1. Endring av skatteloven § 10-20 første ledd – renteinntekter
Departementet foreslår et skattefritak for renteinntekter og gevinster ved realisasjon av renteinstrumenter (heretter «renteinntekter»). Skattlegging av renteinntekter skal etter forslaget kun skje hos andelseier. Alternativt forslag fra departementet, er at fondet får fradragsrett både ved utdelinger til andelseierne (som i dag), og når andelseier innløser andeler med gevinst. Departementet anbefaler løsningen med skattefritak for fondet, men ønsker innspill fra høringsinstansene om hvilken løsning som foretrekkes.
2. Endring av skatteloven § 10-20 annet ledd – utstrekningen av skattefritaket for aksjeinntekter
I høringsnotatet foreslås det at dagens skattefritak utvides til å omfatte aksjeutbytte i tillegg til aksjegevinster. Skattedirektoratet ser ikke forhold som taler mot en slik utvidelse, og støtter forslaget. Ved at skattefritaket også gjelder for utbytter, likestilles skattleggingen av aksjeinntekter uavhengig av om inntekten innvinnes ved løpende avkastning/utbytte, eller gevinst. Løsningen blir da lik som under fritaksmetoden.
Finansielle instrumenter
Skattedirektoratet er også enig i forslaget om utvidelse av skattefritaket til å gjelde inntekter fra finansielle instrumenter med aksjer som underliggende objekt. Dette på samme måte som under fritaksmetoden, men slik at (til forskjell fra fritaksmetoden) også avkastning på slike finansielle instrumenter omfattes av skattefritaket. Det er i hvert fall slik vi forstår utkast til ny lovtekst, hvor det fremgår at [f]ritak etter dette ledd [altså gevinst og utbytte] gjelder tilsvarende for finansielt instrument med aksjer som underliggende objekt.
Det bør da samtidig vurderes en endring av skatteloven § 2-38 annet ledd bokstav c til også å omfatte skattefritak for kapitalavkastning på finansielle instrumenter med kvalifiserende eierandel som underliggende objekt. I dag er skattefritaket begrenset til gevinst eller tap. Uten en slik endring vil det med foreliggende forslag til endret skatteloven § 10-20 annet ledd (gitt at foreslått lovtekst er riktig forstått), bli ulik skattlegging av fondet for inntekter fra finansielle instrumenter, avhengig av om underliggende objekt er aksjer innenfor eller utenfor EØS. Innenfor EØS vil skattefritak følge av skatteloven § 2-38 annet ledd bokstav c (avkastning ikke skattefri), og utenfor EØS skatteloven § 10-20 annet ledd (også avkastning omfattet av skattefritaket).
Unntak for lavskatteland
Skattefritaket i skatteloven § 10-20 annet ledd er foreslått snevret inn til ikke lenger å gjelde for aksjeinntekter fra selskaper i lavskatteland utenfor EØS. Avgrensningen av fritaket foreslås å gjelde både for aksjegevinster og aksjeutbytte. Skattedirektoratet har ingen innvendinger til dette, og viser som departementet til at hensynene som begrunner unntaket fra skattefritaket i fritaksmetoden, vil gjelde tilsvarende for verdipapirfond.
I foreslått lovtekst (siste punktum i annet ledd) er unntaket fra skattefritaket begrenset til gevinst ved realisasjon. Lovteksten bør derfor i tråd med departementets forslag i høringsnotatet, suppleres med at også aksjeutbytte er unntatt. Det bør videre vurderes en presisering av at tap vil være fradragsberettiget, sml. lovtekstens utforming i skatteloven § 2-38 tredje ledd.
Endelig bør det vurderes en presisering av at også inntekter fra finansielle instrumenter med lavskattelandaksjer som underliggende objekt, er omfattet av unntaket. Foreslått lovtekst er begrenset til «aksjer».
Aksjeinntekter innvunnet indirekte gjennom selskaper med deltakerfastsetting (SDF)
Departementet foreslår at aksjeinntekter som verdipapirfond innvinner indirekte gjennom et SDF, jf. skatteloven § 2-2 annet og tredje ledd, ikke lenger skal omfattes av skattefritaket i skatteloven § 10-20 annet ledd slik dagens administrative praksis legger til grunn. Heretter skal reglene praktiseres i henhold til bestemmelsens ordlyd, og ordlyden i skatteloven § 10-20 annet ledd omfatter kun aksjegevinst på direkte eide aksjer.
