Dato: 16.12.2020 Svartype: Med merknad Fredrikstad Kino er svært skeptiske til en endring av etterhåndsstøtten. Den har vært en suksess og en viktig grunn til fremgangen for norsk film og for norske kinoer. Det er ingen tvil om at gode, norske filmer med stort publikumspotensiale er svært viktig for norske kinoer. I 2020 har de norske filmene vært ekstra viktige, men også i normale kinoår er det tilgangen på norske storfilmer som avgjør om det blir et godt eller middels år for kinoene. Dette gjelder både filmer som har fått forhåndsstøtte fra NFI og filmer som er laget uten forhåndsstøtte og baserer seg på etterhåndsstøtte. Kinoene trenger store og gode norske filmer gjennom hele året, og da er det ikke tilstrekkelig med bare filmene som har fått støtte gjennom markedsordningen. Det er positivt at man vil utvide antall filmer som får støtte gjennom markedsordningen, men dette er ikke nok til å dekke kinoenes behov for kommersiell film. Det virker også udemokratisk at én instans skal få så stor bestemmelsesrett over over hvilke filmer som blir produsert. Hvis filmer som ikke får forhåndsstøtte heller ikke kan få etterhåndsstøtte, betyr det i praksis at ingen tør lage film uten forhåndsstøtte. Dette vil gi færre norske publikumsfilmer på kino og dårligere livsgrunnlag for norske kinoer. Kinoene er viktige kultursentre i små og store kommuner over hele landet, og færre besøkende på kino vil ha negative ringvirkninger for kulturhus, kafeer, restauranter, butikker mm. Og ikke minst vil det gi det norske kinopublikummet et dårligere tilbud og færre grunner til å besøke sin kino. Kinoene trenger et høyere antall brede norske publikumsfilmer jevnt fordelt gjennom hele året. Det samme gjelder familiefilm, hvor både antallet og bredden bør økes. Verst stilt er det allikevel for ungdomsfilm, hvor det produseres svært lite. Ungdom er fremtidens kinogjengere, men må i dag ofte ta til takke med å se en barnefilm som egentlig er litt barnslig for dem, eller en voksenfilm som egentlig ikke er beregnet på ungdom. I dag må publikumsrettede filmer for barn, ungdom og voksne konkurrere om midler fra samme pott, og det gir et begrenset antall filmer i alle tre kategorier. Det bør vurderes å lage en egen ordning rettet mot barnefilm. I dag er det kun de mest kommersielle barnefilmene som kan få støtte gjennom markedsordningen, mens det er svært sjelden en barnefilm når gjennom blant konsulentfilmene. Det burde produseres et større antall barnefilmer, og de burde omfatte både filmer for de yngste, de mellomste og de eldste barna, og både kommersielle og smalere barnefilmer, og både nyskrevne filmer og filmer basert på kjente konsepter. Ungdomsfilmen trenger sårt et løft. Enten gjennom en egen støtteordning eller gjennom andre former for satsning. Kanskje burde ungomsfilm få høyere etterhåndsstøtte, på samme måte som barnefilm? En bedre fordeling av forhåndsstøtten kunne slett slik ut: 30% til publikumsrettet film for voksne 25% til familiefilm 25% til ungdomsfilm 20% til kunsterisk film gjennom konsulentordningen Sammen med en videreføring av etterhåndsstøtten med samme modell som i dag ville dette med stor sannsynlighet gitt kinoene og publikum et mye bedre norsk filmtilbud enn i dag. Fredrikstad Kino stiller seg videre bak uttalelsene fra Norske Kinosjefers Forbund og Film&Kino. Kultur- og likestillingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
