Svar på høringsnotat «Forslag til endringer i viltloven mv.»
Viser til utsendte høring og har følgende bemerkninger når det gjelder bruk av lysforsterkende innretninger som nattkikkerter/ bildeomvendere. Generelt alle apparater/ teknologi som bruker ekstern strømkilde.
Dagens tilstand, der det er uklarhet om hva som faktisk er tillat, er uheldig. En utbredt oppfatning i jegerstanden er at teknologi som ikke belyser viltet, er tillatt.
Det er positivt at man har definert begrepet kunstig lys. Derimot framstår en videreføring av generelt forbud mot kunstig lys i praksis som en skjerpning, i og med at dette begrepet nå ikke bare innbefatter belysning av viltet, men også alle typer teknologi i kikkerter og sikter som ikke er ordinær optikk. Dette fremstår som noe uforståelig og delvis inkonsekvent.
Forbud og restriksjoner i lovs form bør være rasjonelt begrunnet. Mangel på slik begrunnelse vil gjerne ha negativ påvirkning for respekt for lovverket og tillit mellom lovgiver og befolkning.
Det opprinnelige forbudet mot bruk av kunstig lys var begrunnet ut fra hensynet til bærekraft. Jakten på skogsfugl ved hjelp av kunstig lys, var så effektiv at bestandene stod i fare. En rasjonell begrunnelse. For eksempel er restriksjoner på bruk av motorkjøretøy, skulderhøyde på drivende hunder, og minimumskrav til anslagsenergi på ammunisjon til storviltjakt, begrunnet ut fra dyrevelferdsmessige hensyn og bærekraft. I notatet går ordene «departementets ønske» igjen. Det kan knapt oppfattes som noen begrunnelse, men heller som synsing.
I den grad det skal legges ned restriksjoner eller forbud mot metoder /utstyr i jaktsammenheng bør slike begrensninger være begrunnet i fare for ulempe eller skade, eller ha uheldige etiske, forvaltnings eller sikkerhetsmessige konsekvenser. Termiske kikkerter og sikter er allerede i utstakt bruk pr i dag, spesielt ved jakt på hjortevilt. Det framkommer i notatet ingen argumentasjon for at denne type nattoptikk ikke skal kunne brukes videre. Det kunne vært på sin plass at forslagsstiller kommer med en oppsummering av negative påvirkninger/ konsekvenser ved videre bruk.
At man tillater disse brukt på villsvin er for så vidt greit begrunnet, men med noen uforståelige, detaljerte begrensninger. Man kunne jo like greit brukt samme begrunnelse på all regulert jakt, der felling forgår etter drifts/avskytingsplaner/ kvotetildelinger. Det er vel i utgangspunktet et ønske at jakta skal være så effektiv at avskytingsplaner eller lisenser oppfylles. Det vil da hovedsakelig gjelde for alle typer kløvvilt og de store rovdyra. At denne jakta i noen grad kan effektiviseres fremstår etter mitt syn ikke som negativt all den tid det ikke er metoden som skal begrense uttaket, men gitte fellingsplaner. Slik sett vil heller ikke bruken av denne type teknologi komme i konflikt med Bernkonvensjonens intensjon om vern av truede eller sårbare dyrearter.
Bruk av slike kikkerter eller siktemidler vil ikke avlede dyras oppmerksomhet, lokke eller skremme disse, så dyrevelferdsmessig er det vanskelig å se at de vil ha negativ virkning. Sikkerhetsmessig er det også vanskelig å se ulemper, da en vil få bedre oversikt over terreng ved dårlige lysforhold.
Under ettersøk på mulig skadet vilt vil bruk av lysforsterkning/ termisk kunne underlette betraktelig, og må uten videre kunne sies å være dyrevelferdsmessig positivt, så hvorfor bruk av slik teknologi ikke skal tillates i den sammenheng er rimelig uforståelig, og fremstår som direkte i strid med ordlyden i § 19. Selv uten at felling kan defineres som skadeskyting, kan viltet befinne seg et stykke fra skuddplass og bruk av for eksempel termisk kikkert vil kunne være et effektivt hjelpemiddel for å finne viltet, dag som natt, og evt. kan man unngå unødvendig tilkalling av ettersøksekvipasje.
