Utdanningsforbundet takker for muligheten til å få svare på høringen. Vi registrerer at høringen på NIFU-rapporten først og fremst skal dreie seg om rapportens funn: «Departementet (…) ber om kommentarer og innspill til funnene fra rapporten som primært omtaler rangeringsregelverket og rangering av søkere til noen utvalgte utdanninger.»
Utdanningsforbundet er opptatt av reglene for opptak til høyere utdanning generelt og til lærerutdanning spesielt, og vi har i ulike høringer det siste året uttalt oss generelt positivt om Lied-utvalgets forslag om å fjerne dagens system for tilleggspoeng i videregående skole, men mot de konkrete forslagene i UH-lovutvalgets for slag om å fjerne tilleggspoeng for visse språkfag og mot forslaget om å fjerne kjønnspoeng. I vår høringsuttalelse til Liedutvalgets utredning skrev vi dessuten at «Utdanningsforbundet mener at departementet fortsatt bør kunne fastsette spesielle opptakskrav. Våre erfaringer med spesielle opptakskrav til lærerutdanning er generelt positive, om enn vi har vært uenige om nøyaktig hvilke krav som bør settes.» Vi vil her presisere at Utdanningsforbundet også mener det kan være fordelaktig med spesielle opptakskrav til barnehagelærerutdanning, som ikke har slike krav i dag.
I rapporten merker vi oss som spesielt positivt at NIFU foretar en nokså bred drøfting av begrepene «egnethet» og «skikkethet», og at de i denne forbindelse sondrer mellom egnethet for et studium og egnethet for et yrke. I den videre prosessen med gjennomgang av opptakssystemet til høyere utdanning som departementet skisserer i høringsbrevet, mener Utdanningsforbundet at dette er en svært viktig distinksjon å ha med seg. Vi har også i andre sammenhenger påpekt at vi mener det er arbeidsgiver som kan vurdere hvorvidt en søker er egnet for yrket, mens det jo er UH-sektoren selv som foretar skikkethetsvurderinger i utdanningene.
I rapportens del om opptak til grunnskolelærerutdanning 1-7 (GLU 1-7) har vi med særlig interesse merket oss at
regresjonsanalyser viser at karaktersnitt fra videregående har positiv sammenheng med gjennomføring av studiepoeng og karaktersnitt i høyere utdanning. Vi vil imidlertid påpeke at det i oppsummeringen (s.119) ikke er tatt med at den positive sammenhengen med hensyn til gjennomføring av studiepoeng, kun kan påvises de to første årene (jf s.113).
studentene i større grad gjennomfører studiet, målt ved aktiv status og studiepoeng, etter endringen til karakterkrav 4 i matematikk i 2016, men at dette bare delvis kan forklares med at studentene har flere karakterpoeng fra videregående.
blant 1991 søkere til GLU 1-17 i 2019, er hele 1181 ukvalifiserte. De fleste av disse oppfyller, i henhold til rapporten, sannsynligvis ikke kvalifikasjonskravet på grunn av enten karakteren i norsk eller matematikk, eller begge. Vi noterer oss også at det er få som er kvalifiserte, men ikke får tilbud – kun 231 – hvilket kommer av at mange av studiestedene ikke har poenggrenser på grunn av undersøking.
kjønnsbalansen ville ha bedret seg noe dersom alle kvalifiserte søkere fikk tilbud eller dersom kvalifikasjonskravene ble redusert.
Vi vil ellers kommentere
at vi i rapporten savner perspektiver på om opptakskravene påvirker fagvalg i lærerutdanningen etter opptak, og dermed fremtidige læreres kompetanse. Vi ser at matematikk er blitt et svært populært fagvalg i GLU på bekostning av engelsk, norsk og praktiske og estetiske fag. Dette kan på sikt gi oss for få lærere med denne kompetansen.
at for opptak til GLU 1-7 åpner forskrift om opptak til høyere utdanning for opptaksprøve i form av et intervju i tillegg til de formelle kravene til skolepoeng og karakterer i norsk og (fellesfaget) matematikk, jf. § 4-7 (1). Dette gir mulighet for å endre rangering eller vektlegge visse type ferdigheter. Etter vår oppfatning er det ikke gitt at intervju for opptak er den riktige veien å gå, men vi skulle gjerne ha sett at rapporten hadde tematisert muligheten for intervju som opptaksprøve.
Avslutningsvis vil vi nevne at vi noterer oss at alle som har blitt intervjuet i arbeidet med rapporten legger vekt på at dagens opptakssystem har mange styrker, deriblant transparens, forutsigbarhet, effektivitet og rettferdighet. Utdanningsforbundet stiller seg dessuten bak NIFU-rapportens vurdering av at «Dersom dagens regelverk vurderes endret må det være fordi man opplever at søkere ikke tar de valgene man ønsker de skal ta eller ikke har de valgmulighetene man ønsker de skal ha, enten for deres egen del, for studieprogrammets del, for profesjonens del eller for samfunnets del. Det er allikevel viktig å være klar over at alle endringer får konsekvenser, både de som er tilsiktet ved endringen, men også kanskje utilsiktede konsekvenser.»
