Høringsnotat om forslag til endringer i tvisteloven mv. – ankesiling, rettsmekling mv
Vi viser til høringsnotat datert 7. oktober 2020. Asker og Bærum tingrett har kommentarer til enkelte av lovforslagene.
Vitners plikt til å oppgi personalia i barnevernsaker
Asker og Bærum tingrett støtter forslaget om å endre tvisteloven § 24-8, slik at retten kan bestemme at vitnets personalia ikke skal oppgis i retten, når dette er nødvendig for å holde barnets adresse skjult. Det er et klart behov for å hjemle en adgang til å holde for eksempel fosterforeldrenes personalia skjult i barnevernsaker, der barnet bor på sperret adresse. Hensynet til barnas sikkerhet må her gå foran de utfordringene som en slik lovhjemmel reiser når det gjelder kontradiksjon. Alternativet vil ellers kunne være at retten får fosterforeldrenes synspunkter fremført indirekte via representanter for barnevernet, noe som ikke opplyser saken like godt. Det bør være tilstrekkelig at vitnenes personalia i slike tilfeller leveres skriftlig til retten. Vi er også enige i man bør innta en hjemmel som åpner for at man om nødvendig kan gjennomføre vitnets forklaring som fjernavhør.
Asker og Bærum tingrett har et løpende fokus på å rettsmekle saker som kan egne seg for forliksforhandlinger og minnelig løsning. Det er ikke tvil om at rettsmekling i svært mange tilfeller er bra for partene. På prinsipielt grunnlag vil vi imidlertid bemerke at partene har krav på å få en rettsavgjørelse, når de kommer med en sak som de ønsker å få løst ved domstolen. Det gir normalt ikke noe godt forhandlingsklima, dersom ikke partene ønsker rettsmekling, og det kan være lite vunnet ved å tvinge en motvillig part til meklingsbordet. En god meklingsprosess er en prosess der partene selv kan føle seg trygge på at de har styring underveis og kontroll med resultatet. Grunnlaget for en mulig rettsmekling legges i en dialog mellom dommeren og prosessfullmektigene under saksforberedelsen. Det er der man må «sette inn støtet», for å få partene til forhandlingsbordet.
Vi er for vår del tvilende til om de lovforslagene som departementet foreslår i seg selv vil være egnet til å høyne andelen av saker som rettsmekles. Hvis departementet likevel ønsker bruke lovendring som en signalfunksjon, er vi mest tilbøyelig til å støtte forslaget om å endre tvisteloven § 8-3 annet ledd tredje punktum, der terskelen legges noe lavere for å beslutte rettsmekling, hvis ikke partenes vilje er til stede. Fordelen med det alternativet er blant annet at det kan gjelde både for tingrettene og lagmannsrettene.
For øvrig er vi enige i at man bør rettsmekle i småkravssaker i større utstrekning enn i dag. Dette er saker som ofte kan egne seg godt for mekling på et tidlig stadium. Samtidig må man selvsagt vurdere om det samlede kostnadsbildet i saken gjør det forsvarlig å bruke ressurser på å rettsmekle saken.
Bruk av interne straffesaksdokumenter i sivile saker
Vi har ingen innvendinger mot realiteten i forslaget. Under punkt 4.4.2 om tilgang til andre opplysninger som faller utenfor innsyn i straffesaker, synes vi imidlertid at det foreslåtte tillegget til politiregisterloven § 30 gjør at bestemmelsen blir uklar og tungt tilgjengelig, med flere negasjoner. Etter vårt syn virker det ryddigere å ta denne type regler inn i tvistelovens beviskapittel – dersom man samtidig kan sørge for å utforme bestemmelsen slik at den ikke får for vid utstrekning.
Obligatorisk bruk av bestemte elektroniske løsninger i kommunikasjon med domstolene - fristavbrudd
Asker og Bærum tingrett støtter forslaget om å knytte registreringsplikten i Aktørportalen til innføring i advokatregisteret/autorisasjon til å være advokatfullmektig. Det vil være en ordning som er enkel å praktisere, både for advokater og domstoler. Vi er også enige i at fristavbrudd bare skal kunne skje ved å sende inn dokumenter gjennom elektroniske løsninger, i de tilfellene der det er obligatorisk å kommunisere elektronisk med domstolene.
Strømming av rettsmøter på domstolenes nettsider
Vi støtter forslaget om å lovfeste muligheten for å kunne strømme rettsmøter på domstolenes egne nettsider. Vi har konkret erfaring med at smittevernrestriksjoner begrenser adgangen til å ha medierepresentanter i tinghuset. Da må strømming kunne være et aktuelt alternativ. Å gjennomføre strømming på en god måte i større saker er samtidig krevende for domstolene, både når det gjelder utstyr og personell. Vi trengte for vår del ekstern teknisk bistand under hele gjennomføringen av en straffesak som varte i tre uker. Som departementet skriver i høringsbrevet, kan det derfor ikke være noe pålegg til alle domstoler om til enhver tid å kunne strømme saker.
Vi vil videre peke på de særlige utfordringene som reiser seg, når det besluttes at deler av saken skal føres for lukkede dører. Et problem for oss var at strømmeløsningen ikke åpnet for å dele tilhørerne i grupper, slik at representanter for mediene kunne følge forhandlingene med referatforbud, mens andre tilhørere ble koblet helt ut. Vi er usikre på om det opplegget som skisseres i høringsbrevet ivaretar behovet for deling på en tilstrekkelig god måte rent teknisk/praktisk.
