HØRINGSUTTALELSE FRA NEDRE TELEMARK JORDSKIFTERETT
– FORSLAG TIL ENDRINGER I TVISTELOVEN MV.
Vi viser til høring fra Justis- og beredskapsdepartementet med forslag til endringer i tvisteloven, domstolloven, jordskiftelova, politiregisterloven og forskrift om elektronisk kommunikasjon med domstolene. Vår uttalelse knytter seg til noen av forslagene.
I høringsnotatet forslås det endringer i tvisteloven § 8-3 om rettsmekling. Departementet har sett nærmere på to alternative endringsforslag. Det første alternativet går ut på å oppstille en hovedregel om at det skal gjennomføres rettsmekling. Det andre alternativet er å videreføre utgangspunktet om at rettsmekling gjennomføres dersom retten beslutter det, men å innføre en lavere terskel for å beslutte rettsmekling selv om partenes vilje ikke er til stede.
Tvisteloven kapittel 8 II er i henhold til jordskiftelova § 6-18 gjort gjeldende «så langt det høver for rettsmekling i tvist om grenser, eigedomsrett, rettar og anna for jordskifterettane». Som følge av dette vil en endring av tvisteloven § 8-3 også få betydning for jordskifterettene.
Vi har sett nærmere på forslagene til endringer av tvisteloven § 8-3 og støtter utgangspunktet om å få flere saker gjennomført ved rettsmekling. Vi bygger dette standpunktet på at vi mener dette er en god og effektiv måte å løse saker på også for jordskifterettene, og ikke minst for partene i saker for jordskifterettene.
Vi støtter også at det gjøres endringer i tvisteloven § 8-3 som går i retning av at det i større grad skal forsøkes å få partene til å samtykke til en rettsmekling. Med utgangspunkt i den erfaringen vi har med å veilede parter til rettsmekling, synes vi endringen i det første alternativet virker mest hensiktsmessig. Dersom hovedregelen blir at det skal foretas rettsmekling, mener vi likevel det er viktig at det også er muligheter for å kunne gjøre unntak for dette, slik som framgår i forslaget til § 8-3 (2). Å pålegge en part som absolutt ikke ønsker en rettsmekling, en slik prosess, vil være lite formålstjenlig både for partene og retten.
Vi er også enige med departementet i at endringen vil kunne ha en «en pedagogisk funksjon». Med endringen i det første alternativet vil det ikke være noen tvil om hva som er hovedregelen i forhold til en gjennomføring av en rettsmekling. Med det andre alternativet kan endringen være så liten at mange domstoler/dommere fortsetter samme praksis som før.
I høringsforslaget foreslås det videre en endring av domstolloven § 146 annet ledd nytt siste punktum som innebærer at når bruk av bestemte elektroniske løsninger i skriftlig kommunikasjon med domstolene er obligatorisk etter § 197 a tredje ledd, avbrytes fristen bare ved bruk av de elektroniske løsningene.
Vi støtter denne endringen og er enig med departementet i at siden advokater og autoriserte advokatfullmektiger etter nærmere regler allerede plikter å registrere seg og kommunisere med domstolene gjennom Aktørportalen, antas konsekvensene av forslaget å være meget begrensede. Vi mener dette likevel er en viktig endring for å unngå uklarheter i reglene om fristavbrytelser.
I høringsforslaget forslås det også å endre sakskostnadsbegrensningen i jordskifteloven § 7-9 fra kr 125 000,- til kr 250 000,-. Vi støtter denne endringen så lenge verdigrensa for småkravsprosess i tvisteloven § 10-5 annet ledd er endret til kr 250 000,-.
Til slutt i høringsforslaget gis det eksempel på hvordan en bestemmelse for å kunne strømme rettsmøter på åpne nettsider kan lyde. Vi er positiv til en slik lovendring, men er enig i at bestemmelsen ikke må gi rettskrav på at et rettsmøte skal strømmes. Dette vil være vanskelig å praktisere i forhold til hvilket teknisk utstyr domstolene har i dag. I tillegg vil det for jordskifterettenes del være en utfordring knyttet til at vi ofte gjennomfører rettsmøter utenfor vårt faste rettssted. Ellers vil vi legge til at mange av de sakene jordskifteretten gjennomfører har mer enn to parter. I enkelte saker er det svært mange parter, og i disse tilfellene vil det være hensiktsmessig om det finnes muligheter for å strømme rettsmøter.