Skattedirektoratet er enig i forslaget, og slutter seg til departementets begrunnelser i høringsnotatet. Skattedirektoratet forstår forslaget slik at heller ikke tilsvarende aksjetap vil være omfattet av skatteloven § 10-20 annet ledd.
Finansielle instrumenter
Skattedirektoratet er også enig i forslaget om utvidelse av skattefritaket til å gjelde inntekter fra finansielle instrumenter med aksjer som underliggende objekt. Dette på samme måte som under fritaksmetoden, men slik at (til forskjell fra fritaksmetoden) også avkastning på slike finansielle instrumenter omfattes av skattefritaket. Det er i hvert fall slik vi forstår utkast til ny lovtekst, hvor det fremgår at [f]ritak etter dette ledd [altså gevinst og utbytte] gjelder tilsvarende for finansielt instrument med aksjer som underliggende objekt.
Det bør da samtidig vurderes en endring av skatteloven § 2-38 annet ledd bokstav c til også å omfatte skattefritak for kapitalavkastning på finansielle instrumenter med kvalifiserende eierandel som underliggende objekt. I dag er skattefritaket begrenset til gevinst eller tap. Uten en slik endring vil det med foreliggende forslag til endret skatteloven § 10-20 annet ledd (gitt at foreslått lovtekst er riktig forstått), bli ulik skattlegging av fondet for inntekter fra finansielle instrumenter, avhengig av om underliggende objekt er aksjer innenfor eller utenfor EØS. Innenfor EØS vil skattefritak følge av skatteloven § 2-38 annet ledd bokstav c (avkastning ikke skattefri), og utenfor EØS skatteloven § 10-20 annet ledd (også avkastning omfattet av skattefritaket).
Unntak for lavskatteland
Skattefritaket i skatteloven § 10-20 annet ledd er foreslått snevret inn til ikke lenger å gjelde for aksjeinntekter fra selskaper i lavskatteland utenfor EØS. Avgrensningen av fritaket foreslås å gjelde både for aksjegevinster og aksjeutbytte. Skattedirektoratet har ingen innvendinger til dette, og viser som departementet til at hensynene som begrunner unntaket fra skattefritaket i fritaksmetoden, vil gjelde tilsvarende for verdipapirfond.
I foreslått lovtekst (siste punktum i annet ledd) er unntaket fra skattefritaket begrenset til gevinst ved realisasjon. Lovteksten bør derfor i tråd med departementets forslag i høringsnotatet, suppleres med at også aksjeutbytte er unntatt. Det bør videre vurderes en presisering av at tap vil være fradragsberettiget, sml. lovtekstens utforming i skatteloven § 2-38 tredje ledd.
Endelig bør det vurderes en presisering av at også inntekter fra finansielle instrumenter med lavskattelandaksjer som underliggende objekt, er omfattet av unntaket. Foreslått lovtekst er begrenset til «aksjer».
Aksjeinntekter innvunnet indirekte gjennom selskaper med deltakerfastsetting (SDF)
Departementet foreslår at aksjeinntekter som verdipapirfond innvinner indirekte gjennom et SDF, jf. skatteloven § 2-2 annet og tredje ledd, ikke lenger skal omfattes av skattefritaket i skatteloven § 10-20 annet ledd slik dagens administrative praksis legger til grunn. Heretter skal reglene praktiseres i henhold til bestemmelsens ordlyd, og ordlyden i skatteloven § 10-20 annet ledd omfatter kun aksjegevinst på direkte eide aksjer.
Skattedirektoratet er enig i forslaget, og slutter seg til departementets begrunnelser i høringsnotatet. Skattedirektoratet forstår forslaget slik at heller ikke tilsvarende aksjetap vil være omfattet av skatteloven § 10-20 annet ledd.
3.1 Begrepet verdipapirfond i skatteloven § 10-20 annet ledd
Skatteloven § 10-20 annet ledd gjelder på fondsnivå (skattleggingen av fondet). Spørsmålet i høringsnotatet er hva som skal anses som verdipapirfond etter bestemmelsen, og dermed kvalifisere til skattefritak for aksjeinntekter. Departementet foreslår at «verdipapirfond» etter skatteloven § 10-20 annet ledd snevres inn sammenlignet med dagens bestemmelse. Formålet er at fritaket ikke blir mer omfattende enn det skattemessige formålet tilsier.
