Det er behov for endring i regelverket for innsyn i elevlister, fordi det utfordrer barn og unges rett til personvern.
Regelverket i dag har såvidt vites kommet som glidning i praksis og endring av Offentleglova, uten at det er utredet konsekvensene for barn og unges personvern eller undergitt politisk behandling.
Dagens regelverk er slik at elevlister er åpne for offentligheten fordi hovedregelen er at forvaltningens saksdokumenter er offentlige uten særskilt hjemmel i lov eller forskrift. Ut fra gjeldende regelverk, hvor det ikke finnes hjemmel for unntak for innsyn, er det grunn til å tro at også oversikter over f.eks. barnehagebarn kan måtte utleveres ved krav om innsyn.
Offentleglova har som formål å sikre at offentlig virksomhet drives åpent og gjennomsiktig, styrke informasjons- og ytringsfriheten, den demokratiske deltakingen, rettssikkerheten for den enkelte, tilliten til det offentlige og kontrollen fra allmennheten.
Hensynene bak offentlighet i forvaltningen om åpenhet og transparens gjør seg ikke gjeldende for individuelle barn og unges skole- og klassetilhørighet på en slik måte at deres navn, adresse og telefonnummer skal gis ut til enhver som krever innsyn, og det har ikke noe bidrag til befolkningens og medienes interesse i å kunne ettergå forvaltningen og forvaltningens vedtak, særlig ikke sett opp mot den kostnaden det har for de barna og ungdommene det gjelder.
Erfaring viser at innsyn i elevlister kreves av aktører som ønsker å målrette markedsføring mot barn og unge. Det er videre et inntrykk at elevlister brukes til markedsføringsformål uten å følge regelverk knyttet til reservasjon mot reklame o.l., f.eks. ved at bedrifter søker å omgå forbudet mot reklame rettet mot mindreårige ved å påføre «foresatte til» «barnet navn». Selv om det er anledning til å reservere seg mot adressert reklame i Brønnøysundregistrene, er det ofte slik dels at foresatte ikke har tenkt på å reservere sine barn, dels at markedsføringsaktører som bruker elevlister unnlater å vaske disse mot BRREG. Enkelte av disse kommersielle interessene er gjentatte ganger blitt gjort oppmerksom på regelverket, men fortsetter likevel sin praksis.
Det er videre eksempler på at innsyn kreves for å gi personer mulighet til å spore opp enkelte barn/ ungdommer. Dagens rett til innsyn i skoleelevers personopplysninger gjør at skolen ikke har rettslig grunnlag for å hjelpe ungdommer som ber om at skoletilhørighet ikke gis ut til noen som prøver å "finne" dem. Det er vanskelig for en ungdom, og eventuelt deres foresatte, å forstå at rektor ikke har hjemmel for å la være å opplyse at en elev går på en skole, og ikke kan la være å gi ut personopplysninger på lovlig måte. Dette setter rektor i en vanskelig situasjon, i forhold til å skape trygge rammer for læring for sine elever.
Det er også en bekymring i et større perspektiv, hvor det kan være mulig for å aktører å nytte elevlister i sammenhenger som utfordrer sikkerheten ved skolene generelt.
Som nevnt innledningsvis - dagens regelverk er et resultat av glidning i praksis, hvor det for noen år tilbake forelå en uttalelse fra Lovavdelingen i Justisdepartementet som ga rektor anledning til å utvise skjønn i hvem som skulle få tilgang til elevlister, og hvor det i uttalelsen eksplisitt ble angitt at elevlister ikke kunne kreves til markedsføringsformål. Uten at saken ble tilstrekkelig belyst, ble dette endret, slik at elevlister ikke hadde noe rettslig vern, men måtte utleveres etter Offentleglova.
Ut fra disse grunner bør det ikke være generell rettslig adgang til å kreve innsyn i elevlister, men det kan eventuelt vurderes å åpne for at rektor kan utvise skjønn og tillate innsyn, særlig for formål som styrker klassemiljøet.
