Høringsinnspill – forslag til endringer i covid-19-forskriften (oppholdssted i karantenetiden)
Helsedirektoratet viser til Justis- og beredskapsdepartementets høringsbrev med forslag til endringer i covid-19-forskriften. Høringsfrist er 11. desember 2020.
Justis- og beredskapsdepartementet foreslår endringer i reglene for hvilke innreisende som skal gjennomføre karantenetiden på karantenehotell, og presiseringer av kravet om annet egnet oppholdssted for personer som ikke skal gjennomføre karantene på karantenehotell. Endringsforslagene er dels en lemping og for enkelte en innskjerping av regelverket.
Helsedirektoratet viser til våre tidligere vurderinger av karantenehotellordningen, som også er gjengitt i høringsnotatet.
Til punkt 6.2 Unntak for de som er «bosatt eller har fast bopel» i Norge
Forslag om å likestille eie og leie av bolig
Helsedirektoratet støtter i utgangspunktet forslaget om å likestille eie og leie av bolig i § 5 andre ledd bokstav a, slik at unntaket gjelder for personer som har sitt hjem i Norge. Unntaket vil etter endringen omfatte både eide og leide faste boliger, og det vil også omfatte boliger som er eid eller leid sammen med andre. Vi legger til grunn at det må foreligge dokumentasjon som underbygger at personen faktisk har "fast bosted" i Norge, for eksempel en langtids leiekontrakt, i motsetning til leieforhold som kommer inn under unntaket som er foreslått i § 5 andre ledd bokstav b.
Det står i h øringsnota tet at etter forslaget skal ikke studentboliger stilt til disposisjon av studentsamskipnadene anses som «fast bopel» etter bokstav a. Vi er enige i begrunnelsen for dette, men kan ikke se at denne begrensningen framkommer av regelverket.
Forslaget innebærer at utlendinger som eier bolig i Norge vil komme inn under unntaket i bokstav b, og ikke bokstav a som i dag. Vi mener det kan være grunn til å la alle som disponerer fast eiendom omfattes av bokstav a, for eksempel ved å ta inn "at de eier en bolig" som et alternativ i bokstav a.
Til punkt 6.3 Unntak for personer som kan dokumentere egnet oppholdssted for karantene
Helsedirektoratet viser til våre tidligere innspill som er gjengitt i høringsnotatet knyttet til gjestearbeidere innreist fra "røde" land. Det er vår vurdering at endringene som er foreslått § 5 andre ledd bokstav b medfører at unntakene blir mer omfattende enn det som er tilrådelig ut fra en smittevernfaglig vurdering. Vår bekymring gjelder særlig arbeids- og oppdragstakere som kommer fra utlandet for å utføre arbeid eller oppdrag.
Særlig om arbeids- og oppdragstakere
Etter gjeldende forskrift skal disse ikke bo på karantenehotell dersom de har en arbeids- eller oppdragsgiver som har sørget for et egnet oppholdssted med enerom i karantenetiden.
Med de foreslåtte endringene vil det ikke lenger være et krav om at arbeids- eller oppdragsgiver har sørget for et egnet oppholdssted. Det vil være tilstrekkelig at arbeidstaker ved innreise kan fremvise dokumentasjon på at oppholdsstedet tilfredsstiller krav til egnet oppholdssted. Dokumentasjonen kan være:
- erklæring fra arbeidsgiver, hvis arbeidsgiver har sørget for oppholdsstedet, eller
- erklæring fra den som stiller oppholdsstedet til disposisjon, d.v.s. en utleier, en venn som låner ut boligen, eller andre
Departementet skriver at det tas sikte på å utarbeide et standardisert skjema som kan benyttes som dokumentasjon.
Som departementet redegjør for i høringsnotatet, viste Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet i svaret på oppdrag 249 – importsmitte og karantenehotell, til at det fremdeles er store utfordringer knyttet til utbrudd blant tilreisende arbeidstakere, blant annet fordi det fremdeles ikke er god nok kontroll med at arbeidstakere tilbyr oppholdssteder som faktisk egner seg for gjennomføring av karantene. Helsedirektoratet er bekymret for at en ordning som den foreslåtte vil medføre for store lempinger for tilreisende arbeidstakere, som særlig har blitt trukket frem som en risiko for videreføring av smitte. Det er risiko for at personer ankommer Norge med dokumentasjon på egnet oppholdssted, eller en leiekontrakt for bolig i Norge, men der oppholdsstedet ikke oppfyller kravene til egnethet.
