Framtiden i våre hender

Dato: 16.12.2020 Høringsnotat fra Framtiden i våre hender til rapporten “På veg mot et bedre bomsystem” Oslo, 15. desember 2020 Framtiden i våre hender takker for muligheten til å komme med innspill til regjerings behandling av rapporten “På veg mot et bedre bomsystem”. Utvalgets mandat har i hovedsak vært å se på inntektsendringer for stat og fylke av bompengeordningen slik den er i dag med framskrivninger og eventuelle alternative finansieringsordninger. Bompengeordning skal imidlertid bidra til å en rekke ulike formål hvor inntekts- og finansieringsaspektet ikke er det eneste. Framtiden i våre hender vil gjerne få sette fokus på de miljøpolitiskes formålene med bompengeordningen eller alternativer til dette. Vår tids største utfordring er det akutte behovet for omstilling vekk fra fossile energikilder og mot en mindre ressursintensivt og mer sirkulært samfunn hvor vi lykkes i å bevare størsteparten av vårt gjenværende naturmangfold. Transportsektoren står i Norge i dag ansvarlig for størsteparten av vårt fossile energiforbruk og for det største presset på naturarealene våre. I tillegg skaper transport også direkte helseutfordringer i form av lokal luftforurensning, forurensning til grunn, støy, trafikkulykker og folkehelseeffekter av inaktivitet. I søken etter et bærekraftig samfunn er det derfor vesentlig at vi lykkes med å begrense og redusere de åpenbare utfordringene vi kjenner til fra transport i dag og samtidig tenke nytt rundt hvordan vi kan oppnå en godt fungerende, helsefremmende og bærekraftige mobilitet eller samhandling i framtida. Bompengesystemet i dag har som formål både å finansiere infrastruktur, men også å bidra til oppnåelse av nullvekstmålet i byene og til å bidra til innfasing av ny teknologi, med alle de begrunnelser som ligger til grunn for dette. Framtiden i våre hender mener at utviklingen av bompengessystemet mot en overgang til veiprising i enda større grad enn i dag kan bidra til den nødvendige omstillingen av transportsektoren som vi er avhengig av, både på lang og kort sikt. Vi har dessverre ikke lenger god tid og dette arbeidet bør derfor settet i gang tidlig i kommende NTP-periode. I slike prosesser er det imidlertid også viktig å sikre god oppslutning fra befolkningen. Det krever tydelig lederskap og god kommunikasjon om formålet med endringer. Vi anbefaler også å vurdere tilpasninger på innretningen som har til hensikt å utjevnte uheldige sosiale fordelingsseffekter. Vi vil her trekke fram fem mulige tilpasninger til anbefalingene som presenteres i rapporten: Fritaket for nullutslippsteknologi må på sikt avvikles, men andre virkemidler må på plass for å sikre fortsatt rask innfasing. Rask innfasing av ny teknologi er helt avgjørende for å kutte klimagassutslipp fra transportsektoren. Bompengefritak eller rabatt har en viktig rolle i dette teknologiskiftet, men tar ikke hensyn til andre formål som prising av transport skal bidra til å oppnå, slik som trafikkbegrensning. Derfor støtter Framtiden i våre hender en gradvis avvikling av fritaket, men vi presiserer at er det viktig at vi får på plass andre tiltak som kan kompensere for avviklingen. Det er viktig å ikke gi tvetydige signaler til befolkningen rundt om det vil være mulig eller gunstig å velge fossilbaserte kjøretøy i tida framover. Det kan føre til at folk blir villedet til å ta uhensiktsmessige valg. Det ville vært gunstig for befolkningen om myndigheten satte en tydelig sluttdato for bruk av fossile personbiler i Norge, slik at en gradvis opptrapping av fossile avgifter ikke kommer som en overraskelse og at folk får tid til å reinvestere i noe nytt. Slike varslede forbud kan til eksempel kombineres med overgangsstøtte baserte på utvalgte kriterier for å forhindre at det får uheldige sosiale konsekvenser. Inntektsbortfall, men også gevinster av trafikkreduksjon Bortfall av inntekt som følge av trafikkreduksjon i veisektoren bør som utgangspunkt sees på som effektiv måloppnåelse, og vi foreslår at det utredes nærmere hvor mye det er mulig å spare i form av mindre behov for veiutbygging og lavere veislitasje ved en mer effektiv bruk av bompenger eller veiprising. Som følge av koronapandemien har både reisemønster og arbeidsrutiner endret seg vesentlig. Det er gode muligheter for at trafikkomfanget kan begrenses permanent og erstattes av digitale samhandlingsformer. En sterkere prising av transport vil gjøre slike endringer mer varige. Hele denne omstilling skaper nødvendigvis nye utfordringer for både kollektivsektoren og i forhold til å sikre at ikke sårbare befolkningsgrupper faller utenfor. Det vil kreve en omdirigering av statlige finansieringsmidler fra store utbygginger og over i