Asker og Bærum tingrett
Vitners plikt til å oppgi personalia i barnevernsaker
Asker og Bærum tingrett støtter forslaget om å endre tvisteloven § 24-8, slik at retten kan bestemme at vitnets personalia ikke skal oppgis i retten, når dette er nødvendig for å holde barnets adresse skjult. Det er et klart behov for å hjemle en adgang til å holde for eksempel fosterforeldrenes personalia skjult i barnevernsaker, der barnet bor på sperret adresse. Hensynet til barnas sikkerhet må her gå foran de utfordringene som en slik lovhjemmel reiser når det gjelder kontradiksjon. Alternativet vil ellers kunne være at retten får fosterforeldrenes synspunkter fremført indirekte via representanter for barnevernet, noe som ikke opplyser saken like godt. Det bør være tilstrekkelig at vitnenes personalia i slike tilfeller leveres skriftlig til retten. Vi er også enige i man bør innta en hjemmel som åpner for at man om nødvendig kan gjennomføre vitnets forklaring som fjernavhør.
Asker og Bærum tingrett har et løpende fokus på å rettsmekle saker som kan egne seg for forliksforhandlinger og minnelig løsning. Det er ikke tvil om at rettsmekling i svært mange tilfeller er bra for partene. På prinsipielt grunnlag vil vi imidlertid bemerke at partene har krav på å få en rettsavgjørelse, når de kommer med en sak som de ønsker å få løst ved domstolen. Det gir normalt ikke noe godt forhandlingsklima, dersom ikke partene ønsker rettsmekling, og det kan være lite vunnet ved å tvinge en motvillig part til meklingsbordet. En god meklingsprosess er en prosess der partene selv kan føle seg trygge på at de har styring underveis og kontroll med resultatet. Grunnlaget for en mulig rettsmekling legges i en dialog mellom dommeren og prosessfullmektigene under saksforberedelsen. Det er der man må «sette inn støtet», for å få partene til forhandlingsbordet.
Vi er for vår del tvilende til om de lovforslagene som departementet foreslår i seg selv vil være egnet til å høyne andelen av saker som rettsmekles. Hvis departementet likevel ønsker bruke lovendring som en signalfunksjon, er vi mest tilbøyelig til å støtte forslaget om å endre tvisteloven § 8-3 annet ledd tredje punktum, der terskelen legges noe lavere for å beslutte rettsmekling, hvis ikke partenes vilje er til stede. Fordelen med det alternativet er blant annet at det kan gjelde både for tingrettene og lagmannsrettene.
For øvrig er vi enige i at man bør rettsmekle i småkravssaker i større utstrekning enn i dag. Dette er saker som ofte kan egne seg godt for mekling på et tidlig stadium. Samtidig må man selvsagt vurdere om det samlede kostnadsbildet i saken gjør det forsvarlig å bruke ressurser på å rettsmekle saken.
Bruk av interne straffesaksdokumenter i sivile saker
Vi har ingen innvendinger mot realiteten i forslaget. Under punkt 4.4.2 om tilgang til andre opplysninger som faller utenfor innsyn i straffesaker, synes vi imidlertid at det foreslåtte tillegget til politiregisterloven § 30 gjør at bestemmelsen blir uklar og tungt tilgjengelig, med flere negasjoner. Etter vårt syn virker det ryddigere å ta denne type regler inn i tvistelovens beviskapittel – dersom man samtidig kan sørge for å utforme bestemmelsen slik at den ikke får for vid utstrekning.
Obligatorisk bruk av bestemte elektroniske løsninger i kommunikasjon med domstolene - fristavbrudd
Asker og Bærum tingrett støtter forslaget om å knytte registreringsplikten i Aktørportalen til innføring i advokatregisteret/autorisasjon til å være advokatfullmektig. Det vil være en ordning som er enkel å praktisere, både for advokater og domstoler. Vi er også enige i at fristavbrudd bare skal kunne skje ved å sende inn dokumenter gjennom elektroniske løsninger, i de tilfellene der det er obligatorisk å kommunisere elektronisk med domstolene.
Strømming av rettsmøter på domstolenes nettsider
Vi støtter forslaget om å lovfeste muligheten for å kunne strømme rettsmøter på domstolenes egne nettsider. Vi har konkret erfaring med at smittevernrestriksjoner begrenser adgangen til å ha medierepresentanter i tinghuset. Da må strømming kunne være et aktuelt alternativ. Å gjennomføre strømming på en god måte i større saker er samtidig krevende for domstolene, både når det gjelder utstyr og personell. Vi trengte for vår del ekstern teknisk bistand under hele gjennomføringen av en straffesak som varte i tre uker. Som departementet skriver i høringsbrevet, kan det derfor ikke være noe pålegg til alle domstoler om til enhver tid å kunne strømme saker.
Vi vil videre peke på de særlige utfordringene som reiser seg, når det besluttes at deler av saken skal føres for lukkede dører. Et problem for oss var at strømmeløsningen ikke åpnet for å dele tilhørerne i grupper, slik at representanter for mediene kunne følge forhandlingene med referatforbud, mens andre tilhørere ble koblet helt ut. Vi er usikre på om det opplegget som skisseres i høringsbrevet ivaretar behovet for deling på en tilstrekkelig god måte rent teknisk/praktisk.
Asker og Bærum tingrett