Vi er bekymret for at det vil være vanskelig å kontrollere dokumentasjon som fremvises på grensen, og at dette kan medføre at tilreisende arbeidstakere gjennomfører karantenen i uegnede boliger. Det vil eksempelvis være enkelt å fremvise leiekontrakt på at man leier en leilighet eller et hus, eller et skjema som bekrefter at man har annet egnet oppholdssted, men det vil ikke nødvendigvis fremgå at det i tillegg til den tilreisende, skal bo flere andre mennesker i boligen, som ankommer Norge på ulike tidspunkter, til ulike flyplasser mv. Dette vil etter vår vurdering utgjøre en stor risiko for smittespredning dersom noen er eller blir smittet, og kan bidra til å svekke reglene om innreisekarantene, ved å gjøre dem mindre målrettet og mindre egnet for å oppnå formålet med ordningen.
Videre er Helsedirektoratet bekymret for muligheten for oppfølging av og kontroll med etterlevelsen av kravene når dette blir den enkeltes ansvar og man går bort fra ordningen om arbeidsgiveres ansvar for egnet oppholdssted som forutsetning for unntak fra karantenehotell. Når arbeidsgivere står for innkvarteringen av arbeidstakere i karanteneperioden, vil Arbeidstilsynets tilsynsmyndighet omfatte tilsyn med innkvarteringen. Slik den nye ordningen er utformet, legger den til rette for at arbeidstakere i stor grad kan ordne sine egne karantenefasiliteter, i leiligheter, hus, hytter, campingvogner og lignende.
Kommuner rapporterer at de ikke har kapasitet eller reell mulighet til å føre tilsyn med steder der arbeidsinnvandrere bor. Helsedirektoratet har tidligere pekt på at kontroll med etterlevelsen av karantenetiltakene er avgjørende for å sikre at tiltaket har effekt.
Helsedirektoratet kan ikke se at det er vurdert hvordan karantenefasiliteter skal følges opp og hvem som eventuelt skal stå for oppfølgingen. Kommunens tilsynsmyndighet etter smittevernloven og covid-19-forskriften er i utgangspunktet ikke egnet til å føre tilsyn i private hjem/boliger. Dersom det skulle være aktuelt, må det eventuelt gjøres av politiet. Det vises til rundskriv I-7/2020, der det fremgår at politiet må ha mistanke om et straffbart forhold for å kunne ta seg inn i private hjem. Politiets bistand er dermed heller ikke egnet til å føre tilsyn eller kontroll med at karantenefasiliteter anses som egnet, med mindre det er konkrete holdepunkter som tilsier at fasilitetene ikke er egnet. Verken kommunene eller politiet har, slik situasjonen er i dag, oversikt over hvem og hvor mange som er i innreisekarantene i kommunen til enhver tid.
Vi er derfor bekymret for at de foreslåtte endringene vil medføre økt smitterisiko i forbindelse med innreisende arbeidstakere. Vi er særlig bekymret for smitterisikoen knyttet til det store antallet arbeidsinnvandrere fra lavkostnadsland som er forventet å ankomme Norge i løpet av vinteren. Vi viser særlig til våre bekymringer knyttet til det delvis pågående og delvis kommende sesongfisket i Nord-Norge, i kommuner med svært begrenset kapasitet i helsetjenestene, der et utbrudd blant tilreisende arbeidskraft vil kunne ha store konsekvenser.
Kapasiteten til å ha egnet karantenested, selv for et lite antall arbeidsreisende, er i mange av disse kommunene svært begrenset. Tidligere år er det innkvartert mange arbeidere på små arealer og med felles bad, toalett og kjøkken. Det vil være stor risiko for spredning av Covid-19 til flertallet eller alle som bor der, dersom det flytter en smittet person inn i et slikt bokollektiv.