bypakker, til innovasjonsmidler og finansiering av lokale og smarte løsninger. Veiprising bør settes i gang snarlig Som rapporten viser er det et dilemma for staten og for finansiering av bypakker m.m. at bompengeinntektene synker jo mer effektive de er med hensyn til trafikkreduksjon og/eller for teknologinnfasing. Dette er også en av årsakene til at en overgang til veiprising bør settes i gang snarlig. Tidligere utvalg har dokumentert godt at prisingen av eksternaliteter i transportsektoren er for lav i dag gjennom veibruksavgiften. Dette dilemmaet blir stadig mer aktuelt ettersom veibruksavgiften er lagt på drivstoff og det i dag ikke finnes noen måte å legge den på bruken av kjøretøyet. En overgang fra bompengesystem til veiprising åpner opp for muligheten til å legge veibruksavgiften fra drivstoffet og over på kjøretøybruken. Prisnivået bør i større grad enn i dag gjenspeile de faktiske samfunnskostnadene. Framtiden i våre hender støtter utvalgets anbefaling om å utrede og på sikt erstatte bompengesystemet med veiprising. Veiprising er den naturlige fortsettelsen av innfasing av ny teknologi i transportsektoren og det er ingenting å vente på. Større potensiale med veiprising Framtiden i våre hender mener at en overgang til veiprising bør skje så snart som mulig av flere grunner. En slik grunn vil være å benytte det mulighetsrommet som er skapt som følge av koronapandemien. Pandemien har lært oss å ta i bruk og utvikle nye digitale verktøy for samhandling og fått som konsekvens at vi reiser mindre. Denne omstilling i retning av mindre transportbehov kan bli varig dersom vi bidrar til en videreutvikling i den retningen på samfunnsnivå. I tillegg til økonomiske virkemidler kan også nudging og ikke-finansielle virkemidler ha stor innvirkning på handlinger. Slike virkemidler har blant annet strømselskapene begynt å ta bruk når man gir forbrukeren tilgjengelig statistikk på forbruket sitt sammenlignet med tidligere måneder eller år. Forbruket kan også sammenlignes med en gjennomsnittsnordmann i tilsvarende bolig, eller i dette tilfellet en gjennomsnitts bilbruker i samme fylke eller kommune. Denne typen informasjon gir oss som individer bedre forståelse for egne handlinger og insentiver til å endre oss og dette bør i høyeste grad også tas i bruk når systemet for veiprising etableres. Geografisk og sosial utjevning Menon Economics har på oppdrag fra Framtiden i våre hender, Fagforbundet, Naturvernforbundet, Greenpeace, Natur og ungdom og ZERO vurdert hvordan en kan få økt aksept av klimaavgifter i Norge ved å bruke avgiftsinntektene på bestemte måter. Rapporten er ennå ikke publisert, men har noen funn som er relevante inn i denne sammenhengen. Menon Economics konkluderer først og fremst med at sterkere prising av klimautslipp er avgjørende for å nå klimamålene våre, men erfaringer fra både Norge og andre land viser at det kan oppstå folkelig motstand mot slik prising i befolkningen. Det er særlig uheldige fordelingsvirkninger som kan utløse denne typen motstand. Dette kan motvirkes, eller oppstår ikke, dersom man tydelig kanaliserer inntektene fra avgiften til ytterligere offentlige og private miljøomstillingstiltak og dels dersom man gir avgiften en bedre fordelingsprofil i forhold til lav-inntekts og sårbare grupper, eventuelt også i forhold til distriktshensyn. Dette er innsikt det kan bli vesentlig å ta med seg inn i en utforming av et nytt system for veiprising. Veiprising kan utvikles til et mer fleksibelt system enn dagens bompengeordninger. Framtiden i våre hender mener at et system for veiprising i større grad enn i dag må gjenspeile de faktiske samfunnskostnadene av transport. Det vil innebære at ikke bare elbiler men også fossilbiler vil måtte betale mer for å bruke veiene med et slikt system, og at hensynet til teknlogiinnfasing tilsier at fossilbilen må avgiftsbelegges mer. Se også første avsnitt over om dette. Dette skaper selvfølgelig et dilemma for enkelte befolkningsgrupper som enten bor slik til at de er avhengig av personbil i større grad enn andre, eller som følge av hvilke yrke de har eller inntektsnivå får utfordringer med å tilpasse seg prisnivået. Med et digitalt veiprisingssystem så finnes det imidlertid også en mulighet til å justere prisnivået på bilbruk individuelt på bileier. Det betyr at det kan utvikles et system som tar både distriktspolitiske og sosiale hensyn. Vi anbefaler at en kommende utredning tar inn disse perspektivene i arbeidet sitt med utformingen av et nytt system for veiprising. Med vennlig hilsen Anja Bakken Riise Leder i Framtiden i våre hender Tonje Orsten Kristiansen Seniorrådgiver Framtiden i våre hender Samferdselsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"