NOAH – for dyrs rettigheter sender med dette innspill til forslag til endringer i viltloven mv. (bruk av kunstig lys ved jakt på villsvin mv.).
Generelle kommentarer
NOAH støtter ikke lovforslaget og har vanskelig for å se nødvendigheten av å endre viltloven samtidig som departementet er i gang med å utarbeide en ny viltlov. Selv om departementet skulle mene at det å tillate bruk av kunstig lys under jakt på villsvin er noe som ikke kan vente til den nye viltloven er vedtatt, bør situasjonen ikke brukes til å snike inn andre endringer i viltloven som ikke direkte knyttet til bruk av kunstig lys under jakt på villsvin. Med andre ord bør det unngås endringer som det ikke er hast med, inkludert endringer som departementet kaller «strukturelle». Etter NOAHs oppfatning inneholder disse «strukturelle» endringene prinsipielle materielle endringer og bør dermed tas ut av lovforslaget. For eksempel har departementet foreslått endring som får konsekvens av at det kan brukes kunstig lys i tilfeller bestemt av departementet (eller Miljødirektoratet) ved endring av forskrift i motsetning til nåværende situasjon hvor forbudet og unntak fra forbudet hovedsakelig reguleres i loven. Det er for øvrig en endring som Norges Jeger- og Fikseforbund har arbeidet for. NOAH mener at det vil vært svært uheldig dersom en slik prinsipiell endring gjøres på nåværende tidspunkt, kun noen måneder etter at departementet satt i gang et omfattende arbeid med en ny viltlov. NOAH kan heller ikke se at det er noe hast med å regulere bruk av kunstig lys som sådan, og det generelle forbudet må stå fast uten at regulering rundt unntak fra dette forbudet lempes ytterligere.
Omfattende jakt på villsvin er ikke et passende tiltak i bekjempelse av afrikansk svinepest
For det første vil NOAH uttrykke misnøye med det faktum at handlingsplan mot villsvin 2020-2024 aldri har vært på offentlig høring, og verken NOAH eller andre organisasjoner som representerer miljø- og dyreverninteresser, var invitert til utarbeidelse av handlingsplanen eller til å sende innspill til utkast til handlingsplanen. Det var følgende organisasjoner som deltok i utarbeidelsen: Norges Bondelag, Norges Skogeierforbund, Norges jeger- og fiskerforbund, Norsvin, Veterinærinstituttet, Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold, Østfold Fylkeskommune og Fylkesmannen i Oslo og Viken. Av samfunnsorganisasjoner var det altså kun organisasjoner som representerer næringsinteresser invitert til arbeidsgruppen (i tillegg til NVF som i dette tilfellet har uttalt at de også fremst snakker ut i fra bekymring for svinenæringen).
Dette er ikke i samsvar med god forvaltningsskikk og utgjør brudd på miljøinformasjonslovens § 20 « Retten til å delta i beslutningsprosesser knyttet til utformingen av regelverk, planer og programmer » som lyder som følger:
Offentlige myndigheter skal i forbindelse med arbeidet med utformingen av regelverk, planer og programmer som kan ha betydning for miljøet, gi allmennheten mulighet til å komme med innspill. Dette skal gjøres på stadier og med tidsrammer som sikrer reell mulighet til å påvirke beslutningene. Allmennheten skal i denne forbindelse gis nødvendig informasjon .
For regelverk, planer eller programmer som kan ha vesentlige konsekvenser for miljøet, skal det gjennomføres en offentlig høring.3 Slik høring skal gjennomføres i god tid før saken blir avgjort . Ved høringen skal det foreligge en redegjørelse for forslagets virkninger for miljøet. [...] (NOAHs understrekning)
Siden NOAH ikke er blitt gitt noen anledning til å uttale seg eller bidra med kunnskap ved utarbeidelse av handlingsplanen, vil vi gjøre det i dette brevet. NOAH vil gjøre LMD og KLD oppmerksom på at en omfattende jakt på villsvin med mål om utrydding av dette dyret i naturen kan slå tilbake med økning i sykdomstilfeller av afrikansk svinepest (AFS). I 2019 sendte polske forskere med støtte fra mer enn 1000 eksperter et brev til polske myndigheter hvor de advarte mot at jakt på villsvin kan gjøre situasjonen med sykdomsutbrudd enda verre pga. at den økte mobiliteten til jegere i sammenheng med massiv skyting kan føre til virusoverføring over lange avstander. Forskerne oppfordret myndighetene til å bruke en annen metode anbefalt også av European Food and Safety Authority (EFSA) og som kalles passive surveillance : [1]
The massive hunting of boar will not ensure the purpose for which it is to serve, i.e. to stop the expansion of ASF virus in Poland. On the contrary – both the European Food Safety Authority (EFSA) guidelines and national practice indicate that massive culling of wild boar will contribute to the spread of the virus. This is due to (1) the increasing range of movement of frightened animals that infect other individuals, (2) contaminating the environment with blood from infected wild boars, which may be a source of new infections, and (3) more frequent contact with the blood and remains of infected wild boars by hunters, without the possibility of effective decontamination in hunting conditions. Also, the increased mobility of hunters in the context of massive shooting may lead to virus transmission over long distances.