Helsedirektoratet mener derfor at dagens ordning med et skille mellom arbeids- og oppdragstakere og andre tilreisende bør opprettholdes, og at arbeidsgiver fremdeles bør pålegges et ansvar for å sikre karantenefasiliteter overfor sine arbeidstakere dersom de ikke skal bo på karantenehotell.
Andre grupper enn arbeids- og oppdragstakere
Forslaget til § 5 andre ledd bokstav b er også ment å ivareta andre grupper som kommer til Norge, for eksempel personer som har fritidsbolig eller familie her, men også turister og andre besøkende. Helsedirektoratet er enig i at noen av ulempene med den gjeldende karantenehotellordningen vil falle bort, dersom man i større grad åpner for at disse gruppene selv kan organisere et egnet oppholdssted og dokumentere dette slik som det er skissert i høringsnotatet. Det er imidlertid vanskelig å vurdere de smittevernmessige konsekvensene av en slik lemping, særlig med tanke på turister som kommer til landet, og som også kan komme til å bo tett på samme måte som innreiste arbeidstakere. Vi har sett eksempler på dette blant skiturister og fisketurister.
Vi mener imidlertid at lempingene i § 5 andre ledd bokstav b kan være fornuftige for disse gruppene, forutsatt at det stilles samme krav til egnet oppholdssted som for arbeidstakere.
Forslag om at personer i samme husstand kan være sammen i innreisekarantene
Helsedirektoratet støtter forslaget om at personer i samme husstand som reiser sammen til Norge, kan være i innreisekarantene på samme oppholdssted.
Krav til egnet oppholdssted
Foreslåtte krav til egnet oppholdssted for innreisekarantene er at det skal være mulig å unngå nærkontakt med andre, det skal være enerom, med tilgang til eget toalett og eget kjøkken eller matservering. Helsedirektoratet viser til at vi i vår besvarelse av oppdrag 249 presiserte at man i tillegg til eget toalett, også må ha eget bad i karantenetiden. Det innebærer at man i tillegg til å ha tilgang til eget toalett, må ha tilgang til egen vask, egen dusj/badekar og lignende. For øvrig støtter vi forslagene.
Helsedirektoratet støtter forslaget om at arbeids- eller oppdragsgiver som sørger for oppholdssted til egne arbeids- eller oppdragstakere etter andre ledd bokstav b skal sørge for at oppholdsstedet har tilgang til TV eller internett.
Dersom departementet følger vår anbefaling om å videreføre dagens regel om at arbeidsgivere skal sørge for egnet oppholdssted for egne arbeidstakere, vil de skjerpede kravene til oppholdsstedet medføre økte kostnader for arbeidsgivere sammenlignet med departementet forslag. Kostnadsøkningen vil komme enten i form av dyrere innkvartering eller at de i større grad må benytte karantenehotellordningen. Vår vurdering er likevel at tiltaket vil være forholdsmessig, jf. departementets redegjørelse for dette i høringsnotatet, blant annet i punkt 7 om Økonomiske og administrative konsekvenser.
Til punkt 6.5 – behovet for en dispensasjonsadgang
Departementet viser til at det er kommet høringsinnspill knyttet til både behov for dispensasjon fra å gjennomføre innreisekarantene på karantenehotell, og behov for unntak fra selve karanteneplikten for personer som for eksempel ønsker å kunne besøke alvorlig syke slektninger eller delta i begravelser.
Helsedirektoratet har også fått henvendelser knyttet til behov for unntak fra innreisekarantene. Det er et spørsmål om det bør gis unntak fra karanteneplikten i situasjoner hvor sterke menneskelige hensyn gjør seg gjeldende, eller om dette kan og bør løses innenfor gjeldende regelverk. Helsedirektoratet er i gang med å vurdere dette, og vil ta dette opp med Helse- og omsorgsdepartementet.
Departementet stiller spørsmål om det er behov for en snever unntaksadgang for personer som av særlige helsemessige eller velferdsmessige årsaker ikke bør pålegges opphold på karantenehotell. Vår vurdering er at endringene som nå blir foreslått, vil gjøre det mulig å fremskaffe et oppholdssted som er mer egnet enn karantenehotell for alle personer som kommer til Norge, slik at de kan gjennomføre karantenetiden der, og ser derfor ikke at det er behov for en slik dispensasjonsadgang.