Man har slik forslaget er utformet, satt kraftige begrensninger på hva som kan bringes med av slik teknologi i en jaktsituasjon enten det er lyst eller mørkt. Skille mellom digitale apparater fremst beregnet på å ta levende eller stillbilder og observasjonsutstyr er i ferd med å viskes ut da sistnevnte gjerne inneholder funksjon for både video og bilder. For eksempel vil man kunne se for seg at et digitalkamera kan rammes av forbudet. Det samme gjelder termiske kikkerter, som også gjerne har kamera/ videofunksjon. Teknologiutviklingen går raskt, og det er ikke usannsynlig at det i overskuelig framtid vil finnes digitale kameraer som vil kunne «se» godt i mørket uten hjelp fra hverken synlig eller usynlig lys. Slike vil da med notatets ordlyd være forbudt å bringe med seg i en jaktsituasjon, da eventuell bruk av slike for å ta bilder eller film vil kunne betraktes som observasjon «i jaktøyemed».
Om all slik teknologi skulle forbys i en jaktsammenheng ville det vært mer betryggende med en mer spesifikk definisjon på hva som faktisk vil være ulovlig å bringe med seg. Da slipper man i etterkant evt. rundskriv, der forvaltningen etter eget syn utdyper dette. Et skille mellom kikkerter/kamera på den ene siden, og våpenmonterte sikter på den andre ville også kunne lette utformingen og derved forståelsen av lovverket.
Vi har gjennom de siste 40- 50 år sett en jevn utvikling av utstyr og teknologi som er tatt i bruk for både å effektivisere jakta, gjøre skudd mot vilt sikrere, og ellers gi sikkerhetsmessig gevinst. Nevnes kan for eksempel jaktradio, hundepeilere og avstandsmålere. Gode optiske sikter med opplyst retikkel er blitt allemannseie. Da er det noe uforståelig at ikke ny teknologi som kan gi mulighet til sikrere observasjon og eventuelt skudd mot vilt under dårlige lysforhold ikke skal kunne brukes videre.
For å unngå en skjerping av dagens rettstilstand er mitt forlag derfor;
At notatets ordlyd endres slik at det i under ordinær jakt, etter viltlovens §20, ikke er forbud mot denne type teknologi for observasjon. Videre at det ikke er forbud mot våpenmonterte sikter med denne teknologi under ordinær jakt på viltbestander der felling reguleres med kvoter, samt på rovvilt. Det vil si jakt der bestander forvaltes under et fellingsregime, og det ikke er metode og jakttid som primært setter begrensning for fellingstall. Det vil da også være unødvendig med særskilt varsling ved ettersøk av påskutt vilt som beskrevet i viltlovens §20, fjerde ledd.
Viser til utsendte høring og har følgende bemerkninger når det gjelder bruk av lysforsterkende innretninger som nattkikkerter/ bildeomvendere. Generelt alle apparater/ teknologi som bruker ekstern strømkilde.
Dagens tilstand, der det er uklarhet om hva som faktisk er tillat, er uheldig. En utbredt oppfatning i jegerstanden er at teknologi som ikke belyser viltet, er tillatt.
Det er positivt at man har definert begrepet kunstig lys. Derimot framstår en videreføring av generelt forbud mot kunstig lys i praksis som en skjerpning, i og med at dette begrepet nå ikke bare innbefatter belysning av viltet, men også alle typer teknologi i kikkerter og sikter som ikke er ordinær optikk. Dette fremstår som noe uforståelig og delvis inkonsekvent.
Forbud og restriksjoner i lovs form bør være rasjonelt begrunnet. Mangel på slik begrunnelse vil gjerne ha negativ påvirkning for respekt for lovverket og tillit mellom lovgiver og befolkning.
Det opprinnelige forbudet mot bruk av kunstig lys var begrunnet ut fra hensynet til bærekraft. Jakten på skogsfugl ved hjelp av kunstig lys, var så effektiv at bestandene stod i fare. En rasjonell begrunnelse. For eksempel er restriksjoner på bruk av motorkjøretøy, skulderhøyde på drivende hunder, og minimumskrav til anslagsenergi på ammunisjon til storviltjakt, begrunnet ut fra dyrevelferdsmessige hensyn og bærekraft. I notatet går ordene «departementets ønske» igjen. Det kan knapt oppfattes som noen begrunnelse, men heller som synsing.
I den grad det skal legges ned restriksjoner eller forbud mot metoder /utstyr i jaktsammenheng bør slike begrensninger være begrunnet i fare for ulempe eller skade, eller ha uheldige etiske, forvaltnings eller sikkerhetsmessige konsekvenser. Termiske kikkerter og sikter er allerede i utstakt bruk pr i dag, spesielt ved jakt på hjortevilt. Det framkommer i notatet ingen argumentasjon for at denne type nattoptikk ikke skal kunne brukes videre. Det kunne vært på sin plass at forslagsstiller kommer med en oppsummering av negative påvirkninger/ konsekvenser ved videre bruk.