Skattefritaket i annet ledd skal etter forslaget få anvendelse for UCITS-fond etablert i Norge og i andre EØS-stater, norske nasjonale fond, herunder spesialfond, og fond etablert innen EØS som tilsvarer norske nasjonale fond.
Dette vil være en innstramming sammenlignet med det verdipapirfond-begrepet Høyesterett la til grunn i HR-2019-1726-A (SIPE V), og dermed i tråd med formålet angitt i høringsnotatet om å snevre inn anvendelsesområdet for skattefritaket i skatteloven § 10-20 annet ledd. Skattedirektoratet støtter departementets forslag.
Skattedirektoratet er enig i at avgrensningen til UCITS-fond bør være administrativt enkelt å håndtere, som følge av definisjonen av slike fond i nasjonal lovgivning som implementerer UCITS-direktivet 2009/65/EF.
Ved avgjørelsen av hvilke fond etablert innen EØS som tilsvarer norske nasjonale fond, og som dermed vil omfattes av skattefritaket i annet ledd dersom fondet er skattemessig hjemmehørende i Norge, er det i forslaget lagt opp til nærmere momenter for tilsvarendevurderingen i forskrift til skatteloven, jf. ny FSFIN § 10-20-1.
Skattedirektoratet har ingen merknader til momentene. Men det bør vurderes en klargjøring av om momentene er uttømmende eller ikke. Beskrivelsen i høringsnotatet side 39, kan leses som at det kun er momentene listet opp i nummer 1 til 6 som skal legges til grunn for vurderingen. I foreslått ny FSFIN § 10-20-1 fremgår det imidlertid at de samme momentene «blant annet» skal vektlegges.
Det vil være en fordel med en uttømmende liste ut fra hensynet til forutberegnelighet. Det bør uansett klargjøres om momentene er ment å være kumulative (vilkår), eller om meningen er at de skal inngå i en helhetsvurdering.
I høringsnotatet fremgår det videre at det vil være tilstrekkelig at vilkårene etter lovgivningen i en annen EØS-stat, jf. momentene i nummer 1-6, fyller de samme funksjonene , og har det samme hovedinnholdet, som de tilsvarende norske bestemmelsene i verdipapirfondloven. Ordlyden i forslaget til ny FSFIN § 10-20-1 annet ledd, er imidlertid begrenset til om vilkårene (og reguleringene) etter den utenlandske lovgivningen, fyller de samme funksjonene . At vilkårene har det samme hovedinnholdet, er utelatt.
Skattefritaket i annet ledd skal etter forslaget få anvendelse for UCITS-fond etablert i Norge og i andre EØS-stater, norske nasjonale fond, herunder spesialfond, og fond etablert innen EØS som tilsvarer norske nasjonale fond.
Dette vil være en innstramming sammenlignet med det verdipapirfond-begrepet Høyesterett la til grunn i HR-2019-1726-A (SIPE V), og dermed i tråd med formålet angitt i høringsnotatet om å snevre inn anvendelsesområdet for skattefritaket i skatteloven § 10-20 annet ledd. Skattedirektoratet støtter departementets forslag.
Skattedirektoratet er enig i at avgrensningen til UCITS-fond bør være administrativt enkelt å håndtere, som følge av definisjonen av slike fond i nasjonal lovgivning som implementerer UCITS-direktivet 2009/65/EF.
Ved avgjørelsen av hvilke fond etablert innen EØS som tilsvarer norske nasjonale fond, og som dermed vil omfattes av skattefritaket i annet ledd dersom fondet er skattemessig hjemmehørende i Norge, er det i forslaget lagt opp til nærmere momenter for tilsvarendevurderingen i forskrift til skatteloven, jf. ny FSFIN § 10-20-1.
Skattedirektoratet har ingen merknader til momentene. Men det bør vurderes en klargjøring av om momentene er uttømmende eller ikke. Beskrivelsen i høringsnotatet side 39, kan leses som at det kun er momentene listet opp i nummer 1 til 6 som skal legges til grunn for vurderingen. I foreslått ny FSFIN § 10-20-1 fremgår det imidlertid at de samme momentene «blant annet» skal vektlegges.