Til punkt 6.6 – forholdet til reglene om isolasjon og smittekarantene
Departementet viser til at det har vært reist spørsmål om hvordan situasjonen skal håndteres dersom personer som oppholder seg på karantenehotell blir konstatert smittet med covid-19, og skal isoleres . Departementet skriver: "Det har blant annet vært uklart om personer i karantenehotell måtte isolere seg på karantenehotellet, eller om de ville gis adgang til å forflytte seg til eget hjem eller annet egnet oppholdssted i tråd med vilkårene i § 7 første ledd andre punktum. Når det nå åpnes for at innreisekarantenen kan gjennomføres på andre egnede oppholdssteder, jf. punkt 6.3 foran, vil spørsmålet om adgang til å gjennomføre isolasjon på et annet sted bli mindre aktuelt. Helse- og omsorgsdepartementet vil vurdere om det er behov for ytterligere endringer eller presiseringer i forskriften. I covid-19-forskriften § 5 a stilles det krav om at de som skal være i smittekarantene, skal oppholde seg i eget hjem eller på annet egnet oppholdssted. Det er naturlig at kriteriet «annet egnet oppholdssted» har samme innhold etter § 5 a om smittekarantene som etter § 5 andre ledd om innreisekarantene. Helse- og omsorgsdepartementet vil i samråd med Justis- og beredskapsdepartementet vurdere om det også er behov for endringer i denne bestemmelsen."
Helsedirektoratet ønsker først å klargjøre begrepsbruken slik at det er entydig.
Helsedirektoratet mener kravene til egnet oppholdssted for karantene bør være de samme for innreisekarantene og smittekarantene.
Når det gjelder kravene til atferd for en person i isolasjon er de vesentlig strengere enn kravene som stilles til de som er i karantene. Helsedirektoratet mener at en smittet person kun helt unntaksvis bør få flytte fra et sted til et annet. Det kan da skje i ambulanse hvor personalet bruker personlig smittevernutstyr eller dersom pasienten er i god form, med egen bil uten passasjerer over kun korte avstander. Formålet med flyttingen må etter vår vurdering kun være å komme til et smittevernfaglig mer egnet sted for isolasjon.
Helen Brandstorp e.f.
Justis- og beredskapsdepartementet foreslår endringer i reglene for hvilke innreisende som skal gjennomføre karantenetiden på karantenehotell, og presiseringer av kravet om annet egnet oppholdssted for personer som ikke skal gjennomføre karantene på karantenehotell. Endringsforslagene er dels en lemping og for enkelte en innskjerping av regelverket.
Helsedirektoratet viser til våre tidligere vurderinger av karantenehotellordningen, som også er gjengitt i høringsnotatet.
Til punkt 6.2 Unntak for de som er «bosatt eller har fast bopel» i Norge
Forslag om å likestille eie og leie av bolig
Helsedirektoratet støtter i utgangspunktet forslaget om å likestille eie og leie av bolig i § 5 andre ledd bokstav a, slik at unntaket gjelder for personer som har sitt hjem i Norge. Unntaket vil etter endringen omfatte både eide og leide faste boliger, og det vil også omfatte boliger som er eid eller leid sammen med andre. Vi legger til grunn at det må foreligge dokumentasjon som underbygger at personen faktisk har "fast bosted" i Norge, for eksempel en langtids leiekontrakt, i motsetning til leieforhold som kommer inn under unntaket som er foreslått i § 5 andre ledd bokstav b.
Det står i h øringsnota tet at etter forslaget skal ikke studentboliger stilt til disposisjon av studentsamskipnadene anses som «fast bopel» etter bokstav a. Vi er enige i begrunnelsen for dette, men kan ikke se at denne begrensningen framkommer av regelverket.
Forslaget innebærer at utlendinger som eier bolig i Norge vil komme inn under unntaket i bokstav b, og ikke bokstav a som i dag. Vi mener det kan være grunn til å la alle som disponerer fast eiendom omfattes av bokstav a, for eksempel ved å ta inn "at de eier en bolig" som et alternativ i bokstav a.
