Hordaland, Sogn og Fjordane statsadvokatembeter

Dato: 05.01.2021 Høringsuttalelse fra Hordaland, Sogn og Fjordane statsadvokatmbeter Vi viser til departementets høringsbrev av 7. oktober 2020, ref. 20/4753. Punkt 4.4.1 Interne notater i straffesaker I pkt. 4.4.1. foreslår departementet at interne notater unntas fra bevisplikten etter tvisteloven. Hordaland, Sogn og Fjordane statsadvokatembeter støtter sterkt dette forslaget. Når det gjelder vår begrunnelse for å støtte forslaget vil vi først vise til Metodekontrollutvalget på side 304, som er gjengitt i høringsnotatet: «Interne dokumenter vil ofte gi uttrykk for foreløpige synspunkter på veien frem mot en endelig beslutning. De gir ikke uttrykk for påtalemyndighetens endelige standpunkt i saken, men skal legge til rette for at en endelig avgjørelse kan fattes. At slike dokumenter unntas fra innsyn medfører at interne vurderinger og meningsbrytninger vil kunne foregå fritt i etterforskingen og iretteføringen av straffesaker, uten at ansatte i politiet og påtalemyndigheten har grunn til å frykte at de vil bli konfrontert med sine standpunkter i ettertid, og at det vil skapes tvil om påtalemyndighetens standpunkt utad. Det vil kunne bidra til kvalitet i etterforskingen og dermed til mistenktes rettssikkerhet, ved at politiet fritt vil kunne innta alle relevante vurderinger uten frykt for at dette vil problematiseres i ettertid. Innsyn i politiets og påtalemyndighetens interne vurderinger før en endelig påtalebeslutning er fattet ville også kunne skape forventninger om et bestemt resultat, og således legge føringer på den endelige beslutningen.» Vi viser også til pkt. 4.5.4 i Prop. 147 L (2012-2013), og til pkt. 8.2 i vår høringsuttalelse til NOU 2016: 24 Ny straffeprosesslov, hvorfra inntas: Sakens opplysninger - Interne dokumenter, § 6-1 (2) På side 249 skriver utvalget at "«Interne dokumenter» faller utenfor saksdokumentbegrepet og er dermed unntatt fra retten til innsyn. Dette vil si dokumenter som først og fremst brukes som utgangspunkt for etterforsking, arbeidsnotater og kommunikasjon innad i påtalemyndigheten, se blant annet Rt. 1993 s. 1077, Rt. 1993 s. 1121 og Rt. 2012 s. 1481. Begrunnelsen for dette var behovet for å kunne arbeide uforstyrret med egne vurderinger før beslutninger meddeles utad. Av rettspraksis følger at også andre dokumenter av intern karakter, som korrespondanse, notater og taktiske vurderinger faller utenfor det som er gjenstand for innsyn, jf. for eksempel Borgarting lagmannsretts kjennelse i RG 1998 s. 922. Retten til innsyn omfatter i utgangspunktet heller ikke oversikts- og sammendragsrapporter utarbeidet i anledning saken, jf. Rt. 1995 s. 935". Vi mener at gjeldende rett om interne dokumenter bør videreføres og at det er feil å åpne for innsyn fordi det anføres eller antas at slike opplysninger "kan ha betydning for mistenktes forsvar". Utvalget skriver også på side 565 at terskelen for hvilke opplysninger som omfattes er ment å være lav, og er det usikkerhet om opplysningens betydning bør den inntas i saken. Det er imidlertid en absolutt nødvendighet at intern kommunikasjon under etterforskningen og påtalebehandlingen av saken kan skje uten fare for innsyn i ettertid. Det vil virke sterkt hemmende og forringe kvaliteten på etterforskings- og påtalearbeidet om det er den minste fare for at det kan bli gitt innsyn på et senere tidspunkt. Videre vil det kunne bli meget krevende for påtalemyndigheten å imøtegå anførsler om at slike opplysninger "kan ha" betydning for mistenktes forsvar, og tilsvarende vanskelig for retten å ta stilling til det. Det er også all grunn til å tro at dette er en hjemmel som vil bli påberopt og derfor vil bidra til flere rettslige prosesser om slike spørsmål enn i dag. Begrunnelsen for unntaket fra innsyn i straffesaken gjør seg langt på vei tilsvarende gjeldende. Dersom slike dokumenter ikke er og forblir interne, også etter at straffesaken er avsluttet og i etterfølgende sivile saker, vil det tvinge frem mindre betryggende arbeidsmetoder som svekker kvaliteten og effektiviteten til straffeforfølgningen. Politiet og påtalemyndighetens innledende og foreløpige teser og vurderinger vil bli gjort på en annen måte, med dårligere notoritet, og med fare for at tilnærmingen og vurderingene ikke blir like åpen og kritisk. Vi mener begrunnelsen for å nekte innsyn mens straffesaken pågår, i det alt vesentligste også gjør seg gjeldende etter at saken er avgjort og når