Det vil være en fordel med en uttømmende liste ut fra hensynet til forutberegnelighet. Det bør uansett klargjøres om momentene er ment å være kumulative (vilkår), eller om meningen er at de skal inngå i en helhetsvurdering.
I høringsnotatet fremgår det videre at det vil være tilstrekkelig at vilkårene etter lovgivningen i en annen EØS-stat, jf. momentene i nummer 1-6, fyller de samme funksjonene , og har det samme hovedinnholdet, som de tilsvarende norske bestemmelsene i verdipapirfondloven. Ordlyden i forslaget til ny FSFIN § 10-20-1 annet ledd, er imidlertid begrenset til om vilkårene (og reguleringene) etter den utenlandske lovgivningen, fyller de samme funksjonene . At vilkårene har det samme hovedinnholdet, er utelatt.
3.2 Begrepet verdipapirfond i øvrige deler av skatteloven § 10-20, og i § 2-38
I høringsnotatet foreslås det at definisjonen av verdipapirfond i skatteloven § 10-20 annet ledd, også legges til grunn i første ledd. Skattedirektoratet er enig i at dette er hensiktsmessig, siden begge bestemmelsene regulerer skattleggingen av fondet.
For tredje til niende ledd, som regulerer skattleggingen av andelseierne i fondet, foreslås det at verdipapirfond-begrepet i tillegg til nevnte fond innenfor EØS, skal omfatte tilsvarende fond utenfor EØS. Skattedirektoratet slutter seg til forslaget.
Siden bestemmelsene regulerer skattleggingen av andelseierne, vil verdipapirfondene det er tale om i denne sammenhengen normalt være skattemessig hjemmehørende i utlandet, og dermed ikke skattepliktig til Norge. For at foreslått forskriftsbestemmelse til ny § 10-20 tiende ledd i skatteloven også skal gjelde for fond uten skatteplikt til Norge, bør forskriftsteksten justeres tilsvarende. I forslaget til ny FSFIN § 10-20-1 første ledd er momentene for tilsvarendevurderingen begrenset til fond som har skatteplikt til Norge.
Videre er momentene i første ledd i forskriften forbeholdt tilfeller hvor utenlandske fond sammenlignes med norske nasjonale fond. Siden skatteloven tredje til niende ledd også skal få anvendelse for fond etablert utenfor EØS som eventuelt tilsvarer UCITS-fond, jf. forslaget til endret tiende ledd, bør forskriften også gjelde for slike tilsvarendevurderinger.
Skatteloven § 2-38 - fritaksmetoden
Departementet foreslår at definisjonen av verdipapirfond som gjelder ved skattleggingen av andelseierne etter skatteloven § 10-20 tredje til niende ledd, jf. tiende ledd, også skal legges til grunn for hvilke fond som skal anses som kvalifiserende subjekter under fritaksmetoden, jf. skatteloven § 2-38 første ledd bokstav b.
Det vil være forenklende at samme definisjon legges til grunn, og direktoratet kan ikke se forhold som taler mot løsningen.
I forslaget til ny FSFIN § 2-38-1, basert på endret hjemmelsbestemmelse i syvende ledd i skatteloven § 2-38, går det frem at momentene i FSFIN § 10-20-1 som gjelder ved tilsvarendevurderingen av utenlandske fond etter skatteloven § 10-20, også skal gjelde ved anvendelsen av skatteloven § 2-38 første ledd bokstav b. Skattedirektoratet forstår det slik at man ved dette samtidig endrer kriteriene for gjeldende tilsvarendevurdering under fritaksmetoden (når det gjelder verdipapirfond), og at dette også vil gjelde for objektsiden siden skatteloven § 2-38 annet ledd bokstav a peker tilbake på første ledd.
Relevante kriterier og momenter under dagens tilsvarendevurdering på subjektsiden, følger av en fortolkning av skatteloven § 2-38 første ledd bokstav i («tilsvarer selskap mv.»). Og på objektsiden av annet ledd bokstav a («tilsvarende selskap mv.»).
Den tilsiktede endringen av tilsvarendevurderingen for utenlandske fond under fritaksmetoden, forutsetter at ny FSFIN § 2-38-1 siste punktum går foran og erstatter tilsvarendevurderingen som følger av loven. Det gjør den antakelig på grunn av endret hjemmelsbestemmelse i skatteloven § 2-38 syvende ledd, men det er kanskje ikke helt opplagt. Det kan også oppstå spørsmål om begge sett med kriterier eventuelt vil gjelde. Altså både lovens og forskriftens tilsvarendekriterier. Departementet kan vurdere om det eventuelt bør inntas en presisering i forskriftsteksten, eventuelt i lovproposisjonen.