Til punkt 6.3 Unntak for personer som kan dokumentere egnet oppholdssted for karantene
Helsedirektoratet viser til våre tidligere innspill som er gjengitt i høringsnotatet knyttet til gjestearbeidere innreist fra "røde" land. Det er vår vurdering at endringene som er foreslått § 5 andre ledd bokstav b medfører at unntakene blir mer omfattende enn det som er tilrådelig ut fra en smittevernfaglig vurdering. Vår bekymring gjelder særlig arbeids- og oppdragstakere som kommer fra utlandet for å utføre arbeid eller oppdrag.
Særlig om arbeids- og oppdragstakere
Etter gjeldende forskrift skal disse ikke bo på karantenehotell dersom de har en arbeids- eller oppdragsgiver som har sørget for et egnet oppholdssted med enerom i karantenetiden.
Med de foreslåtte endringene vil det ikke lenger være et krav om at arbeids- eller oppdragsgiver har sørget for et egnet oppholdssted. Det vil være tilstrekkelig at arbeidstaker ved innreise kan fremvise dokumentasjon på at oppholdsstedet tilfredsstiller krav til egnet oppholdssted. Dokumentasjonen kan være:
- erklæring fra arbeidsgiver, hvis arbeidsgiver har sørget for oppholdsstedet, eller
- erklæring fra den som stiller oppholdsstedet til disposisjon, d.v.s. en utleier, en venn som låner ut boligen, eller andre
Departementet skriver at det tas sikte på å utarbeide et standardisert skjema som kan benyttes som dokumentasjon.
Som departementet redegjør for i høringsnotatet, viste Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet i svaret på oppdrag 249 – importsmitte og karantenehotell, til at det fremdeles er store utfordringer knyttet til utbrudd blant tilreisende arbeidstakere, blant annet fordi det fremdeles ikke er god nok kontroll med at arbeidstakere tilbyr oppholdssteder som faktisk egner seg for gjennomføring av karantene. Helsedirektoratet er bekymret for at en ordning som den foreslåtte vil medføre for store lempinger for tilreisende arbeidstakere, som særlig har blitt trukket frem som en risiko for videreføring av smitte. Det er risiko for at personer ankommer Norge med dokumentasjon på egnet oppholdssted, eller en leiekontrakt for bolig i Norge, men der oppholdsstedet ikke oppfyller kravene til egnethet.
Vi er bekymret for at det vil være vanskelig å kontrollere dokumentasjon som fremvises på grensen, og at dette kan medføre at tilreisende arbeidstakere gjennomfører karantenen i uegnede boliger. Det vil eksempelvis være enkelt å fremvise leiekontrakt på at man leier en leilighet eller et hus, eller et skjema som bekrefter at man har annet egnet oppholdssted, men det vil ikke nødvendigvis fremgå at det i tillegg til den tilreisende, skal bo flere andre mennesker i boligen, som ankommer Norge på ulike tidspunkter, til ulike flyplasser mv. Dette vil etter vår vurdering utgjøre en stor risiko for smittespredning dersom noen er eller blir smittet, og kan bidra til å svekke reglene om innreisekarantene, ved å gjøre dem mindre målrettet og mindre egnet for å oppnå formålet med ordningen.
Videre er Helsedirektoratet bekymret for muligheten for oppfølging av og kontroll med etterlevelsen av kravene når dette blir den enkeltes ansvar og man går bort fra ordningen om arbeidsgiveres ansvar for egnet oppholdssted som forutsetning for unntak fra karantenehotell. Når arbeidsgivere står for innkvarteringen av arbeidstakere i karanteneperioden, vil Arbeidstilsynets tilsynsmyndighet omfatte tilsyn med innkvarteringen. Slik den nye ordningen er utformet, legger den til rette for at arbeidstakere i stor grad kan ordne sine egne karantenefasiliteter, i leiligheter, hus, hytter, campingvogner og lignende.
Kommuner rapporterer at de ikke har kapasitet eller reell mulighet til å føre tilsyn med steder der arbeidsinnvandrere bor. Helsedirektoratet har tidligere pekt på at kontroll med etterlevelsen av karantenetiltakene er avgjørende for å sikre at tiltaket har effekt.