– FORSLAG TIL ENDRINGER I TVISTELOVEN MV.
Vi viser til høring fra Justis- og beredskapsdepartementet med forslag til endringer i tvisteloven, domstolloven, jordskiftelova, politiregisterloven og forskrift om elektronisk kommunikasjon med domstolene. Vår uttalelse knytter seg til noen av forslagene.
I høringsnotatet forslås det endringer i tvisteloven § 8-3 om rettsmekling. Departementet har sett nærmere på to alternative endringsforslag. Det første alternativet går ut på å oppstille en hovedregel om at det skal gjennomføres rettsmekling. Det andre alternativet er å videreføre utgangspunktet om at rettsmekling gjennomføres dersom retten beslutter det, men å innføre en lavere terskel for å beslutte rettsmekling selv om partenes vilje ikke er til stede.
Tvisteloven kapittel 8 II er i henhold til jordskiftelova § 6-18 gjort gjeldende «så langt det høver for rettsmekling i tvist om grenser, eigedomsrett, rettar og anna for jordskifterettane». Som følge av dette vil en endring av tvisteloven § 8-3 også få betydning for jordskifterettene.
Vi har sett nærmere på forslagene til endringer av tvisteloven § 8-3 og støtter utgangspunktet om å få flere saker gjennomført ved rettsmekling. Vi bygger dette standpunktet på at vi mener dette er en god og effektiv måte å løse saker på også for jordskifterettene, og ikke minst for partene i saker for jordskifterettene.
Vi støtter også at det gjøres endringer i tvisteloven § 8-3 som går i retning av at det i større grad skal forsøkes å få partene til å samtykke til en rettsmekling. Med utgangspunkt i den erfaringen vi har med å veilede parter til rettsmekling, synes vi endringen i det første alternativet virker mest hensiktsmessig. Dersom hovedregelen blir at det skal foretas rettsmekling, mener vi likevel det er viktig at det også er muligheter for å kunne gjøre unntak for dette, slik som framgår i forslaget til § 8-3 (2). Å pålegge en part som absolutt ikke ønsker en rettsmekling, en slik prosess, vil være lite formålstjenlig både for partene og retten.
Vi er også enige med departementet i at endringen vil kunne ha en «en pedagogisk funksjon». Med endringen i det første alternativet vil det ikke være noen tvil om hva som er hovedregelen i forhold til en gjennomføring av en rettsmekling. Med det andre alternativet kan endringen være så liten at mange domstoler/dommere fortsetter samme praksis som før.
I høringsforslaget foreslås det videre en endring av domstolloven § 146 annet ledd nytt siste punktum som innebærer at når bruk av bestemte elektroniske løsninger i skriftlig kommunikasjon med domstolene er obligatorisk etter § 197 a tredje ledd, avbrytes fristen bare ved bruk av de elektroniske løsningene.
Vi støtter denne endringen og er enig med departementet i at siden advokater og autoriserte advokatfullmektiger etter nærmere regler allerede plikter å registrere seg og kommunisere med domstolene gjennom Aktørportalen, antas konsekvensene av forslaget å være meget begrensede. Vi mener dette likevel er en viktig endring for å unngå uklarheter i reglene om fristavbrytelser.
I høringsforslaget forslås det også å endre sakskostnadsbegrensningen i jordskifteloven § 7-9 fra kr 125 000,- til kr 250 000,-. Vi støtter denne endringen så lenge verdigrensa for småkravsprosess i tvisteloven § 10-5 annet ledd er endret til kr 250 000,-.
Til slutt i høringsforslaget gis det eksempel på hvordan en bestemmelse for å kunne strømme rettsmøter på åpne nettsider kan lyde. Vi er positiv til en slik lovendring, men er enig i at bestemmelsen ikke må gi rettskrav på at et rettsmøte skal strømmes. Dette vil være vanskelig å praktisere i forhold til hvilket teknisk utstyr domstolene har i dag. I tillegg vil det for jordskifterettenes del være en utfordring knyttet til at vi ofte gjennomfører rettsmøter utenfor vårt faste rettssted. Ellers vil vi legge til at mange av de sakene jordskifteretten gjennomfører har mer enn to parter. I enkelte saker er det svært mange parter, og i disse tilfellene vil det være hensiktsmessig om det finnes muligheter for å strømme rettsmøter.