler og tekniske screening-kriterier skjer samtidig i Norge som de øvrige EU-landene. Dette for å unngå at norske foretak møter foreldede krav til lovpålagt rapportering som er i utakt med resten av det europeiske kapitalmarkedet.
NFF har også følgende innspill når det gjelder regelutforming i forskriften:
NFF opplever kravene i klassifiseringsforordningen som en ny form for rapportering knyttet til enkelte deler av virksomheten som kan være kursdrivende. Videre må det være konsistens mellom regnskapsrapporteringen og informasjon i tråd med klassifiseringsforordningen. Denne type informasjon har nær sammenheng med annen regnskapsinformasjon og det vil derfor være hensiktsmessig for brukerne av regnskapene om nye lovpålagte opplysninger som omhandler bærekraft publiseres til samme tid som annen regnskapsinformasjon og bør være integrert i så stor grad som mulig.
I høringsnotatet reises spørsmål om regnskapsloven § 3-3 c) om redegjørelse om samfunnsansvar bør flyttes til ny lov om opplysninger om bærekraft. NFFs vurdering at det ikke er hensiktsmessig å flytte regnskapsloven § 3-3c). Plikten til å rapportere etter klassifiseringsforordningen gjelder for store foretak av allmenn interesse med mer enn 500 ansatte. Terskelen på 500 ansatte betyr at mange store norske virksomheter, herunder flere børsnoterte, ikke vil omfattes av rapporteringskravene etter klassifiseringsforordningen. Redegjørelse om samfunnsansvar vil dessuten omfatte flere temaer sammenliknet med rapportering iht. klassifiseringsforordningen som er mer fokusert på klima og bærekraft. Redegjørelsen om samfunnsansvar er dessuten nært knyttet til alminnelig regnskapsrapportering og bør derfor ikke fremkomme i en annen lov.
Vi er kjent med det foreliggende forslaget til ny regnskapslov, herunder forslag til ny § 9-6 om «Annen forklarende og beskrivende informasjon», som erstatter regnskapsloven § 3-3c). NFF mener at dette forslaget ikke endrer vårt syn på at krav om redegjørelse om samfunnsansvar bør fremkomme av regnskapsloven selv om definisjonen av hvem som omfattes av plikten til å rapportere endres noe.
Finansmarkedsdeltakere og finansrådgivere pålegges nye opplysningskrav og rapporteringsplikter ved gjennomføringen av forordningene. Disse er, som omtalt i høringsnotatet, omfattende og detaljerte og antas å medføre ikke ubetydelig økt ressursbruk for disse foretakene. Denne utfordringen vil forventningsvis være størst for de minste foretakene. I Norge er størrelsen på slike foretak gjennomgående mindre enn tilsvarende foretak i EU. NFF vil oppfordre norske myndigheter til en implementering av forordningene i Norge som, om mulig, understøtter norske foretaks etterlevelse av reglene i de nye forordningene. Dette kan omfatte blant annet norske myndigheters bidrag til informasjon om og tolkning av rammeverket og med tiden også i forhold til fremtidige endringer i rammeverket.
Norske Finansanalytikeres Forening