For tredje til niende ledd, som regulerer skattleggingen av andelseierne i fondet, foreslås det at verdipapirfond-begrepet i tillegg til nevnte fond innenfor EØS, skal omfatte tilsvarende fond utenfor EØS. Skattedirektoratet slutter seg til forslaget.
Siden bestemmelsene regulerer skattleggingen av andelseierne, vil verdipapirfondene det er tale om i denne sammenhengen normalt være skattemessig hjemmehørende i utlandet, og dermed ikke skattepliktig til Norge. For at foreslått forskriftsbestemmelse til ny § 10-20 tiende ledd i skatteloven også skal gjelde for fond uten skatteplikt til Norge, bør forskriftsteksten justeres tilsvarende. I forslaget til ny FSFIN § 10-20-1 første ledd er momentene for tilsvarendevurderingen begrenset til fond som har skatteplikt til Norge.
Videre er momentene i første ledd i forskriften forbeholdt tilfeller hvor utenlandske fond sammenlignes med norske nasjonale fond. Siden skatteloven tredje til niende ledd også skal få anvendelse for fond etablert utenfor EØS som eventuelt tilsvarer UCITS-fond, jf. forslaget til endret tiende ledd, bør forskriften også gjelde for slike tilsvarendevurderinger.
Skatteloven § 2-38 - fritaksmetoden
Departementet foreslår at definisjonen av verdipapirfond som gjelder ved skattleggingen av andelseierne etter skatteloven § 10-20 tredje til niende ledd, jf. tiende ledd, også skal legges til grunn for hvilke fond som skal anses som kvalifiserende subjekter under fritaksmetoden, jf. skatteloven § 2-38 første ledd bokstav b.
Det vil være forenklende at samme definisjon legges til grunn, og direktoratet kan ikke se forhold som taler mot løsningen.
I forslaget til ny FSFIN § 2-38-1, basert på endret hjemmelsbestemmelse i syvende ledd i skatteloven § 2-38, går det frem at momentene i FSFIN § 10-20-1 som gjelder ved tilsvarendevurderingen av utenlandske fond etter skatteloven § 10-20, også skal gjelde ved anvendelsen av skatteloven § 2-38 første ledd bokstav b. Skattedirektoratet forstår det slik at man ved dette samtidig endrer kriteriene for gjeldende tilsvarendevurdering under fritaksmetoden (når det gjelder verdipapirfond), og at dette også vil gjelde for objektsiden siden skatteloven § 2-38 annet ledd bokstav a peker tilbake på første ledd.
Relevante kriterier og momenter under dagens tilsvarendevurdering på subjektsiden, følger av en fortolkning av skatteloven § 2-38 første ledd bokstav i («tilsvarer selskap mv.»). Og på objektsiden av annet ledd bokstav a («tilsvarende selskap mv.»).
Den tilsiktede endringen av tilsvarendevurderingen for utenlandske fond under fritaksmetoden, forutsetter at ny FSFIN § 2-38-1 siste punktum går foran og erstatter tilsvarendevurderingen som følger av loven. Det gjør den antakelig på grunn av endret hjemmelsbestemmelse i skatteloven § 2-38 syvende ledd, men det er kanskje ikke helt opplagt. Det kan også oppstå spørsmål om begge sett med kriterier eventuelt vil gjelde. Altså både lovens og forskriftens tilsvarendekriterier. Departementet kan vurdere om det eventuelt bør inntas en presisering i forskriftsteksten, eventuelt i lovproposisjonen.
4. Selskapers investeringer i fondskonto
I høringsnotatet foreslås det at fritaksmetoden ikke lenger skal gjelde for selskapers investering i fondskonto. Det vises til begrunnelsen som er gitt i høringsnotatet.
I nyhetskunngjøring 24. mars 2025 på regeringen.no, går det frem at Finansdepartementet har mottatt ulike innspill til forslaget. Innspillene viser etter departementets oppfatning, at det i ulike sammenhenger kan være velbegrunnet at selskaper investerer i fondskonto, og at forslaget til innstramming rammer bredere enn nødvendig. Under henvisning til vedlagt brev til Finans Norge samme dag, varsler departementet at det vil bli vurdert endringer i forslaget om at selskapers investering i fondskonto ikke skal være omfattet av fritaksmetoden. Det går frem at både ikrafttredelsen og selve løsningen vil bli vurdert nærmere.
