Normal teknologisk utvikling vil også innenfor jakt bidra til bedre og mer effektive hjelpemidler til både å oppdage og på forsvarlig vis felle vilt. Om slik teknologisk utvikling skal bremses eller forbys i utøvelse av jakt bør i stor grad bestemmes av om nye hjelpemidler er til fare for de som utfører jakten eller dens omgivelser, eller om viltet på noen måte vil få unødvendinge lidelser påført med større sannsynlighet ved bruk av de nye hjelpemidlene. En annen betrakting er forsvarlig forvaltning og hvordan denne best kan ivaretas med tilgjengelig hjelpemidler. For mange tiår siden var sannsynligvis en del av forvaltningen fokusert på å holde tilbake på ulike hjelpemidler via lovbestgemmelser da overbeskatning kunne være ett problem, mens det i dagens bilde er helt motsatt for mange tradisjonelle jaktbare arter i Norge (elg, hjort, rødrev, etc.) der bestanden er for stor og i økende grad har blitt ett problem for både skogeiere og bønder som får ødelagt mye avlinger på grunn av for store bestander av elg og hjort. I tillegg må vi forvente at Villsvin kommer for fullt fra Sverige. I enkelte områder har også trafikksikkerheten blitt berørt ved at mye dyr samles rundt beitemarker særlig på vår og høst.
Ut fra forsvarlig utøvelse av selve jakten kan det virke underlig at hjelpemidler som øker human jakt ved at både viltet oppdages bedre for mer fokusert jakt og at eventuelle ettersøk blir både raskere og bedre (ved bruk av eksempelvis håndholdte termiske kikkerter) skal forbys og bare unntaksvis tillates uten at det gis noen form for beskrivelse av påståtte negative eller uheldige konsekvenser ved bruk av slike hjelpemidler. Vi lever nå i en verden omgitt av teknologiske hjelpemidler som raskt vil utvikle seg videre og da holder det ikke etter min mening å "tvike" rundt lovverk som ble laget for 100 år siden. Når det nå gjøres endringer bør de lages for fremtiden og gi rom for forsvarlig bruk av ulike tekniske hjelpemideler så lenge en forsvarlig jakt og forvaltning kan utøves. Det kan også argumenters for at for å kunne utøve en forsvarlig forvalting må slike hjelpemidler benyttes. I motsatt fall vil enkelte bestander bli for store og både forvaltning og dyrevelferd vil lide.
Ut fra forsvarlig utøvelse av selve jakten kan det virke underlig at hjelpemidler som øker human jakt ved at både viltet oppdages bedre for mer fokusert jakt og at eventuelle ettersøk blir både raskere og bedre (ved bruk av eksempelvis håndholdte termiske kikkerter) skal forbys og bare unntaksvis tillates uten at det gis noen form for beskrivelse av påståtte negative eller uheldige konsekvenser ved bruk av slike hjelpemidler. Vi lever nå i en verden omgitt av teknologiske hjelpemidler som raskt vil utvikle seg videre og da holder det ikke etter min mening å "tvike" rundt lovverk som ble laget for 100 år siden. Når det nå gjøres endringer bør de lages for fremtiden og gi rom for forsvarlig bruk av ulike tekniske hjelpemideler så lenge en forsvarlig jakt og forvaltning kan utøves. Det kan også argumenters for at for å kunne utøve en forsvarlig forvalting må slike hjelpemidler benyttes. I motsatt fall vil enkelte bestander bli for store og både forvaltning og dyrevelferd vil lide.