innsynsspørsmålet reises i en sivil sak. Det er innsyn som sådan som vil være sterkt hemmende politiet og påtalemyndighetens arbeidsmetoder og straffeforfølgningens kvalitet og effektivitet. Det er underordnet hvilket tidspunkt det gis innsyn. Vi mener den beste lovtekniske løsning vil være det alternative forslaget til tvl. § 21-5, men slik at "straffeprosesslovens regler" erstattes med "straffeprosessuelle regler". "[I]nterne dokumenter" bør fjernes, fordi straffeprosessloven ikke selv bruker dett begrepet og fordi det vil åpne opp reguleringen til også å omfatte deler av det som høringsnotatets pkt. 4.4.2. gjelder. Slik: «Enhver plikter å gi forklaring om faktiske forhold og gi tilgang til gjenstander mv. som kan utgjøre bevis i en rettssak, med de begrensninger som følger av bevisforbud og bevisfritak i kapittel 22, andre bevisregler i denne loven og av straffeprosessuelle regler om innsyn i straffesaker.» Punkt 4.4.2. Tilgang til andre opplysninger som faller utenfor innsyn i straffesaker Hordaland, Sogn og Fjordane statsadvokatembeter har lite erfaring med innsynskrav (med utspring i sivile tvister) som retter seg mot opplysninger utenfor straffesak eller opplysninger som straffesakens parter ikke har hatt innsyn i (ut over interne dokumenter). Høringsnotatet gir som eksempler opplysninger fra forebyggende virksomhet, opplysninger om kilder og informanter o.a. Dersom det er snakk om opplysninger som (også) har en tilknytning til en straffesak, men som etter straffeprosessuelle regler ikke er en del av sakens dokumenter/opplysninger og gjenstand for innsyn for partene, antas løsningen å følge av forslaget over til endringer i tvil. § 21-5. Hvorvidt det er grunnlag for unntak fra taushetsplikten og å gi innsyn i andre ikke straffesaks-relaterte opplysninger som politiet og påtalemyndigheten har, antas å måtte avgjøres ved en konkret interessevurdering i den enkelte sak som i dag. Denne interesseavveiningen vil måtte bli meget forskjellig avhengig av type sivilt tvist. Vi reiser derfor spørsmålet om det egentlig er et behov for å presisere og nyansere bevisforbudet i § 22-3. Det er ikke opplagt at politiregisterloven § 30 medfører at tvisteloven § 22-3 om taushetsbelagte opplysninger ikke får anvendelse. Den uklarheten som hersker her bør fjernes ved en presisering av loven. Vi mener at det beste vil være det alternative forslaget til departementet, selv om det byr på noen lovtekniske utfordringer. Vi mener altså at det bør være en særskilt regulering av opplysninger som partene i den sivile tvisten ikke kan kreve utlevert etter politiregisterloven (og heller ikke har rett til innsyn i etter straffeprosessloven, jf over). Pkt. 10. Strømming av rettsmøter Hordaland, Sogn og Fjordane statsadvokatembeter er enig i at det i saker av stor allmenn interesse kan være hensiktsmessig med strømming av rettsmøter, og at det er naturlig å hjemle adgangen i loven. Terskelen for unntak bør imidlertid være lav, og langt lavere enn etter domstolloven § 125 om lukkede dører. Mange straffesaker eksponerer svært personlige opplysninger og private forhold for de involverte. Dersom de involverte vet at forklaringene strømmes og er tilgjengelig for alle, med mulighet for opptak, lagring og spredning, vil det kunne oppleves som en stor belastning som i seg selv er svært uheldig, og det vil også kunne hemme sakens opplysning allerede på etterforskingsstadiet og ved iretteføringen. Det kan også være grunn til å frykte at noen vil unnlate å anmelde straffbare forhold, også svært alvorlige, om de må forvente at rettsforhandlingene kringkastes ufiltrert. Det må tas høyde for at en lovendring som har strømming som utgangspunkt i alle saker, vil medføre ikke ubetydelig merarbeid for domstolene, og partene til å behandle begjæringer om unntak. I dag er situasjonen at retten sjelden må skrive kjennelse om lukkede dører og referatforbud fordi det ikke er noen til stede. Vi mener at lovens utgangspunkt bør være at strømming krever særskilt beslutning fra retten, og at vilkåret bør være at det ikke kan antas å ha en uheldig virkning for behandlingen av saken eller at hensynet til personvernet eller andre grunner taler avgjørende imot. Slike andre grunner kan være sakskategori og mer generelle betraktninger om konsekvensene av strømming. Med vennlig hilsen Eirik Stolt-Nielsen embetsleder Jan-Inge Wensell Raanes statsadvokat Justis- og beredskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"