Dato: 07.11.2025 Svartype: Med merknad Høringssvaret fra Helgelandsrådet refererer til vedlegg 2 til høringsnotatet 1.2 Hva er problemet? Det må gjøres noe med handlingsrommet i ny opplæringslov. Selv om Finnmark fylke er i en særstilling vil man møte de samme problemstillingene i de fleste fylkene. I vårt område på Helgelandskysten tilsier de økonomiske rammer til Nordland fylkeskommune at kollektivtilbudet blir stadig dårligere. 3 og 4. Hvis det må til bør det gjøres endringer i opplæringslov med forskrift. Dette må gjelde alle fylker. Det enkelte fylke må ikke få anledning til i egen forskrift å begrense de generelle unntakshjemler 2.LOSA-modellen 2.1 Historikk LOSA-modellen har også med hell vært brukt på ytre Helgeland rundt 2010 (Træna og Lurøy) 2.2 Hvordan LOSA gjennomføres i praksis Hovedtrekkene i f.eks LOSA-modellen og Steigenmodellen kan med fordel også brukes på ytre Helgeland. Under forutsetning at fjernundervisning i kontrollerte former tillates. Det som er viktig er at det utarbeides alternative opplæringsmodeller i tråd med lokale forutsetninger som den etablerte skolestruktur og det til enhver tids eksisterende kollektivtilbud. 2.3 Evaluering Ingen kommentar Innspill fra Fylkeskommuner og SRY 3.1 Tiltak for å opprettholde et desentralisert tilbud Ytre Helgeland består av mange øykommuner der samferdselstilbudet (buss, ferje og hurtigbåt) til/fra det enkelte regionsenteret blir stadig mere begrenset. Dette resulterer blant annet til lengre reisetid og lange dager for elevene i videregående skole fra distriktskommunen. Hvis det fleksible fjernundervisningstilbudet utvikles på de mindre videregående skolene i distriktene, ville det kunne gi bedre utnytting av fylkeskommunens ressurser satt av til videregående studietilbud. Da kunne elever i distriktene følge undervisningen i de enkelte programfag som det ikke er grunnlag for å gi på alle videregående skoler ved hjelp av fjernundervisning. Dette forutsetter at det utvikles et regionalt samarbeid mellom våre lokale videregående skoler. I vårt område er det 4 videregående skoler, henholdsvis i Sandnessjøen, Brønnøysund, Mosjøen og i Mo i Rana. De fire fylkeskommunale videregående skolene på Helgeland vil i fellesskap kunne dekke de fleste utdanningsprogrammene. Når det gjelder fellesfag vil dette kunne løses på den enkelte nærskole (videregående skole eller grunnskole) der eleven naturlig hører hjemme. Det understrekes at fjernundervisning skal gi et bedre tilbud, ikke erstatte de eksisterende opplæringstilbudene. Etter vårt syn ville det være naturlig at den lokale videregående skole for de omkringliggende kommuner har disse elevene under sine vinger.(se elevtall) Det lokale næringslivet på ytre Helgeland vil i mange fag ikke nødvendigvis ha behov for rekruttering fra fulle klasser, men ha et årlig behov for 1-5 nye fagarbeidere innen en rekke fag. Dette kan man kun imøtegå med lokal ungdom som fortsatt ønsker å bo og ta sin utdanning i distriktene. Har de først flyttet kommer de sjelden tilbake. 3.2 Mer fleksibel fjernundervisningsbestemmelse Som nevnt over så vil det lokale næringslivet på ytre Helgeland mangle fagarbeidere, men vil ikke nødvendigvis ha behov for rekruttering fra fulle klasser. Det årlig behov for lærlinger/nye fagarbeidere er i flere fag på 1 – 5 personer. I offentlig sektor vil behovet for helsefagarbeidere, barne- og ungdomsarbeidere, renholdspersonell og kokkefagene være økende i årene fremover. I privat sektor vil behovet for fagarbeidere innen eksempelvis tekniske fag og i bygge og anleggsfagene fortsatt være stor. Vi har sett at mange av disse fagene kun har vg2 tilbud på de større skolene. Igjen fordi fylkeskommunene ser seg nødt til å legge ned desentraliserte tilbud. Men mere fleksibel fjernundervisningsbestemmelse kunne de eksisterende videregående skolene utnyttes på en bedre måte. Som et eksempel kan her nevnes at nedleggelse av vg2 barne- og ungdomsarbeider ved Sandnessjøen videregående skole reduserte tilgangen på søkere med nærmere 100% til vårt opplæringskontor. I årene 2016 til 2022 hadde Opplæringskontoret ytre Helgeland i snitt ca. 10 avlagte fagprøver i dette faget i HALD-kommunene. De tre siste årene er det i snitt startet tre nye kontrakter pr år i disse kommunene. Denne nedgangen kommer som en direkte årsak av nedlagt tilbud på en våre videregående skoler. Rekrutteringen ab barne- og ungdomsarbeidere til barnehager i våre kommuner er blitt betydelig forverret med bakgrunn i nedleggingen av dette tilbudet. Dette ser vi igjen i flere fag der tilbudene ikke finnes lokalt. I våre kommuner erfarer vi at næringslivet nesten uten unntak tilbyr praksis- og læreplasser for lokal ungdom når dette etterspørres. Så tilgangen på læreplasser er ikke en utfordring. Men begrensninger i lovverket i forhold til gjennomføring av fellesfag og programfag i kontrakter med full eller delvis opplæring i bedrift oppleves begrensede. Reglene i opplæringsloven 4.1 Handlingsrommet i loven Handlingsrommet i loven må ikke kunne begrenses av den enkelte fylkeskommune i kraft av lokale forskrifter. Med f.eks bakgrunn i økonomi. 