Jeg har i dag lest gjennom høringsdokumentet fra myndighetene, og sammen med inntrykket fra gårsdagens pressekonferanse med regjeringen, vil jeg hevde at myndighetene fortsatt er betenkelig lite opptatt av den gruppen private som i dette tilfellet er "uheldige" nok til å ha sin nærmeste familie i våre nordiske naboland. Her er det helt sikkert mange ulike familiesituasjoner og forhold - jeg velger å bruke min egen situasjon som illustrasjon av problemkomplekset:
Jeg har selv vært gift med en finsk dame i mange år. Pga. mindreårige barn i to land den gang vi møttes, valgte vi likevel å fortsette som "særboere", og har pendlet mellom Finland og Norge i en årrekke. I praksis deler vi dermed bolig i to land. Men i disse coronatider, rammes vi nå av at vi ikke på papiret eier bolig i det andre landet, samt naturlig nok har folkeregisteradresse i våre respektive land.
Det som kom frem på pressekonferansen igår, er så vidt jeg forstår, at regjeringen nå tillater innreise for personer som leier i Norge, samt personer som kan være isolert på "egnet oppholdssted" i karantenetiden. MEN: Dette er i praksis INGEN lettelse for de av oss med nærmeste familie bosatt i f.eks. de nordiske land. Disse kan ikke reise hjem til sin mann/ kone/ kjæreste/ foreldre og ha karantenen der, men må som før, være isolert i 10 dager først. Dermed forbyr Regjeringen i praksis fortsatt familie- og kjærestebesøk i Norge på ubestemt tid, unntatt for de som har tenkt å være her i lengre tid, og dermed har tid til å "ofre" 10 dager i ene-karantene først. Det forundrer meg også at selv nordiske land med ganske lik smitte, kan ha helt ulike regler: Som gift kan jeg reise til min kone i Finland, og være i karantene hos henne. Denne veien er det umulig, og hun har dermed i praksis innreiseforbud til sin 2. bolig her (som vi tydeligvis har vært så dumme å ikke føre delvis på henne i eiendomsregisteret)... Men regjeringen har jo fått inn sin billige utenlandske arbeidskraft - da er det tydeligvis ikke så viktig at man tvangsskiller nære familiemedlemmer på ubestemt tid! Siden vi har mulighet for hjemmekontor, og kan reise én vei, kan vi "overleve", men for mange andre par betyr disse restriksjonene i praksis pålagt adskillelse på ubestemt tid, med de følger det kan få for psykisk helse og familieproblemer.
Jeg reagerer på at høringsdokumentet ikke vektlegger hensynet til familiære forhold og privatlivet, og nesten utelukkende dreier seg om reisende i arbeidsforhold som jo utgjør hovedproblemet for importsmitten. Likefullt er det nå de med delte familier som sitter igjen med hovedproblemet. Jeg mener reglene burde inneholde en mulighet for at vi som par kunne forplikte oss til å ha karantene begge to i hjemmet hvis hun kommer til Norge. Selv en tilfeldig utlending som eier en hytte i Norge, helt uten familiær tilknytning, har nå bedre rettigheter enn norske statsborgere som er "uheldige" nok til å ha en ektefelle/delt familie fra et naboland!
Jeg har selv vært gift med en finsk dame i mange år. Pga. mindreårige barn i to land den gang vi møttes, valgte vi likevel å fortsette som "særboere", og har pendlet mellom Finland og Norge i en årrekke. I praksis deler vi dermed bolig i to land. Men i disse coronatider, rammes vi nå av at vi ikke på papiret eier bolig i det andre landet, samt naturlig nok har folkeregisteradresse i våre respektive land.
Det som kom frem på pressekonferansen igår, er så vidt jeg forstår, at regjeringen nå tillater innreise for personer som leier i Norge, samt personer som kan være isolert på "egnet oppholdssted" i karantenetiden. MEN: Dette er i praksis INGEN lettelse for de av oss med nærmeste familie bosatt i f.eks. de nordiske land. Disse kan ikke reise hjem til sin mann/ kone/ kjæreste/ foreldre og ha karantenen der, men må som før, være isolert i 10 dager først. Dermed forbyr Regjeringen i praksis fortsatt familie- og kjærestebesøk i Norge på ubestemt tid, unntatt for de som har tenkt å være her i lengre tid, og dermed har tid til å "ofre" 10 dager i ene-karantene først. Det forundrer meg også at selv nordiske land med ganske lik smitte, kan ha helt ulike regler: Som gift kan jeg reise til min kone i Finland, og være i karantene hos henne. Denne veien er det umulig, og hun har dermed i praksis innreiseforbud til sin 2. bolig her (som vi tydeligvis har vært så dumme å ikke føre delvis på henne i eiendomsregisteret)... Men regjeringen har jo fått inn sin billige utenlandske arbeidskraft - da er det tydeligvis ikke så viktig at man tvangsskiller nære familiemedlemmer på ubestemt tid! Siden vi har mulighet for hjemmekontor, og kan reise én vei, kan vi "overleve", men for mange andre par betyr disse restriksjonene i praksis pålagt adskillelse på ubestemt tid, med de følger det kan få for psykisk helse og familieproblemer.
Jeg reagerer på at høringsdokumentet ikke vektlegger hensynet til familiære forhold og privatlivet, og nesten utelukkende dreier seg om reisende i arbeidsforhold som jo utgjør hovedproblemet for importsmitten. Likefullt er det nå de med delte familier som sitter igjen med hovedproblemet. Jeg mener reglene burde inneholde en mulighet for at vi som par kunne forplikte oss til å ha karantene begge to i hjemmet hvis hun kommer til Norge. Selv en tilfeldig utlending som eier en hytte i Norge, helt uten familiær tilknytning, har nå bedre rettigheter enn norske statsborgere som er "uheldige" nok til å ha en ektefelle/delt familie fra et naboland!