Helsedirektoratet kan ikke se at det er vurdert hvordan karantenefasiliteter skal følges opp og hvem som eventuelt skal stå for oppfølgingen. Kommunens tilsynsmyndighet etter smittevernloven og covid-19-forskriften er i utgangspunktet ikke egnet til å føre tilsyn i private hjem/boliger. Dersom det skulle være aktuelt, må det eventuelt gjøres av politiet. Det vises til rundskriv I-7/2020, der det fremgår at politiet må ha mistanke om et straffbart forhold for å kunne ta seg inn i private hjem. Politiets bistand er dermed heller ikke egnet til å føre tilsyn eller kontroll med at karantenefasiliteter anses som egnet, med mindre det er konkrete holdepunkter som tilsier at fasilitetene ikke er egnet. Verken kommunene eller politiet har, slik situasjonen er i dag, oversikt over hvem og hvor mange som er i innreisekarantene i kommunen til enhver tid.
Vi er derfor bekymret for at de foreslåtte endringene vil medføre økt smitterisiko i forbindelse med innreisende arbeidstakere. Vi er særlig bekymret for smitterisikoen knyttet til det store antallet arbeidsinnvandrere fra lavkostnadsland som er forventet å ankomme Norge i løpet av vinteren. Vi viser særlig til våre bekymringer knyttet til det delvis pågående og delvis kommende sesongfisket i Nord-Norge, i kommuner med svært begrenset kapasitet i helsetjenestene, der et utbrudd blant tilreisende arbeidskraft vil kunne ha store konsekvenser.
Kapasiteten til å ha egnet karantenested, selv for et lite antall arbeidsreisende, er i mange av disse kommunene svært begrenset. Tidligere år er det innkvartert mange arbeidere på små arealer og med felles bad, toalett og kjøkken. Det vil være stor risiko for spredning av Covid-19 til flertallet eller alle som bor der, dersom det flytter en smittet person inn i et slikt bokollektiv.
Helsedirektoratet mener derfor at dagens ordning med et skille mellom arbeids- og oppdragstakere og andre tilreisende bør opprettholdes, og at arbeidsgiver fremdeles bør pålegges et ansvar for å sikre karantenefasiliteter overfor sine arbeidstakere dersom de ikke skal bo på karantenehotell.
Andre grupper enn arbeids- og oppdragstakere
Forslaget til § 5 andre ledd bokstav b er også ment å ivareta andre grupper som kommer til Norge, for eksempel personer som har fritidsbolig eller familie her, men også turister og andre besøkende. Helsedirektoratet er enig i at noen av ulempene med den gjeldende karantenehotellordningen vil falle bort, dersom man i større grad åpner for at disse gruppene selv kan organisere et egnet oppholdssted og dokumentere dette slik som det er skissert i høringsnotatet. Det er imidlertid vanskelig å vurdere de smittevernmessige konsekvensene av en slik lemping, særlig med tanke på turister som kommer til landet, og som også kan komme til å bo tett på samme måte som innreiste arbeidstakere. Vi har sett eksempler på dette blant skiturister og fisketurister.
Vi mener imidlertid at lempingene i § 5 andre ledd bokstav b kan være fornuftige for disse gruppene, forutsatt at det stilles samme krav til egnet oppholdssted som for arbeidstakere.
Forslag om at personer i samme husstand kan være sammen i innreisekarantene
Helsedirektoratet støtter forslaget om at personer i samme husstand som reiser sammen til Norge, kan være i innreisekarantene på samme oppholdssted.
Krav til egnet oppholdssted
Foreslåtte krav til egnet oppholdssted for innreisekarantene er at det skal være mulig å unngå nærkontakt med andre, det skal være enerom, med tilgang til eget toalett og eget kjøkken eller matservering. Helsedirektoratet viser til at vi i vår besvarelse av oppdrag 249 presiserte at man i tillegg til eget toalett, også må ha eget bad i karantenetiden. Det innebærer at man i tillegg til å ha tilgang til eget toalett, må ha tilgang til egen vask, egen dusj/badekar og lignende. For øvrig støtter vi forslagene.
Helsedirektoratet støtter forslaget om at arbeids- eller oppdragsgiver som sørger for oppholdssted til egne arbeids- eller oppdragstakere etter andre ledd bokstav b skal sørge for at oppholdsstedet har tilgang til TV eller internett.