Skattedirektoratet er enig med departementet i at det er prinsipielt uheldig at sjablongregelen i skatteloven § 10-20 fjerde ledd kan medføre at fritaksmetoden kommer til anvendelse også på inntekter fra andre eiendeler enn aksjer. Utover dette vil direktoratet avvente ytterligere kommentarer inntil Finansdepartementet har vurdert løsningen nærmere.
I nyhetskunngjøring 24. mars 2025 på regeringen.no, går det frem at Finansdepartementet har mottatt ulike innspill til forslaget. Innspillene viser etter departementets oppfatning, at det i ulike sammenhenger kan være velbegrunnet at selskaper investerer i fondskonto, og at forslaget til innstramming rammer bredere enn nødvendig. Under henvisning til vedlagt brev til Finans Norge samme dag, varsler departementet at det vil bli vurdert endringer i forslaget om at selskapers investering i fondskonto ikke skal være omfattet av fritaksmetoden. Det går frem at både ikrafttredelsen og selve løsningen vil bli vurdert nærmere.
Skattedirektoratet er enig med departementet i at det er prinsipielt uheldig at sjablongregelen i skatteloven § 10-20 fjerde ledd kan medføre at fritaksmetoden kommer til anvendelse også på inntekter fra andre eiendeler enn aksjer. Utover dette vil direktoratet avvente ytterligere kommentarer inntil Finansdepartementet har vurdert løsningen nærmere.
5. Virkningstidspunkt
De foreslåtte endringene er foreslått å gjelde fra og med inntektsåret 2026. Skattedirektoratet har ikke innvendinger til dette.
Siden virkningstidspunktet for forslaget knyttet til selskapers investering i fondskonto vil bli vurdert nærmere, kommenteres ikke dette her.
Siden virkningstidspunktet for forslaget knyttet til selskapers investering i fondskonto vil bli vurdert nærmere, kommenteres ikke dette her.
6. Økonomiske og administrative konsekvenser
Departementet legger til grunn at de foreslåtte endringene i hovedsak vil ha beskjedne administrative og økonomiske konsekvenser. Skattedirektoratet kan slutte seg til dette.
Forslaget om at aksjeinntekter fra lavskatteland utenfor EØS ikke lenger skal anses som skattefri inntekt for verdipapirfond, kan medføre merarbeid for fondene i de tilfellene det er nødvendig med konkrete lavskattelandvurderinger. Disse vurderingene har vist seg kompliserte og ressurskrevende, også for skattemyndighetene, når landet ikke er oppført på listen over lavskatteland i FSSD § 10-63-2.
Skattedirektoratet legger til grunn at denne ulempen i form av eventuelt merarbeid, må veies opp mot hensynet om å unngå skattefritak i Norge for aksjeinntekter som er lavt eller ikke beskattet i eierkjeden. Det vises til høringsnotatets omtale av dette hensynet. Skattedirektoratet har derfor ingen ytterligere merknader knyttet til dette, utover at departementet eventuelt kan vurdere en mer forutberegnelig, og dermed ressursbesparende, lavskattelanddefinisjon i skatteloven § 10-63.
Forslaget om at aksjeinntekter fra lavskatteland utenfor EØS ikke lenger skal anses som skattefri inntekt for verdipapirfond, kan medføre merarbeid for fondene i de tilfellene det er nødvendig med konkrete lavskattelandvurderinger. Disse vurderingene har vist seg kompliserte og ressurskrevende, også for skattemyndighetene, når landet ikke er oppført på listen over lavskatteland i FSSD § 10-63-2.
Skattedirektoratet legger til grunn at denne ulempen i form av eventuelt merarbeid, må veies opp mot hensynet om å unngå skattefritak i Norge for aksjeinntekter som er lavt eller ikke beskattet i eierkjeden. Det vises til høringsnotatets omtale av dette hensynet. Skattedirektoratet har derfor ingen ytterligere merknader knyttet til dette, utover at departementet eventuelt kan vurdere en mer forutberegnelig, og dermed ressursbesparende, lavskattelanddefinisjon i skatteloven § 10-63.