This is confirmed by the statistics, according to which, despite conducting intensive sanitary shooting in 2015-2017, when almost 1 million boars were slaughtered in Poland, the number of cases of ASF infection in the population increased successively. In 2015, only 44 cases were recorded, in 2017 there were already 678. The virus was not only stopped by the massive hunting of boar, but it had perfect conditions for spreading. In 2018, there were already 3,300 cases of ASF in wild boars.
In place of the unlimited hunting of wild boars, we postulate the introduction of real mechanisms for finding fallen specimens of this species. According to the EFSA guidelines, such action (so-called passive surveillance) is the most effective way to detect new ASF cases at an early stage in disease-free areas. Finding and removing carcasses of ASF-infected pigs is also a key element in the strategy to reduce the long-term persistence of this disease in the environment.
EFSA har kommet til at “ In areas of high habitat quality, maintaining an intense wild boar population control over a prolonged period of time through intervention is expensive and possibly not sustainable in the long term » . [2] EFSA mener at det kreves mer kunnskap om effektiviteten av ulike tiltak for å forebygge AFS. I en artikkel publisert i 2018 trekker forskerne i tvil at reduksjon av bestandstetthet for villsvin for å redusere i spredningen av ASF er det mest passende tiltaket. [3] NOAH mener at i lys av usikkerheter knyttet til en intens og omfattende jakt på villsvin i bekjempelse av ASF, er det bedre å fokusere på tiltak som er bærekraftige på lang sikt.
NOAH er klar over at Norge per nå har en strategi hvor villsvinet er svartelistet. Samtidig har regjeringen selv innrømmet at det er umulig å ikke ha villsvin i Norge, og villsvin anses naturlig hjemmehørende art i Sverige. Dette er åpenbart en biologisk kunstig situasjon, som tilsier at det vil være villsvin i Norge. Massiv jakt vil kunne skremme dyrene til nye områder.
De forslåtte endringene er prinsipielle og ikke bare «strukturelle», og bør drøftes ved utarbeidelse av den nye viltloven
NOAH er imot forslaget om å regulere tilfeller om unntak fra forbudet mot bruk av kunstig lys både i jaktøyemed og i forbindelse med felling etter naturmangfoldloven § 18 i forskrift istedenfor lov. Dette åpner for lettere adgang til å innføre unntak fra forbudet og det er ikke gitt noen begrunnelse for hvorfor dette er nødvendig. Spørsmålet om hvorvidt unntak fra forbudet bør reguleres i lov eller i forskrift (og enten i § 20 eller § 35) er prinsipielt og bør overlates til drøftelse av arbeidsgruppe som jobber med den nye viltloven. NOAH mener at nåværende § 20 i vilttoven er vid nok for å tillate bruk av kunstig lys ved åtejakt på og levendefangst av villsvin og det bør dermed ikke gjøres noen endringer verken i loven eller utøvelsesforskriften utover det som er helt nødvendig for det konkrete formålet (gitt at departementet ikke lytter til innvending mot hovedendringen). Spørsmålet om hvorvidt kunstig lys bør tillates ved vanlig jakt (og ikke kun på åtejakt) på villsvin og på andre ville dyr (og dermed åpne for en mer omfattende nattjakt på ville dyr generelt) er ikke kun prinsipielt, men en av de mest sentrale spørsmålene i regulering av jakt i fremtiden og bør ikke tas opp i denne runden av lovendring. Den nåværende endringen er motivert ut ifra et ønske om å legge til rette for utrydding av villsvin fra norsk natur og bør ikke brukes til å lempe regulering om bruk av kunstig lys ved jakt på andre ville arter. Det er villedende å beskrive endringene som «strukturelle» og lovtekniske, siden de ikke er det.
Det å innføre et generelt unntak om bruk av kunstig lys er uforholdsmessig vidt
NOAH påpeker her også at i sammenligning med praksis om bruk av kunstig lys ved jakt på villsvin i andre nordlige land som Finland, Danmark og Sverige, så har departementene fulgt praksis som gjennomføres i Sverige. Samtidig finnes det i Sverige mer enn 300 000 individer av villsvin - og det må tilføyes at bestanden i stor grad har vokst som følge av villet utsetting og mating av jaktinteresser. Antall villsvin i Norge er i den størrelsen som finnes i Finland eller i Danmark. I disse landene er praksis om bruk av kunstig lys mye strengere enn i Sverige og det tillates bruk av kunstig lys kun etter et enkeltvedtak. NOAH mener at Norge bør ta utgangspunkt i den samme praksisen hvor bruk av kunstig lys tillates kun i enkelttilfeller av jakt på villsvin - dersom departementet ikke lytter til innvendinger om at det ikke må tillates i det hele tatt. Det er mulig å foreta på et senere tidspunkt revurdering av hvorvidt det er nødvendig med en mer omfattende bruk av kunstig lys på jakt på villsvin. Å innføre et generelt unntak fra forbudet mot bruk av kunstig lys er uforholdsmessig vidt og ikke begrunnet i realitetsbehov.