Regelverket i dag har såvidt vites kommet som glidning i praksis og endring av Offentleglova, uten at det er utredet konsekvensene for barn og unges personvern eller undergitt politisk behandling.
Dagens regelverk er slik at elevlister er åpne for offentligheten fordi hovedregelen er at forvaltningens saksdokumenter er offentlige uten særskilt hjemmel i lov eller forskrift. Ut fra gjeldende regelverk, hvor det ikke finnes hjemmel for unntak for innsyn, er det grunn til å tro at også oversikter over f.eks. barnehagebarn kan måtte utleveres ved krav om innsyn.
Offentleglova har som formål å sikre at offentlig virksomhet drives åpent og gjennomsiktig, styrke informasjons- og ytringsfriheten, den demokratiske deltakingen, rettssikkerheten for den enkelte, tilliten til det offentlige og kontrollen fra allmennheten.
Hensynene bak offentlighet i forvaltningen om åpenhet og transparens gjør seg ikke gjeldende for individuelle barn og unges skole- og klassetilhørighet på en slik måte at deres navn, adresse og telefonnummer skal gis ut til enhver som krever innsyn, og det har ikke noe bidrag til befolkningens og medienes interesse i å kunne ettergå forvaltningen og forvaltningens vedtak, særlig ikke sett opp mot den kostnaden det har for de barna og ungdommene det gjelder.
Erfaring viser at innsyn i elevlister kreves av aktører som ønsker å målrette markedsføring mot barn og unge. Det er videre et inntrykk at elevlister brukes til markedsføringsformål uten å følge regelverk knyttet til reservasjon mot reklame o.l., f.eks. ved at bedrifter søker å omgå forbudet mot reklame rettet mot mindreårige ved å påføre «foresatte til» «barnet navn». Selv om det er anledning til å reservere seg mot adressert reklame i Brønnøysundregistrene, er det ofte slik dels at foresatte ikke har tenkt på å reservere sine barn, dels at markedsføringsaktører som bruker elevlister unnlater å vaske disse mot BRREG. Enkelte av disse kommersielle interessene er gjentatte ganger blitt gjort oppmerksom på regelverket, men fortsetter likevel sin praksis.
Det er videre eksempler på at innsyn kreves for å gi personer mulighet til å spore opp enkelte barn/ ungdommer. Dagens rett til innsyn i skoleelevers personopplysninger gjør at skolen ikke har rettslig grunnlag for å hjelpe ungdommer som ber om at skoletilhørighet ikke gis ut til noen som prøver å "finne" dem. Det er vanskelig for en ungdom, og eventuelt deres foresatte, å forstå at rektor ikke har hjemmel for å la være å opplyse at en elev går på en skole, og ikke kan la være å gi ut personopplysninger på lovlig måte. Dette setter rektor i en vanskelig situasjon, i forhold til å skape trygge rammer for læring for sine elever.
Det er også en bekymring i et større perspektiv, hvor det kan være mulig for å aktører å nytte elevlister i sammenhenger som utfordrer sikkerheten ved skolene generelt.
Som nevnt innledningsvis - dagens regelverk er et resultat av glidning i praksis, hvor det for noen år tilbake forelå en uttalelse fra Lovavdelingen i Justisdepartementet som ga rektor anledning til å utvise skjønn i hvem som skulle få tilgang til elevlister, og hvor det i uttalelsen eksplisitt ble angitt at elevlister ikke kunne kreves til markedsføringsformål. Uten at saken ble tilstrekkelig belyst, ble dette endret, slik at elevlister ikke hadde noe rettslig vern, men måtte utleveres etter Offentleglova.
Ut fra disse grunner bør det ikke være generell rettslig adgang til å kreve innsyn i elevlister, men det kan eventuelt vurderes å åpne for at rektor kan utvise skjønn og tillate innsyn, særlig for formål som styrker klassemiljøet.