Gunnhild Steine

Selv om det nå er inkludert leietakere og de som kan oppholde seg i egnet bolig, diskrimineres det mot dem som ikke har egnet bolig, dvs to bad, to kjøkken osv. Faktum er at dette har blitt en innstramming av reglene med veldig misledende form av ordbruk. Personer som kommer ifra utlandet blir nå behandlet som folk som er smittet og derfor burde ikke ordet innreisekarantene bli brukt, heller innreiseisolasjon. Det er ikke krav om at de som er i smittekarantene eller de som er bosatt i norge og i innreisekarantene skal leve separat fra de de bor sammen med, og det er vanskelig å forstå hvorfor ikke innreisende som ikke er bosatt i Norge kan det. Hva er forskjellen? Hvor er statistikken som gjør disse restriksjonenene nødvendig? Hvilken statistikk viser at familie og kjærester fra utlandet er de som tar med seg smitte hjem, og ikke de som er bosatt i Norge eller de som kommer med arbeidstillatelse?

Jeg vil også kritisere sterkt restriksjonen om at bare de som er i samme husstand kan gå i karantene sammen hvis de reiser sammen. Hvor er logikken i at et kjærestepar som er bosatt i to ulike land, men som reiser sammen til Norge og har vært utsatt for de samme tingene må skilles ved grensen og gjennomføre karantenen hver for seg? Hvorfor er dette en nødvendig restriksjon? Er det tatt hensyn til den mentale og psykiske belastningen disse reglene gir den enkelte? Det er generelt tilbydd lite eller veldig dårlige begrunnelser for denne forskjellsbehandlingen, samt restriksjonene.