Det bør ikke åpnes for utvidet nattjakt på ville dyr - dette av dyrevelferdsmessige hensyn
NOAH mener videre at den store faren for unødige lidelser som ville dyr utsettes for under nattjakt , ikke er forenelig med viltloven § 19. Det bør også tas hensyn til at kravet om human jakt etter §19 er et faredelikt, dvs. det er straffbart å utsette ville dyr for fare for unødige lidelser uten at det faktisk skjer . Jakt ved bruk av kunstig lys vil også stride mot dyrevelferdsloven § 20 som bestemmer at jakt, fangst og fiske skal utøves på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte. Det å åpne for bredere bruk av kunstig lys ved jakt på ville dyr medfører at det jaktes mer på natt, og at dette kan føre til enda høyere grad av skadeskyting. NOAH vil påpeke at Økokrim har henvist til nattjakt som en « jaktform DN mener er sterkt betenkelig og kun bør praktiseres under de strengeste aktsomhetsnormer ». [4]
NOAH foreslår at den nye § 20a i viltloven lyder følgende:
§ 20a (bruk av kunstig lys)
Bruk av kunstig lys i forbindelse med ordinær jakt og fangst av høstbare viltarter er med følgende unntak:
ettersøk av påskutt hjortevilt og villsvin.
Med kunstig lys menes lys som ikke stammer fra naturen i form av direkte og indirekte lys fra sol eller måne, herunder lys fra tekniske innretninger og teknologier som ved hjelp av tilført energi har til formål å lyse opp eller forbedre synligheten av omgivelsene eller viltet for det menneskelige øyet i mørket.
Ved ettersøk som nevnt i tredje ledd, har jegeren bevisbyrden for at påskytingen er lovlig. Jegeren skal varsle politi, jaktrettshaver og kommunen om bruken av kunstig lys før ettersøket tar til. Dersom varsling i vesentlig grad vil forsinke ettersøket, kan begrunnet melding om slik bruk av kunstig lys sendes samme instanser umiddelbart etter avsluttet søk.
Videre kan departementet ved forskrift gi nærmere bestemmelser om bruk av kunstig lys i tilfeller som nevnt i første ledd. Departementet kan også ved forskrift tillate at kunstig lys benyttes ved ettersøk av andre arter enn hjortevilt og villsvin og ved avliving av vilt i andre tilfeller der dette skjer av dyrevernmessige grunner .
Slik e endringer kan avgrenses til bestemte områder og gi nærmere bestemmelser om bruk av kunstig lys av hensyn til sikkerhet og dyrevelferd.
Paragraf 35 bør ikke endres ved dette tidspunktet.
Regulering av unntakene passer ikke under viltloven § 35
Dersom departementene til tross for vår oppfordring skal gjøre endringer som etter vår mening ikke er relevante eller nødvendige til det uttalte hovedformålet, vil NOAH påpeke at § 35 er ikke passende bestemmelse for å regulere unntak fra regler om jakt og fangst ved felling etter naturmangfoldloven. Tilfeller når unntak kan gjøres og myndighet for å gjøre slike unntak, bør reguleres i naturmangfoldloven og ikke i viltloven. Og selv om reguleringen forblir i viltloven, er § 35 ikke den passende bestemmelsen. Paragraf 35 finnes under kapittel VII «Retten til jakt og fangst» og ikke under kapittel VI «Utøvelse av jakt og fangst» som ville være det riktige kapittelet til å regulere tilfeller når fellingen kan gjennomføres « uten hensyn til de regler som ellers gjelder».
Departementet endret § 35 i viltloven i 2016 som inkurie, [5] men NOAH mener at det var feil å gjøre den endringen i viltloven. Departementet begrunnet endringen med følgende: « Mens naturmangfoldloven §§ 17 og 18 regulerer adgangen til å foreta uttak av bl.a vilt, gjelder forslaget til § 35 selve gjennomføringen av uttaket. » Når man ser på naturmangfoldloven §§ 17 og 18 og ikke minst § 15, så regulerer disse bestemmelsene også selve gjennomføringen av uttaket. For eksempel et det fastsatt i § 15 i naturmangfoldloven at v ed enhver aktivitet skal unødig skade og lidelse på viltlevende dyr og deres reir, bo eller hi unngås . Inntil naturmangfoldloven ble vedtatt i 2009, var skadefelling og lisensfelling (annet uttak) av ville dyr regulert i viltloven § 12. Etter at reguleringen ble overført i naturmangfoldloven, burde også innholdet av bestemmelsen § 12 vært tatt inn i naturmangfoldloven. Det ble ikke gjort ved inkurie. Men så er det enda merkeligere at inkurien er blitt fikset ved å endre den loven som regulerer jakt på (høsting av) ville dyr (viltloven), og ikke den loven som egentlig regulerer skadefelling og lisensfelling (annet uttak) av ville dyr (naturmangfoldloven). NOAH mener at dette også taler imot å gjøre endringer i viltloven § 35 for å regulere bruk av kunstig lys ved avliving av vilt i henhold til naturmangfoldloven § 18 i dette øyeblikket. NOAH mener at de «lovtekniske» problemene er omfattende og trenger en grundigere gjennomgang som kan best gjøres under utarbeidelse av den nye viltloven.
