Høringssvar på kap. 4.6; Bruk av ikke-anonyme læringsmiljøundersøkelser i skolemiljøsaker:
- ikke-anonyme læringsmiljøundersøkelser bør kunne brukes i det forebyggende arbeidet, men det bør også være mulig å spørre om navn på enkeltelever ved spørsmål om negative relasjoner. I det forebyggende arbeidet rundt skolemiljø foregår det hver dag mange samtaler mellom elever og ansatte. I disse samtalene kommer det fram navn på enkeltelever. Vi kan ikke se at det er noe anderledes enn att det kommer fram navn på enkeltelever på et spørreskjema. Alle undersøkelser som gjøres følges opp av samtaler med alle elever enkeltvis og det gjør at alle får vite om noen har skrevet dems navn. Hva gjør vi med opplysninger som kommer fram muntlig? Vi synes forslaget slik det er foreslått i høringsnotatet er stivbent og ikke er til barnenes beste. Her opplever vi at man har tatt mere hensyn til personvern enn til at det skal legges til rette for å jobbe med et godt skolemiljø for alle etter kap. 9a i Opplæringsloven.
- Alle undersøkelser/samtaler må følges opp av samtaler med de elevene som er berørt av undersøkelsen/samtalen. Derfor mener vi det bør være krav om at skolene på egnet måte skal kontrollere riktigheten av opplysningene som kommer fram i bruken av undersøkelser (både muntlige og skriftllige ndersøkelser).
- det bør ikke være krav til sletting, men til forsvarlig oppbevaring. Våre skoler får flere ganger i året i oppgave å ta fram og beskrive skolesituasjonen for elever som gikk ut av gr. skolen for mere enn 10 år siden. Derfor er det viktig at all dokumentasjon finnes tilgjengelig.
Om forslaget til ny forskrift vedtas føler vi at skolene står dårligere rustet til å gjennomføre forbyggende arbeid i forhold til kap. 9a i Opplæringsloven. Vi ønsker å bruke skriftlige undersøkelser sammen med samtaler da dette gjør at vi oppfyller dokumentasjonskravet.
- ikke-anonyme læringsmiljøundersøkelser bør kunne brukes i det forebyggende arbeidet, men det bør også være mulig å spørre om navn på enkeltelever ved spørsmål om negative relasjoner. I det forebyggende arbeidet rundt skolemiljø foregår det hver dag mange samtaler mellom elever og ansatte. I disse samtalene kommer det fram navn på enkeltelever. Vi kan ikke se at det er noe anderledes enn att det kommer fram navn på enkeltelever på et spørreskjema. Alle undersøkelser som gjøres følges opp av samtaler med alle elever enkeltvis og det gjør at alle får vite om noen har skrevet dems navn. Hva gjør vi med opplysninger som kommer fram muntlig? Vi synes forslaget slik det er foreslått i høringsnotatet er stivbent og ikke er til barnenes beste. Her opplever vi at man har tatt mere hensyn til personvern enn til at det skal legges til rette for å jobbe med et godt skolemiljø for alle etter kap. 9a i Opplæringsloven.
- Alle undersøkelser/samtaler må følges opp av samtaler med de elevene som er berørt av undersøkelsen/samtalen. Derfor mener vi det bør være krav om at skolene på egnet måte skal kontrollere riktigheten av opplysningene som kommer fram i bruken av undersøkelser (både muntlige og skriftllige ndersøkelser).
- det bør ikke være krav til sletting, men til forsvarlig oppbevaring. Våre skoler får flere ganger i året i oppgave å ta fram og beskrive skolesituasjonen for elever som gikk ut av gr. skolen for mere enn 10 år siden. Derfor er det viktig at all dokumentasjon finnes tilgjengelig.
Om forslaget til ny forskrift vedtas føler vi at skolene står dårligere rustet til å gjennomføre forbyggende arbeid i forhold til kap. 9a i Opplæringsloven. Vi ønsker å bruke skriftlige undersøkelser sammen med samtaler da dette gjør at vi oppfyller dokumentasjonskravet.