4.1.1 Fjernundervisning Ingen kommentarer utover at den lokale videregående skolen må ha organiseringen av alternative modeller i samarbeid med lokale grunnskoler eller samarbeidsorgan for bedrifter (opplæringskontor). 4.1.2 Personalet i skolen I forhold til personalet i skolen, så vil vi kommentere at det er lettere å flytte én lærer enn en gruppe av elever. Med det mener vi at programfagsundervisning i større grad kan løses med at undervisningspersonell på kunne påregnes å undervise ved flere videregående skoler, hvis dette praktisk lar seg gjennomføre. Samarbeidet mellom bedriftene og våre lokale videregående skoler er det i dag gode rutiner på, dette både i forhold til YFF og formidling og Helgelandsrådet opplever at det jobbes godt mellom våre tre videregående skoler, lokale og regionale bedrifter våre samarbeidsorgan (opplæringskontorer). 4.1.3 Fag- og timefordeling Ingen kommentarer 4.1.4 Skoledemokrati Ingen kommentarer 4.1.5 Inntak Ingen kommentarer 4.1.6 inndeling i klasse eller gruppe Ingen kommentarer 4.1.7 Skolemiljø Elever som har alternative opplæringsmodeller, må ha de samme tilbudene som de øvrige elever. 4.1.8 Gratisprinsippet og skyss Retten til like utdanning står sterkt i Norge. Dette må ikke begrenses av fylkenes manglende prioritering på samferdsel og tilrettelegging for skoleskyss. 4.1.9 Fleksible opplæringsordninger Vi har i dag mange fob- og fob1-kontrakter og har hatt det over år. Erfaringene har vært gode, men det er mere organisering med en fob-kontrakt i forhold til en ordinær 2+2 kontrakt. Dette er en av hovedgrunnene til at Helgelandsrådet ønsker alternative opplæringstilbud velkommen, der fjernundervisning er at av tiltakene for å få flere til å starte et opplæringsløp i hjemkommunene. Det brukes i dag store ressurser på alternative opplæringsmodeller for voksne, som for eksempel MVOV, Fagbrev på jobb, Menn i helse. Dette er gode tiltak som treffer sine tiltenkte grupper. Men vi må her ikke glemme de ungdommen i vår søken etter å finne alternative modeller utenfor de etablerte fagopplæringsmodellene. Vi må finne nye måter å organisere de ressursene som allerede ligger i våre offentlige skoler i form av ansatte og lokaliteter. Eksempelvis har både Ungdommens Distriktspanel og Distriktssenteret påpekt viktigheten av desentraliserte skole- og utdanningsmuligheter. I distriktene er både lokalt næringsliv og kommuner/fylkeskommuner avhengig av at vi finner bedre måter å utnytte den eksisterende infrastrukturen som finnes i eksisterende skolebygg. 4.1.10 Individuell tilrettelagt opplæring m.m. Det ligger i sakens natur at det frem i tid vil være flere eksempler på behov for tilrettelagt opplæring blant de som ønsker å fullføre videregående opplæring lokalt. 5 Aktuelle tiltak Ingen kommentar utover at alternative opplæringsmodeller bør organiseres i den eksisterende offentlige videregående skoletilbudet. 5.1 Regelendringer i lov eller forskrift Regelendringer om fjernundervisning bør komme i loven eller i forskrift til loven. Det er ikke bare lange avstander som har betydning for reisetid men også hvilke kommunikasjonsformer som ferje, hurtigbåt buss som må benyttes i den enkelt region. Den enkelte fylkeskommune bør ikke få ha til å utarbeide lokal forskrift som begrenser mulighet til fjernundervisning eller å legge til rette for alternative opplæringsmodeller. 5.2Unntaksbestemmelser Det må ikke gjøres forskjell mellom de tre nordligste fylkene. Vi ser helst at bestemmelsene gjelder hele landet. Nordland fylke er et langstrakt fylke med mange øykommuner. De offentlige kommunikasjonene som ferger og hurtigbåter er under økonomisk press, dette påvirker kollektivtilbudet til medlemskommunene våre. Vi har de siste årene sett at etablerte rutetilbud blir fjernet noe som går utover elevenes reisetid. 5.3 Positive og negative virkninger Vi ser at et tett samarbeid mellom skole og arbeidsliv våre kommuner gir gode resultater i form av tidlig formidling av læreplasser. At det samarbeides på tvers av etater som NAV, PPT, BUP, karrieresenter, grunnskoler, videregående skoler, lokale samarbeidsorgan (opplæringskontor) og offentlig og privat næringsliv er helt sentralt. Den fellesnevneren som vi vil fremheve er at det lokale samarbeidet som gir best resultater. Vår rolle i denne sammenheng er å bidra til å utvikle dette samarbeidet mellom kommunene våre med å ha det på agendaen i Helgelandsrådet. 6.Anbefalinger Følger hovedtrekkene i anbefalingene, men presiserer at det må åpnes for fjernundervisning i både programfag og fellesfag. Forslag til regulering Opplæringslovens § 14-4 Ønsker tilføyd lang reisetid Ny §5-13 Også her ønskes lang reisetid tilføyd i alle sammenhenger Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