Definisjon av kunstig lys
Departementene har skrevet i høringsnotat på side 13 at « Forbudet mot bruk av kunstig lys er ikke ment som et forbud mot å jakte i nærhet av bebyggelse, veger eller lignende, der strølys lyser opp terrenget eller viltet ». NOAH påpeker at lys fra luftfartøy eller motorkjøretøy ikke bør være tillatt som kunstig lys, og dette bør uttrykkelig nevnes i ny § 29b i utøvelsesforskriften.
Krav om ettersøkshund ved nattjakt på villsvin
Under endring av utøvelsesforskriften i mars 2020 foreslo NOAH en endring som følge det innføres et krav om ettersøkshund ved nattjakt på villsvin. Vårt forslag var ikke fulgt opp av Klima- og miljødepartementet selv om det i selve handlingsplanen mot villsvin var oppfordret til å innføre et slikt krav om ettersøkshund, dette for å bl.a unngå signaleffekter om at villsvin kan behandles i strid med dyrevelferdsloven. Vårt forslag var følgende:
Dersom Miljødirektoratet til tross for at nattjakt på villsvin verken vil være i samsvar med viltloven eller dyrevelferdsloven, vil legge til rette for det ved forskriftsendring, mener NOAH at dette må bli ledsaget av endring av utøvelsesforskriften § 23 første ledd. Det følger av Handlingsplanen mot villsvin 2020-2024 s. 19 at: « Det vil være naturlig ut fra dyrevelferdsmessig ståsted å stille de samme krav om ettersøkshund ved jakt på villsvin som det vi i dag har for jakt på elg, hjort og rådyr, jf. forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst § 23. Dette regelverket gjelder kun for jakt på hjortevilt. [...] Dette er viktig for å unngå signaleffekter som at villsvin, som en uønsket fremmed art, ikke skal ha den samme sikring for god dyrevelferd under jakt. » ... Dersom det – i strid med viktige lovprinsipper - innføres bruk av kunstig lys ved jakt på villsvin, mener NOAH at det er nødvendig å også endre utøvelsesforskriften § 23 første ledd slik at kravet om ettersøkshund også gjelder ved slik jakt. »
NOAH foreslår at den endringen gjøres i denne runden, dersom departementet ikke lytter til innsigelsene mot selve endringen. I denne forbindelse har Landbruks- og matdepartementet skrevet i høringsnotat på side 18 at « det vil være mer hensiktsmessig å vurdere behov for eventuelle endringer i reglene om varsling og ettersøk i det pågående arbeidet med å gjennomgå og modernisere viltloven ». Dette er uholdbart. Det vil være naturlig å vente med hele prosessen og alle endringer til gjennomgang av viltloven. Dersom dette ikke gjøres, er det naturlig å endre krav om ettersøk for en art i det man liberaliserer krav til jakt - og dermed øker dyrevelferdsrisikoen.
NOAH – for dyrs rettigheter
Siri Martinsen Katrin Vels
Leder og veterinær Jurist
[1] https://enetwild.com/2019/01/12/experts-against-the-proposal-to-depopulate-wild-boar-in-poland/
[2] EFSA Panel on Animal Health and Welfare (AHAW), More, S., Miranda, M. A., Bicout, D., Bøtner, A., Butterworth, A., ... & Michel, V. (2018). African swine fever in wild boar. Efsa Journal , 16 (7), e05344. Tilgjengelig på nett: https://efsa.onlinelibrary.wiley.com/doi/10.2903/j.efsa.2018.5344 . Se også: Schulz, K., Oļševskis, E., Staubach, C., Lamberga, K., Seržants, M., Cvetkova, S., ... & Sauter-Louis, C. (2019). Epidemiological evaluation of Latvian control measures for African swine fever in wild boar on the basis of surveillance data. Scientific reports , 9 (1), 1-11. Tilgjengelig på nett: https://www.nature.com/articles/s41598-019-40962-3
[3] Chenais, E., Ståhl, K., Guberti, V., & Depner, K. (2018). Identification of wild boar–habitat epidemiologic cycle in African swine fever epizootic. Emerging Infectious Diseases , 24 (4), 810. Tilgjengelig på nett: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5875284/
[4] https://www.okokrim.no/nattjakt-paa-hjort.416184.no.html
[5] Prop.118 L (2015-2016) Endringer i naturmangfoldloven mv. (administrativt beslag og administrativ inndragning), https://lovdata.no/pro/#document/RFA/lov/2016-11-18-83?from=LTI/lov/2016-11-18-83/
Generelle kommentarer
