Svar på høring – Endringer i barnehageloven, opplæringsloven og friskoleloven. Behandling av personopplysninger
Innsender: Fylkesmannen i Oslo og Viken (Statsforvalteren i Oslo og Viken)
Innledningsvis vil vi si at vi i all hovedsak er enige i forslagene i høringsnotatet, og vi mener at det er viktig og riktig å presisere de supplerende rettsgrunnlagene.
Likevel merker vi oss at bestemmelsene i skole og barnehage fører til omfattende lagring og deling av informasjon om det enkelte barnet. Selv om det er positivt at lov og forskrifter presiserer rettsgrunnlaget for lagring og deling av opplysninger om elever i skolen, ser vi viktigheten av en særlig bevissthet til hvilke opplysninger som samles inn og lagres. Slik reglene er i dag om barnehage- og skolemiljø krever dette omfattende innsamling og lagring av sensitiv informasjon om de enkelte barn og unge. Det er plikt til opplæring i Norge, og hovedvekten av alle barn og unge får denne opplæringen i skolen. Elever og foreldre kan derfor ikke velge selv hvorvidt opplysninger om barnet skal samles inn og lagres.
Våre innspill til forslaget
1. Når det gjelder spørsmålene til ikke-anonyme læringsmiljøundersøkelser er vi enig i alle forslagene. (s. 96)
2. Videre vil vi trekke frem at det er positivt at det presiseres at innholdet i et vedtak om pålagt skolebytte skal utgjøre en ytre grense for hva slags opplysninger som skal kunne utleveres fra den gamle til den nye skolen. (s. 114)
3. Til spørsmålet om fylkeskommunen trenger opplysninger om karakterer og fravær for alle elever, eller bare de som søker om inntak, mener vi at det bør begrenses til de som søker inntak, og ikke alle elever. Vi støtter også forslaget om at det er tilstrekkelig at det er fraværet som er ført på vitnemålet til den enkelte elev fra ungdomsskolen som deles ved overgang til videregående skole. (s. 114)
4. Vi støtter vurderingen av at det er viktig at både kompetansebevis og vitnemål lagres i Norsk vitnemålsdatabase (NVB), og ikke bare vitnemålene slik det er i dag. Vi er enig i argumentasjonen om at dette vil motvirke dokumentforfalskning og omgåelse av opptaksreglene, og vi ser også at NVB har en viktig kontrollfunksjon for føring av vitnemål.
Vi støtter også forslaget om at det skal være en plikt til å registrere vitnemål og kompetansebevis. Vi ser imidlertid at det er kun i opplæringsloven at det foreslås en plikt til å sende inn vitnemål og kompetansebevis. Det framgår i forslaget til ny bestemmelse at det er «fylkeskommuner og andre som har ansvar for videregående opplæring» denne plikten gjelder. Det kommer ikke forslag om tilsvarende bestemmelse i friskoleloven.
Vi mener at det er viktig at også friskolene omfattes av plikten til føre vitnemål og kompetansebevis i NVB, og at dette kommer tydelig frem i lovverket. Dette er særlig viktig for å gjenfinne dokumentasjon på kompetanse også etter at friskoler er lagt ned, særlig fordi friskolene per i dag ikke omfattes av arkivloven. Vi får stadig henvendelser fra tidligere elever som ønsker kopi av vitnemål eller karakterutskrifter friskoler som er lagt ned (s. 128)
Innsender: Fylkesmannen i Oslo og Viken (Statsforvalteren i Oslo og Viken)
Innledningsvis vil vi si at vi i all hovedsak er enige i forslagene i høringsnotatet, og vi mener at det er viktig og riktig å presisere de supplerende rettsgrunnlagene.
Likevel merker vi oss at bestemmelsene i skole og barnehage fører til omfattende lagring og deling av informasjon om det enkelte barnet. Selv om det er positivt at lov og forskrifter presiserer rettsgrunnlaget for lagring og deling av opplysninger om elever i skolen, ser vi viktigheten av en særlig bevissthet til hvilke opplysninger som samles inn og lagres. Slik reglene er i dag om barnehage- og skolemiljø krever dette omfattende innsamling og lagring av sensitiv informasjon om de enkelte barn og unge. Det er plikt til opplæring i Norge, og hovedvekten av alle barn og unge får denne opplæringen i skolen. Elever og foreldre kan derfor ikke velge selv hvorvidt opplysninger om barnet skal samles inn og lagres.
Våre innspill til forslaget
1. Når det gjelder spørsmålene til ikke-anonyme læringsmiljøundersøkelser er vi enig i alle forslagene. (s. 96)
2. Videre vil vi trekke frem at det er positivt at det presiseres at innholdet i et vedtak om pålagt skolebytte skal utgjøre en ytre grense for hva slags opplysninger som skal kunne utleveres fra den gamle til den nye skolen. (s. 114)
3. Til spørsmålet om fylkeskommunen trenger opplysninger om karakterer og fravær for alle elever, eller bare de som søker om inntak, mener vi at det bør begrenses til de som søker inntak, og ikke alle elever. Vi støtter også forslaget om at det er tilstrekkelig at det er fraværet som er ført på vitnemålet til den enkelte elev fra ungdomsskolen som deles ved overgang til videregående skole. (s. 114)
4. Vi støtter vurderingen av at det er viktig at både kompetansebevis og vitnemål lagres i Norsk vitnemålsdatabase (NVB), og ikke bare vitnemålene slik det er i dag. Vi er enig i argumentasjonen om at dette vil motvirke dokumentforfalskning og omgåelse av opptaksreglene, og vi ser også at NVB har en viktig kontrollfunksjon for føring av vitnemål.
Vi støtter også forslaget om at det skal være en plikt til å registrere vitnemål og kompetansebevis. Vi ser imidlertid at det er kun i opplæringsloven at det foreslås en plikt til å sende inn vitnemål og kompetansebevis. Det framgår i forslaget til ny bestemmelse at det er «fylkeskommuner og andre som har ansvar for videregående opplæring» denne plikten gjelder. Det kommer ikke forslag om tilsvarende bestemmelse i friskoleloven.
Vi mener at det er viktig at også friskolene omfattes av plikten til føre vitnemål og kompetansebevis i NVB, og at dette kommer tydelig frem i lovverket. Dette er særlig viktig for å gjenfinne dokumentasjon på kompetanse også etter at friskoler er lagt ned, særlig fordi friskolene per i dag ikke omfattes av arkivloven. Vi får stadig henvendelser fra tidligere elever som ønsker kopi av vitnemål eller karakterutskrifter friskoler som er lagt ned (s. 128)