At man tillater disse brukt på villsvin er for så vidt greit begrunnet, men med noen uforståelige, detaljerte begrensninger. Man kunne jo like greit brukt samme begrunnelse på all regulert jakt, der felling forgår etter drifts/avskytingsplaner/ kvotetildelinger. Det er vel i utgangspunktet et ønske at jakta skal være så effektiv at avskytingsplaner eller lisenser oppfylles. Det vil da hovedsakelig gjelde for alle typer kløvvilt og de store rovdyra. At denne jakta i noen grad kan effektiviseres fremstår etter mitt syn ikke som negativt all den tid det ikke er metoden som skal begrense uttaket, men gitte fellingsplaner. Slik sett vil heller ikke bruken av denne type teknologi komme i konflikt med Bernkonvensjonens intensjon om vern av truede eller sårbare dyrearter.
Bruk av slike kikkerter eller siktemidler vil ikke avlede dyras oppmerksomhet, lokke eller skremme disse, så dyrevelferdsmessig er det vanskelig å se at de vil ha negativ virkning. Sikkerhetsmessig er det også vanskelig å se ulemper, da en vil få bedre oversikt over terreng ved dårlige lysforhold.
Under ettersøk på mulig skadet vilt vil bruk av lysforsterkning/ termisk kunne underlette betraktelig, og må uten videre kunne sies å være dyrevelferdsmessig positivt, så hvorfor bruk av slik teknologi ikke skal tillates i den sammenheng er rimelig uforståelig, og fremstår som direkte i strid med ordlyden i § 19. Selv uten at felling kan defineres som skadeskyting, kan viltet befinne seg et stykke fra skuddplass og bruk av for eksempel termisk kikkert vil kunne være et effektivt hjelpemiddel for å finne viltet, dag som natt, og evt. kan man unngå unødvendig tilkalling av ettersøksekvipasje.
Man har slik forslaget er utformet, satt kraftige begrensninger på hva som kan bringes med av slik teknologi i en jaktsituasjon enten det er lyst eller mørkt. Skille mellom digitale apparater fremst beregnet på å ta levende eller stillbilder og observasjonsutstyr er i ferd med å viskes ut da sistnevnte gjerne inneholder funksjon for både video og bilder. For eksempel vil man kunne se for seg at et digitalkamera kan rammes av forbudet. Det samme gjelder termiske kikkerter, som også gjerne har kamera/ videofunksjon. Teknologiutviklingen går raskt, og det er ikke usannsynlig at det i overskuelig framtid vil finnes digitale kameraer som vil kunne «se» godt i mørket uten hjelp fra hverken synlig eller usynlig lys. Slike vil da med notatets ordlyd være forbudt å bringe med seg i en jaktsituasjon, da eventuell bruk av slike for å ta bilder eller film vil kunne betraktes som observasjon «i jaktøyemed».
Om all slik teknologi skulle forbys i en jaktsammenheng ville det vært mer betryggende med en mer spesifikk definisjon på hva som faktisk vil være ulovlig å bringe med seg. Da slipper man i etterkant evt. rundskriv, der forvaltningen etter eget syn utdyper dette. Et skille mellom kikkerter/kamera på den ene siden, og våpenmonterte sikter på den andre ville også kunne lette utformingen og derved forståelsen av lovverket.
Vi har gjennom de siste 40- 50 år sett en jevn utvikling av utstyr og teknologi som er tatt i bruk for både å effektivisere jakta, gjøre skudd mot vilt sikrere, og ellers gi sikkerhetsmessig gevinst. Nevnes kan for eksempel jaktradio, hundepeilere og avstandsmålere. Gode optiske sikter med opplyst retikkel er blitt allemannseie. Da er det noe uforståelig at ikke ny teknologi som kan gi mulighet til sikrere observasjon og eventuelt skudd mot vilt under dårlige lysforhold ikke skal kunne brukes videre.
For å unngå en skjerping av dagens rettstilstand er mitt forlag derfor;
At notatets ordlyd endres slik at det i under ordinær jakt, etter viltlovens §20, ikke er forbud mot denne type teknologi for observasjon. Videre at det ikke er forbud mot våpenmonterte sikter med denne teknologi under ordinær jakt på viltbestander der felling reguleres med kvoter, samt på rovvilt. Det vil si jakt der bestander forvaltes under et fellingsregime, og det ikke er metode og jakttid som primært setter begrensning for fellingstall. Det vil da også være unødvendig med særskilt varsling ved ettersøk av påskutt vilt som beskrevet i viltlovens §20, fjerde ledd.