NOAH støtter ikke lovforslaget og har vanskelig for å se nødvendigheten av å endre viltloven samtidig som departementet er i gang med å utarbeide en ny viltlov. Selv om departementet skulle mene at det å tillate bruk av kunstig lys under jakt på villsvin er noe som ikke kan vente til den nye viltloven er vedtatt, bør situasjonen ikke brukes til å snike inn andre endringer i viltloven som ikke direkte knyttet til bruk av kunstig lys under jakt på villsvin. Med andre ord bør det unngås endringer som det ikke er hast med, inkludert endringer som departementet kaller «strukturelle». Etter NOAHs oppfatning inneholder disse «strukturelle» endringene prinsipielle materielle endringer og bør dermed tas ut av lovforslaget. For eksempel har departementet foreslått endring som får konsekvens av at det kan brukes kunstig lys i tilfeller bestemt av departementet (eller Miljødirektoratet) ved endring av forskrift i motsetning til nåværende situasjon hvor forbudet og unntak fra forbudet hovedsakelig reguleres i loven. Det er for øvrig en endring som Norges Jeger- og Fikseforbund har arbeidet for. NOAH mener at det vil vært svært uheldig dersom en slik prinsipiell endring gjøres på nåværende tidspunkt, kun noen måneder etter at departementet satt i gang et omfattende arbeid med en ny viltlov. NOAH kan heller ikke se at det er noe hast med å regulere bruk av kunstig lys som sådan, og det generelle forbudet må stå fast uten at regulering rundt unntak fra dette forbudet lempes ytterligere.
Omfattende jakt på villsvin er ikke et passende tiltak i bekjempelse av afrikansk svinepest
For det første vil NOAH uttrykke misnøye med det faktum at handlingsplan mot villsvin 2020-2024 aldri har vært på offentlig høring, og verken NOAH eller andre organisasjoner som representerer miljø- og dyreverninteresser, var invitert til utarbeidelse av handlingsplanen eller til å sende innspill til utkast til handlingsplanen. Det var følgende organisasjoner som deltok i utarbeidelsen: Norges Bondelag, Norges Skogeierforbund, Norges jeger- og fiskerforbund, Norsvin, Veterinærinstituttet, Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold, Østfold Fylkeskommune og Fylkesmannen i Oslo og Viken. Av samfunnsorganisasjoner var det altså kun organisasjoner som representerer næringsinteresser invitert til arbeidsgruppen (i tillegg til NVF som i dette tilfellet har uttalt at de også fremst snakker ut i fra bekymring for svinenæringen).
Dette er ikke i samsvar med god forvaltningsskikk og utgjør brudd på miljøinformasjonslovens § 20 « Retten til å delta i beslutningsprosesser knyttet til utformingen av regelverk, planer og programmer » som lyder som følger:
Offentlige myndigheter skal i forbindelse med arbeidet med utformingen av regelverk, planer og programmer som kan ha betydning for miljøet, gi allmennheten mulighet til å komme med innspill. Dette skal gjøres på stadier og med tidsrammer som sikrer reell mulighet til å påvirke beslutningene. Allmennheten skal i denne forbindelse gis nødvendig informasjon .
For regelverk, planer eller programmer som kan ha vesentlige konsekvenser for miljøet, skal det gjennomføres en offentlig høring.3 Slik høring skal gjennomføres i god tid før saken blir avgjort . Ved høringen skal det foreligge en redegjørelse for forslagets virkninger for miljøet. [...] (NOAHs understrekning)
Siden NOAH ikke er blitt gitt noen anledning til å uttale seg eller bidra med kunnskap ved utarbeidelse av handlingsplanen, vil vi gjøre det i dette brevet. NOAH vil gjøre LMD og KLD oppmerksom på at en omfattende jakt på villsvin med mål om utrydding av dette dyret i naturen kan slå tilbake med økning i sykdomstilfeller av afrikansk svinepest (AFS). I 2019 sendte polske forskere med støtte fra mer enn 1000 eksperter et brev til polske myndigheter hvor de advarte mot at jakt på villsvin kan gjøre situasjonen med sykdomsutbrudd enda verre pga. at den økte mobiliteten til jegere i sammenheng med massiv skyting kan føre til virusoverføring over lange avstander. Forskerne oppfordret myndighetene til å bruke en annen metode anbefalt også av European Food and Safety Authority (EFSA) og som kalles passive surveillance : [1]
The massive hunting of boar will not ensure the purpose for which it is to serve, i.e. to stop the expansion of ASF virus in Poland. On the contrary – both the European Food Safety Authority (EFSA) guidelines and national practice indicate that massive culling of wild boar will contribute to the spread of the virus. This is due to (1) the increasing range of movement of frightened animals that infect other individuals, (2) contaminating the environment with blood from infected wild boars, which may be a source of new infections, and (3) more frequent contact with the blood and remains of infected wild boars by hunters, without the possibility of effective decontamination in hunting conditions. Also, the increased mobility of hunters in the context of massive shooting may lead to virus transmission over long distances.