Utdanningsforbundet er opptatt av reglene for opptak til høyere utdanning generelt og til lærerutdanning spesielt, og vi har i ulike høringer det siste året uttalt oss generelt positivt om Lied-utvalgets forslag om å fjerne dagens system for tilleggspoeng i videregående skole, men mot de konkrete forslagene i UH-lovutvalgets for slag om å fjerne tilleggspoeng for visse språkfag og mot forslaget om å fjerne kjønnspoeng. I vår høringsuttalelse til Liedutvalgets utredning skrev vi dessuten at «Utdanningsforbundet mener at departementet fortsatt bør kunne fastsette spesielle opptakskrav. Våre erfaringer med spesielle opptakskrav til lærerutdanning er generelt positive, om enn vi har vært uenige om nøyaktig hvilke krav som bør settes.» Vi vil her presisere at Utdanningsforbundet også mener det kan være fordelaktig med spesielle opptakskrav til barnehagelærerutdanning, som ikke har slike krav i dag.
I rapporten merker vi oss som spesielt positivt at NIFU foretar en nokså bred drøfting av begrepene «egnethet» og «skikkethet», og at de i denne forbindelse sondrer mellom egnethet for et studium og egnethet for et yrke. I den videre prosessen med gjennomgang av opptakssystemet til høyere utdanning som departementet skisserer i høringsbrevet, mener Utdanningsforbundet at dette er en svært viktig distinksjon å ha med seg. Vi har også i andre sammenhenger påpekt at vi mener det er arbeidsgiver som kan vurdere hvorvidt en søker er egnet for yrket, mens det jo er UH-sektoren selv som foretar skikkethetsvurderinger i utdanningene.
I rapportens del om opptak til grunnskolelærerutdanning 1-7 (GLU 1-7) har vi med særlig interesse merket oss at
regresjonsanalyser viser at karaktersnitt fra videregående har positiv sammenheng med gjennomføring av studiepoeng og karaktersnitt i høyere utdanning. Vi vil imidlertid påpeke at det i oppsummeringen (s.119) ikke er tatt med at den positive sammenhengen med hensyn til gjennomføring av studiepoeng, kun kan påvises de to første årene (jf s.113).
studentene i større grad gjennomfører studiet, målt ved aktiv status og studiepoeng, etter endringen til karakterkrav 4 i matematikk i 2016, men at dette bare delvis kan forklares med at studentene har flere karakterpoeng fra videregående.
blant 1991 søkere til GLU 1-17 i 2019, er hele 1181 ukvalifiserte. De fleste av disse oppfyller, i henhold til rapporten, sannsynligvis ikke kvalifikasjonskravet på grunn av enten karakteren i norsk eller matematikk, eller begge. Vi noterer oss også at det er få som er kvalifiserte, men ikke får tilbud – kun 231 – hvilket kommer av at mange av studiestedene ikke har poenggrenser på grunn av undersøking.
kjønnsbalansen ville ha bedret seg noe dersom alle kvalifiserte søkere fikk tilbud eller dersom kvalifikasjonskravene ble redusert.
Vi vil ellers kommentere
at vi i rapporten savner perspektiver på om opptakskravene påvirker fagvalg i lærerutdanningen etter opptak, og dermed fremtidige læreres kompetanse. Vi ser at matematikk er blitt et svært populært fagvalg i GLU på bekostning av engelsk, norsk og praktiske og estetiske fag. Dette kan på sikt gi oss for få lærere med denne kompetansen.
at for opptak til GLU 1-7 åpner forskrift om opptak til høyere utdanning for opptaksprøve i form av et intervju i tillegg til de formelle kravene til skolepoeng og karakterer i norsk og (fellesfaget) matematikk, jf. § 4-7 (1). Dette gir mulighet for å endre rangering eller vektlegge visse type ferdigheter. Etter vår oppfatning er det ikke gitt at intervju for opptak er den riktige veien å gå, men vi skulle gjerne ha sett at rapporten hadde tematisert muligheten for intervju som opptaksprøve.
Avslutningsvis vil vi nevne at vi noterer oss at alle som har blitt intervjuet i arbeidet med rapporten legger vekt på at dagens opptakssystem har mange styrker, deriblant transparens, forutsigbarhet, effektivitet og rettferdighet. Utdanningsforbundet stiller seg dessuten bak NIFU-rapportens vurdering av at «Dersom dagens regelverk vurderes endret må det være fordi man opplever at søkere ikke tar de valgene man ønsker de skal ta eller ikke har de valgmulighetene man ønsker de skal ha, enten for deres egen del, for studieprogrammets del, for profesjonens del eller for samfunnets del. Det er allikevel viktig å være klar over at alle endringer får konsekvenser, både de som er tilsiktet ved endringen, men også kanskje utilsiktede konsekvenser.»