Dersom departementet følger vår anbefaling om å videreføre dagens regel om at arbeidsgivere skal sørge for egnet oppholdssted for egne arbeidstakere, vil de skjerpede kravene til oppholdsstedet medføre økte kostnader for arbeidsgivere sammenlignet med departementet forslag. Kostnadsøkningen vil komme enten i form av dyrere innkvartering eller at de i større grad må benytte karantenehotellordningen. Vår vurdering er likevel at tiltaket vil være forholdsmessig, jf. departementets redegjørelse for dette i høringsnotatet, blant annet i punkt 7 om Økonomiske og administrative konsekvenser.
Til punkt 6.5 – behovet for en dispensasjonsadgang
Departementet viser til at det er kommet høringsinnspill knyttet til både behov for dispensasjon fra å gjennomføre innreisekarantene på karantenehotell, og behov for unntak fra selve karanteneplikten for personer som for eksempel ønsker å kunne besøke alvorlig syke slektninger eller delta i begravelser.
Helsedirektoratet har også fått henvendelser knyttet til behov for unntak fra innreisekarantene. Det er et spørsmål om det bør gis unntak fra karanteneplikten i situasjoner hvor sterke menneskelige hensyn gjør seg gjeldende, eller om dette kan og bør løses innenfor gjeldende regelverk. Helsedirektoratet er i gang med å vurdere dette, og vil ta dette opp med Helse- og omsorgsdepartementet.
Departementet stiller spørsmål om det er behov for en snever unntaksadgang for personer som av særlige helsemessige eller velferdsmessige årsaker ikke bør pålegges opphold på karantenehotell. Vår vurdering er at endringene som nå blir foreslått, vil gjøre det mulig å fremskaffe et oppholdssted som er mer egnet enn karantenehotell for alle personer som kommer til Norge, slik at de kan gjennomføre karantenetiden der, og ser derfor ikke at det er behov for en slik dispensasjonsadgang.
Til punkt 6.6 – forholdet til reglene om isolasjon og smittekarantene
Departementet viser til at det har vært reist spørsmål om hvordan situasjonen skal håndteres dersom personer som oppholder seg på karantenehotell blir konstatert smittet med covid-19, og skal isoleres . Departementet skriver: "Det har blant annet vært uklart om personer i karantenehotell måtte isolere seg på karantenehotellet, eller om de ville gis adgang til å forflytte seg til eget hjem eller annet egnet oppholdssted i tråd med vilkårene i § 7 første ledd andre punktum. Når det nå åpnes for at innreisekarantenen kan gjennomføres på andre egnede oppholdssteder, jf. punkt 6.3 foran, vil spørsmålet om adgang til å gjennomføre isolasjon på et annet sted bli mindre aktuelt. Helse- og omsorgsdepartementet vil vurdere om det er behov for ytterligere endringer eller presiseringer i forskriften. I covid-19-forskriften § 5 a stilles det krav om at de som skal være i smittekarantene, skal oppholde seg i eget hjem eller på annet egnet oppholdssted. Det er naturlig at kriteriet «annet egnet oppholdssted» har samme innhold etter § 5 a om smittekarantene som etter § 5 andre ledd om innreisekarantene. Helse- og omsorgsdepartementet vil i samråd med Justis- og beredskapsdepartementet vurdere om det også er behov for endringer i denne bestemmelsen."
Helsedirektoratet ønsker først å klargjøre begrepsbruken slik at det er entydig.
Helsedirektoratet mener kravene til egnet oppholdssted for karantene bør være de samme for innreisekarantene og smittekarantene.
Når det gjelder kravene til atferd for en person i isolasjon er de vesentlig strengere enn kravene som stilles til de som er i karantene. Helsedirektoratet mener at en smittet person kun helt unntaksvis bør få flytte fra et sted til et annet. Det kan da skje i ambulanse hvor personalet bruker personlig smittevernutstyr eller dersom pasienten er i god form, med egen bil uten passasjerer over kun korte avstander. Formålet med flyttingen må etter vår vurdering kun være å komme til et smittevernfaglig mer egnet sted for isolasjon.
Helen Brandstorp e.f.