This is confirmed by the statistics, according to which, despite conducting intensive sanitary shooting in 2015-2017, when almost 1 million boars were slaughtered in Poland, the number of cases of ASF infection in the population increased successively. In 2015, only 44 cases were recorded, in 2017 there were already 678. The virus was not only stopped by the massive hunting of boar, but it had perfect conditions for spreading. In 2018, there were already 3,300 cases of ASF in wild boars.
In place of the unlimited hunting of wild boars, we postulate the introduction of real mechanisms for finding fallen specimens of this species. According to the EFSA guidelines, such action (so-called passive surveillance) is the most effective way to detect new ASF cases at an early stage in disease-free areas. Finding and removing carcasses of ASF-infected pigs is also a key element in the strategy to reduce the long-term persistence of this disease in the environment.
EFSA har kommet til at “ In areas of high habitat quality, maintaining an intense wild boar population control over a prolonged period of time through intervention is expensive and possibly not sustainable in the long term » . [2] EFSA mener at det kreves mer kunnskap om effektiviteten av ulike tiltak for å forebygge AFS. I en artikkel publisert i 2018 trekker forskerne i tvil at reduksjon av bestandstetthet for villsvin for å redusere i spredningen av ASF er det mest passende tiltaket. [3] NOAH mener at i lys av usikkerheter knyttet til en intens og omfattende jakt på villsvin i bekjempelse av ASF, er det bedre å fokusere på tiltak som er bærekraftige på lang sikt.
NOAH er klar over at Norge per nå har en strategi hvor villsvinet er svartelistet. Samtidig har regjeringen selv innrømmet at det er umulig å ikke ha villsvin i Norge, og villsvin anses naturlig hjemmehørende art i Sverige. Dette er åpenbart en biologisk kunstig situasjon, som tilsier at det vil være villsvin i Norge. Massiv jakt vil kunne skremme dyrene til nye områder.
De forslåtte endringene er prinsipielle og ikke bare «strukturelle», og bør drøftes ved utarbeidelse av den nye viltloven
NOAH er imot forslaget om å regulere tilfeller om unntak fra forbudet mot bruk av kunstig lys både i jaktøyemed og i forbindelse med felling etter naturmangfoldloven § 18 i forskrift istedenfor lov. Dette åpner for lettere adgang til å innføre unntak fra forbudet og det er ikke gitt noen begrunnelse for hvorfor dette er nødvendig. Spørsmålet om hvorvidt unntak fra forbudet bør reguleres i lov eller i forskrift (og enten i § 20 eller § 35) er prinsipielt og bør overlates til drøftelse av arbeidsgruppe som jobber med den nye viltloven. NOAH mener at nåværende § 20 i vilttoven er vid nok for å tillate bruk av kunstig lys ved åtejakt på og levendefangst av villsvin og det bør dermed ikke gjøres noen endringer verken i loven eller utøvelsesforskriften utover det som er helt nødvendig for det konkrete formålet (gitt at departementet ikke lytter til innvending mot hovedendringen). Spørsmålet om hvorvidt kunstig lys bør tillates ved vanlig jakt (og ikke kun på åtejakt) på villsvin og på andre ville dyr (og dermed åpne for en mer omfattende nattjakt på ville dyr generelt) er ikke kun prinsipielt, men en av de mest sentrale spørsmålene i regulering av jakt i fremtiden og bør ikke tas opp i denne runden av lovendring. Den nåværende endringen er motivert ut ifra et ønske om å legge til rette for utrydding av villsvin fra norsk natur og bør ikke brukes til å lempe regulering om bruk av kunstig lys ved jakt på andre ville arter. Det er villedende å beskrive endringene som «strukturelle» og lovtekniske, siden de ikke er det.
Det å innføre et generelt unntak om bruk av kunstig lys er uforholdsmessig vidt
NOAH påpeker her også at i sammenligning med praksis om bruk av kunstig lys ved jakt på villsvin i andre nordlige land som Finland, Danmark og Sverige, så har departementene fulgt praksis som gjennomføres i Sverige. Samtidig finnes det i Sverige mer enn 300 000 individer av villsvin - og det må tilføyes at bestanden i stor grad har vokst som følge av villet utsetting og mating av jaktinteresser. Antall villsvin i Norge er i den størrelsen som finnes i Finland eller i Danmark. I disse landene er praksis om bruk av kunstig lys mye strengere enn i Sverige og det tillates bruk av kunstig lys kun etter et enkeltvedtak. NOAH mener at Norge bør ta utgangspunkt i den samme praksisen hvor bruk av kunstig lys tillates kun i enkelttilfeller av jakt på villsvin - dersom departementet ikke lytter til innvendinger om at det ikke må tillates i det hele tatt. Det er mulig å foreta på et senere tidspunkt revurdering av hvorvidt det er nødvendig med en mer omfattende bruk av kunstig lys på jakt på villsvin. Å innføre et generelt unntak fra forbudet mot bruk av kunstig lys er uforholdsmessig vidt og ikke begrunnet i realitetsbehov.
Det bør ikke åpnes for utvidet nattjakt på ville dyr - dette av dyrevelferdsmessige hensyn
NOAH mener videre at den store faren for unødige lidelser som ville dyr utsettes for under nattjakt , ikke er forenelig med viltloven § 19. Det bør også tas hensyn til at kravet om human jakt etter §19 er et faredelikt, dvs. det er straffbart å utsette ville dyr for fare for unødige lidelser uten at det faktisk skjer . Jakt ved bruk av kunstig lys vil også stride mot dyrevelferdsloven § 20 som bestemmer at jakt, fangst og fiske skal utøves på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte. Det å åpne for bredere bruk av kunstig lys ved jakt på ville dyr medfører at det jaktes mer på natt, og at dette kan føre til enda høyere grad av skadeskyting. NOAH vil påpeke at Økokrim har henvist til nattjakt som en « jaktform DN mener er sterkt betenkelig og kun bør praktiseres under de strengeste aktsomhetsnormer ». [4]
NOAH foreslår at den nye § 20a i viltloven lyder følgende:
§ 20a (bruk av kunstig lys)
Bruk av kunstig lys i forbindelse med ordinær jakt og fangst av høstbare viltarter er med følgende unntak:
ettersøk av påskutt hjortevilt og villsvin.
Med kunstig lys menes lys som ikke stammer fra naturen i form av direkte og indirekte lys fra sol eller måne, herunder lys fra tekniske innretninger og teknologier som ved hjelp av tilført energi har til formål å lyse opp eller forbedre synligheten av omgivelsene eller viltet for det menneskelige øyet i mørket.
Ved ettersøk som nevnt i tredje ledd, har jegeren bevisbyrden for at påskytingen er lovlig. Jegeren skal varsle politi, jaktrettshaver og kommunen om bruken av kunstig lys før ettersøket tar til. Dersom varsling i vesentlig grad vil forsinke ettersøket, kan begrunnet melding om slik bruk av kunstig lys sendes samme instanser umiddelbart etter avsluttet søk.
Videre kan departementet ved forskrift gi nærmere bestemmelser om bruk av kunstig lys i tilfeller som nevnt i første ledd. Departementet kan også ved forskrift tillate at kunstig lys benyttes ved ettersøk av andre arter enn hjortevilt og villsvin og ved avliving av vilt i andre tilfeller der dette skjer av dyrevernmessige grunner .
Slik e endringer kan avgrenses til bestemte områder og gi nærmere bestemmelser om bruk av kunstig lys av hensyn til sikkerhet og dyrevelferd.
Paragraf 35 bør ikke endres ved dette tidspunktet.
Regulering av unntakene passer ikke under viltloven § 35
Dersom departementene til tross for vår oppfordring skal gjøre endringer som etter vår mening ikke er relevante eller nødvendige til det uttalte hovedformålet, vil NOAH påpeke at § 35 er ikke passende bestemmelse for å regulere unntak fra regler om jakt og fangst ved felling etter naturmangfoldloven. Tilfeller når unntak kan gjøres og myndighet for å gjøre slike unntak, bør reguleres i naturmangfoldloven og ikke i viltloven. Og selv om reguleringen forblir i viltloven, er § 35 ikke den passende bestemmelsen. Paragraf 35 finnes under kapittel VII «Retten til jakt og fangst» og ikke under kapittel VI «Utøvelse av jakt og fangst» som ville være det riktige kapittelet til å regulere tilfeller når fellingen kan gjennomføres « uten hensyn til de regler som ellers gjelder».
Departementet endret § 35 i viltloven i 2016 som inkurie, [5] men NOAH mener at det var feil å gjøre den endringen i viltloven. Departementet begrunnet endringen med følgende: « Mens naturmangfoldloven §§ 17 og 18 regulerer adgangen til å foreta uttak av bl.a vilt, gjelder forslaget til § 35 selve gjennomføringen av uttaket. » Når man ser på naturmangfoldloven §§ 17 og 18 og ikke minst § 15, så regulerer disse bestemmelsene også selve gjennomføringen av uttaket. For eksempel et det fastsatt i § 15 i naturmangfoldloven at v ed enhver aktivitet skal unødig skade og lidelse på viltlevende dyr og deres reir, bo eller hi unngås . Inntil naturmangfoldloven ble vedtatt i 2009, var skadefelling og lisensfelling (annet uttak) av ville dyr regulert i viltloven § 12. Etter at reguleringen ble overført i naturmangfoldloven, burde også innholdet av bestemmelsen § 12 vært tatt inn i naturmangfoldloven. Det ble ikke gjort ved inkurie. Men så er det enda merkeligere at inkurien er blitt fikset ved å endre den loven som regulerer jakt på (høsting av) ville dyr (viltloven), og ikke den loven som egentlig regulerer skadefelling og lisensfelling (annet uttak) av ville dyr (naturmangfoldloven). NOAH mener at dette også taler imot å gjøre endringer i viltloven § 35 for å regulere bruk av kunstig lys ved avliving av vilt i henhold til naturmangfoldloven § 18 i dette øyeblikket. NOAH mener at de «lovtekniske» problemene er omfattende og trenger en grundigere gjennomgang som kan best gjøres under utarbeidelse av den nye viltloven.
Definisjon av kunstig lys
Departementene har skrevet i høringsnotat på side 13 at « Forbudet mot bruk av kunstig lys er ikke ment som et forbud mot å jakte i nærhet av bebyggelse, veger eller lignende, der strølys lyser opp terrenget eller viltet ». NOAH påpeker at lys fra luftfartøy eller motorkjøretøy ikke bør være tillatt som kunstig lys, og dette bør uttrykkelig nevnes i ny § 29b i utøvelsesforskriften.
Krav om ettersøkshund ved nattjakt på villsvin
Under endring av utøvelsesforskriften i mars 2020 foreslo NOAH en endring som følge det innføres et krav om ettersøkshund ved nattjakt på villsvin. Vårt forslag var ikke fulgt opp av Klima- og miljødepartementet selv om det i selve handlingsplanen mot villsvin var oppfordret til å innføre et slikt krav om ettersøkshund, dette for å bl.a unngå signaleffekter om at villsvin kan behandles i strid med dyrevelferdsloven. Vårt forslag var følgende:
Dersom Miljødirektoratet til tross for at nattjakt på villsvin verken vil være i samsvar med viltloven eller dyrevelferdsloven, vil legge til rette for det ved forskriftsendring, mener NOAH at dette må bli ledsaget av endring av utøvelsesforskriften § 23 første ledd. Det følger av Handlingsplanen mot villsvin 2020-2024 s. 19 at: « Det vil være naturlig ut fra dyrevelferdsmessig ståsted å stille de samme krav om ettersøkshund ved jakt på villsvin som det vi i dag har for jakt på elg, hjort og rådyr, jf. forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst § 23. Dette regelverket gjelder kun for jakt på hjortevilt. [...] Dette er viktig for å unngå signaleffekter som at villsvin, som en uønsket fremmed art, ikke skal ha den samme sikring for god dyrevelferd under jakt. » ... Dersom det – i strid med viktige lovprinsipper - innføres bruk av kunstig lys ved jakt på villsvin, mener NOAH at det er nødvendig å også endre utøvelsesforskriften § 23 første ledd slik at kravet om ettersøkshund også gjelder ved slik jakt. »
NOAH foreslår at den endringen gjøres i denne runden, dersom departementet ikke lytter til innsigelsene mot selve endringen. I denne forbindelse har Landbruks- og matdepartementet skrevet i høringsnotat på side 18 at « det vil være mer hensiktsmessig å vurdere behov for eventuelle endringer i reglene om varsling og ettersøk i det pågående arbeidet med å gjennomgå og modernisere viltloven ». Dette er uholdbart. Det vil være naturlig å vente med hele prosessen og alle endringer til gjennomgang av viltloven. Dersom dette ikke gjøres, er det naturlig å endre krav om ettersøk for en art i det man liberaliserer krav til jakt - og dermed øker dyrevelferdsrisikoen.
NOAH – for dyrs rettigheter
Siri Martinsen Katrin Vels
Leder og veterinær Jurist
[1] https://enetwild.com/2019/01/12/experts-against-the-proposal-to-depopulate-wild-boar-in-poland/
[2] EFSA Panel on Animal Health and Welfare (AHAW), More, S., Miranda, M. A., Bicout, D., Bøtner, A., Butterworth, A., ... & Michel, V. (2018). African swine fever in wild boar. Efsa Journal , 16 (7), e05344. Tilgjengelig på nett: https://efsa.onlinelibrary.wiley.com/doi/10.2903/j.efsa.2018.5344 . Se også: Schulz, K., Oļševskis, E., Staubach, C., Lamberga, K., Seržants, M., Cvetkova, S., ... & Sauter-Louis, C. (2019). Epidemiological evaluation of Latvian control measures for African swine fever in wild boar on the basis of surveillance data. Scientific reports , 9 (1), 1-11. Tilgjengelig på nett: https://www.nature.com/articles/s41598-019-40962-3
[3] Chenais, E., Ståhl, K., Guberti, V., & Depner, K. (2018). Identification of wild boar–habitat epidemiologic cycle in African swine fever epizootic. Emerging Infectious Diseases , 24 (4), 810. Tilgjengelig på nett: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5875284/
[4] https://www.okokrim.no/nattjakt-paa-hjort.416184.no.html
[5] Prop.118 L (2015-2016) Endringer i naturmangfoldloven mv. (administrativt beslag og administrativ inndragning), https://lovdata.no/pro/#document/RFA/lov/2016-11-18-83?from=LTI/lov/2016-11-18-83/